Retningslinjer for private granskinger
Forord
Advokatforeningens retningslinjer for private granskinger ble vedtatt av foreningens hovedstyre 4. mars 2011. Bakgrunnen for å utarbeide retningslinjene var at omfanget av private granskinger hadde vært sterkt økende. Det var derfor et behov for veiledende regler eller normer som kunne ivareta grunnleggende rettssikkerhetshensyn og saksbehandlingsprinsipper for granskingsarbeidet. Siden vedtakelsen har retningslinjene i stor grad blitt tatt i bruk av bransjen og har bidratt til en ytterligere profesjonalisering av private granskinger.
Advokatforeningen avholdt den 12. september 2019 et seminar om gransking der det kom frem at det var skjedd en utvikling av granskingsarbeidet som tilsa at det var behov for en revisjon av retningslinjene for private granskinger.
Advokatforeningen nedsatte derfor høsten 2019 et utvalg for å gjennomgå erfaringer med dagens retningslinjer og foreslå endringer tilpasset utviklingen.
Utvalget har bestått av følgende medlemmer:
- Advokat Anne Helsingeng (leder)
- Advokat Preben Haugmoen Mo
- Advokat Georg Abusdal Engebretsen
- Advokat Kristian Brandt
- Advokat Thomas Steen Brandi
Samtlige medlemmer har bred erfaring fra granskingsprosesser, både som granskere og representanter for berørte parter, varslere med flere.
Sekretær for utvalget har vært advokatfullmektigene Armin Khoshnewiszadeh, Ida Solberg Thommessen og Elisa Bogaard Vangen i Advokatforeningen.
Et forslag til nye retningslinjer ble sendt på høring mars 2022. Vi mottok høringssvar fra Justisdepartementet, Arbeidstilsynet, Oslo statsadvokatembeter, NHO, LO, KS, Justisforbundet, Advokatfirmaet Elden, Advokatfirmaet Wikborg Rein, Advokatfirmaet Ræder, Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell, Advokatfirmaet SANDS, Advokatfirmaet Homble Olsby, BDO Advokater, advokat Erling Grimstad, professor emeritus Petter Gottschalk, og et samlet høringssvar fra forsker Bitten Nordrik, forsker Tereza Østbø Kuldova, advokat Rolf Bech-Sørensen, advokat Birthe M. Eriksen og advokat Christian Sturla Svensen. Utvalgsleder har også hatt møte med advokat Hans Henrik Klouman, Pål Wien Espen og advokat Cato Schiøtz sammen med Advokatforeningens generalsekretær.
Vi retter en takk til advokat Cato Schiøtz som sammen med advokat Anne Helsingeng og advokat Preben Haugmoen Mo utarbeidet første utgave av retningslinjene.
Del I – Generelt
Regler for god advokatskikk
Disse retningslinjene gjelder advokaters arbeid med granskinger og er vedtatt av Advokatforeningen. Retningslinjene for private granskinger forutsettes lagt til grunn i granskingsoppdrag som medlemmer av Advokatforeningen påtar seg og må ses på som et supplement av Regler for god advokatskikk («RGA»).
Når en advokat eller et advokatfirma påtar seg et granskingsoppdrag vil dette være en særskilt type advokatoppdrag. RGA vil derfor gjelde. RGA skal blant annet sikre at advokatvirksomheten utføres etter etiske prinsipper, at advokater opptrer saklig og korrekt og at advokaten ikke gir råd som advokaten forstår kan innebære risiko for krenkelse av noens menneskerettigheter. Videre sikrer reglene at advokaten skal være uavhengig av klienten.
Granskingsoppdrag avviker fra ordinære advokatoppdrag ved at granskerne skal ha en særlig uavhengig rolle. Granskerne innehar ikke en tradisjonell klientrepresentasjonsrolle som oppdragsgivers rådgiver og talsmann. Oppdraget er definert av mandatet og oppdragsgiver kan ikke instruere granskerne verken om prosedyre, premisser eller konklusjoner.
