Retningslinjer for private granskninger del II

Gransking bør bare besluttes gjennomført når dette fremstår som det mest hensiktsmessige tiltaket.

Oppdragsgiver fastsetter mandatet for granskingen og rammene for granskernes arbeid.

Ved oppstarten av granskingen bør det settes en realistisk dato for når granskingen skal sluttføres. Granskerne må gis tilstrekkelig tid slik at granskingen kan gjennomføres på en forsvarlig måte, herunder at alle berørtes interesser blir ivaretatt. Hvis det er nødvendig for granskingens resultat og kvalitet, må granskerne be om forlengelse av granskingsperioden.              

Fastsettelsen av hvordan granskerne skal godtgjøres, må avklares på forhånd. Godtgjøring bør normalt skje på bakgrunn av en avtalt timepris.

De som påtar seg et granskingsoppdrag, må samlet sett ha den nødvendige kompetanse til å utføre granskingen.

Granskerne skal være uavhengige og upartiske. Det må ikke foreligge omstendigheter som sår tvil om granskernes evne til å utføre arbeidet på en tilstrekkelig uavhengig måte. Dette gjelder i relasjon til oppdragsgiver, saksforhold og den eller de som antas å være berørte.

Granskerne kan trekke seg fra oppdraget hvis det foreligger saklig grunn.

Granskerne bør ved oppstart av granskingen utarbeide saksbehandlingsregler for sitt arbeid, herunder om informasjonsinnhenting og berørtes rettigheter.

Granskerne bør forelegge saksbehandlingsreglene for oppdragsgiveren og hensynta innspill så langt dette er forenelig med kravet til uavhengighet.

Granskerne skal innhente de opplysninger som anses nødvendige for en forsvarlig opplysning av saken.

Oppdragsgiver skal gi granskerne all informasjon som er relevant for granskingen. Oppdragsgiver skal medvirke til at tredjepart overleverer relevant informasjon til granskerne.

Opptak av forklaringer må gjennomføres på en forsvarlig måte, og det må tas tilstrekkelig hensyn til den som forklarer seg.

Granskerne skal gjøre rede for hvilke bevis og regler om bevisvurdering og bevisbyrde som er lagt til grunn.

Oppdragsgiver bør normalt ikke få tilgang til referater, lydfiler o.l. opptatt eller utarbeidet av granskerne.

Oppdragsgiver kan gis tilgang til annen dokumentasjon granskingsrapporten bygger på så lenge dette er ubetenkelig.

Granskernes interne notater og arbeidsdokumenter kan ikke kreves fremlagt.

Den berørte er den som får sitt forhold undersøkt av granskerne.

Disse retningslinjene bruker «berørte» som betegnelse på den som bør gis rettigheter til innsyn og kontradiksjon i en gransking. Betegnelsen innebærer at granskingen og utfallet av denne må ha betydning for den enkeltes situasjon.

Hvem som i det konkrete tilfellet er berørt eller ikke, må avgjøres ved en konkret vurdering, hvor det blant annet må tas hensyn til