Granskinger er innbyrdes svært ulike. Retningslinjene er derfor av generell og overordnet karakter. Målsetningen med retningslinjene er sammen med RGA å etablere regler og rutiner som er normgivende og med det etablere «prinsipper for god granskingsskikk».
Retningslinjene anvendes uavhengig av om granskingen foretas av en enkeltperson, et firma eller et særskilt nedsatt utvalg. For å få en språklig forenkling har vi i de reviderte retningslinjene likevel valgt å erstatte begrepet «granskingsutvalg» med «granskerne» eller «granskere».
Andre enn advokater
Retningslinjene gjelder i utgangspunktet for advokaters arbeid med granskinger. Retningslinjene bygger på grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, og bør derfor også anvendes i private granskinger som foretas av representanter for andre yrkesgrupper. En slik etterlevelse vil kunne bidra til å sikre en forsvarlig og god gjennomføring av granskinger.
Nærmere om gransking
Retningslinjene er skrevet for å gi veiledning i granskingsprosesser, slik at grunnleggende rettssikkerhetshensyn og saksbehandlingsprinsipper blir ivaretatt.
Granskingsbegrepet er ikke entydig, men kjennetegnes ved at det foretas en undersøkelse hvor formålet som regel vil være å avklare og analysere faktiske forhold kombinert med en rettslig vurdering av hendelsesforløpet. Granskingsoppdrag kan også omfatte analyse av årsaksforhold og anbefalinger om tiltak. Granskingsbegrepet, slik det er benyttet i retningslinjene, omfatter ikke såkalte faktaundersøkelser som metode, som utelukkende har til formål å samle inn og systematisere informasjon.
Det avgjørende er ikke om arbeidet kalles en gransking eller ikke. Det avgjørende er arbeidets karakter. Retningslinjene kan derfor komme til anvendelse selv om arbeidet er gitt andre betegnelser, som for eksempel undersøkelse, evaluering, revisjon eller lignende.
Temaene for granskinger har et vidt spenn, alt fra undersøkelse av arbeidsmiljø til mistanke om regelbrudd eller økonomisk kriminalitet. Enkelte granskinger har stor offentlig interesse, mens andre gjelder avgrensede forhold eller en begrenset personkrets der undersøkelsen ligger nært opp mot ordinær advokatvirksomhet. Private granskinger er således innbyrdes svært ulike.
Gransking er i alle tilfeller en undersøkelsesform som er krevende for alle som på ulike måter blir involvert. Dette gjelder særlig berørte, men kan også gjelde virksomheten som sådan, ledelsen, ansatte, vitner og varslere. Dette innebærer et stort ansvar både for de som iverksetter og de som gjennomfører granskinger. Granskerne skal sikre at granskingsprosessen blir gjennomført forsvarlig og at kravet til rettferdig prosess, kontradiksjon og privatliv blir ivaretatt.
For de berørte kan en granskingsrapport oppleves å ha like stor betydning som en dom eller en arbeidsgivers beslutning om arbeidsrettslige sanksjoner. Det er viktig at granskerne søker å ivareta grunnleggende rettssikkerhetskrav for berørte gjennom hele granskingsprosessen. Desto mer kritikkverdige eller alvorlige anklager som undersøkes, desto større plass bør hensynet til rettssikkerhet og privatliv få.
Granskere må også være seg bevisste at tilgangen til bevis og informasjon kan være begrenset i granskingsoppdrag. Det er også en risiko for ensidig informasjonsflyt. Granskerne bør også ta hensyn til at menneskelige feil forekommer og passe på at vurderingene ikke blir uforholdsmessig strenge.
Granskingen skal gjennomføres på en måte som ikke innebærer en krenkelse av noens menneskerettigheter eller en betydelig risiko for dette, se RGA punkt 1.4. Granskingen skal derfor på et hvert trinn av prosessen ta hensyn til følgende elementer:
- Prosessen skal være rettferdig og skal gjennomføres innen rimelig tid
- Prosessen skal ta hensyn til rettssikkerhet og forutberegnelighet
- Uskyldspresumsjonen
- Berørte skal gjøres kjent med anklagene mot seg
- Berørte skal gis anledning til å uttale seg og forsvare seg gjennom verifisering og kontradiksjon
- Berørte skal gis vern mot selvinkriminering
- Berørte kan la seg representere av advokat eller annen rådgiver
Prinsippene skal ligge til grunn for de vurderinger granskerne gjør under hele granskingen, også ved sluttføringen av rapporten. Prinsippene skal også vektlegges i vurderingen av hvordan granskerne formulerer sine konklusjoner.
Kontradiksjon
Et av de mest sentrale rettssikkerhetsprinsippene som må ivaretas under en gransking er retten til kontradiksjon. Kontradiksjonsprinsippet bygger ikke bare på egenverdien i at en part blir hørt, men også på at kontradiksjon gir granskerne en mer fullstendig opplysning av saken og derigjennom et bedre grunnlag for sine konklusjoner.
Granskerne må påse at granskingen konsentrerer seg om de forhold som er gjenstand for gransking, og ta behørig hensyn til enkeltpersoners rett til privatliv. Dette betyr imidlertid ikke at granskerne skal avstå fra å stille krevende spørsmål til enkeltpersoner eller forelegge enkeltpersoner kompromitterende dokumentasjon, så lenge dette er relevant for granskingen.
Konkrete saksbehandlingsregler for den enkelte gransking
I tilknytning til gjennomføringen av hver enkelt gransking, bør det fastsettes konkrete saksbehandlingsregler som tilpasses granskingens art.
Desto mere kritikkverdige eller alvorlige anklager som undersøkes, jo mer sentral plass må ivaretakelse av hensynet til en åpen og rettferdig prosess ha som ivaretar kontradiksjonsprinsippet. Granskerne må velge den fremgangsmåte som til enhver tid gir best mulig rettssikkerhet for berørte, innenfor rammen av granskingen og forholdene ellers. I dette ligger et ansvar for granskerne, ved aksept av oppdraget, for å påse at de har en tilstrekkelig forankring hos oppdragsgiver til å ivareta disse prinsippene, slik at disse ikke begrenses av hensynet til taushetsplikt eller andre instrukser fra oppdragsgiver. Hvis det ikke er mulig for granskerne å få aksept for dette, og det heller ikke foreligger saklig grunn for valg av annen fremgangsmåte, skal granskerne i ytterste fall ikke påta seg oppdraget. Tilsvarende gjelder hvis granskerne ser at gransking er klart formålsløs eller lite tjenlig.
Vern mot selvinkriminering
I forbindelse med granskinger må det tas tilbørlig hensyn til at opplysninger innhentet i en gransking kan bli benyttet i ulike etterfølgende prosesser, slik som i en politietterforskning av mulige straffbare forhold. I en granskingsprosess er det derfor viktig at granskerne har et bevisst forhold til selvinkrimineringsvernets betydning. Selvinkrimineringsvernets rekkevidde vil også avhenge av karakteren av mulige lovbrudd, herunder om det er straffsanksjonerte lovbrudd eller forvaltningsmessige/administrative sanksjoner. Det kan være utfordrende for granskerne å vite hvilke sanksjoner som kan komme til anvendelse som følge av den granskingen som gjennomføres. Utvalget anbefaler at granskerne opplyser om selvinkrimineringsvernet til personer som det innhentes opplysninger fra.
Straffansvar
Det er grunn til å understreke at granskerne skal søke å unngå å plassere ansvar for mulige straffbare handlinger. Granskerne må ta høyde for at feil kan begås, og at det kan rettes kritikk mot handlinger eller unnlatelser, uten at det innebærer rettslig ansvar.
Kilder
I NOU 2009: 9 Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner og professor dr. juris Johan Giertsen bok «Gransking» er offentlige granskinger nærmere omtalt. Private granskinger skiller seg fra offentlige undersøkelseskommisjoner, men for videre studier om private granskinger er disse kildene likevel relevante, da de rettssikkerhetsspørsmål som oppstår i offentlige granskinger ofte er parallelle i private granskinger.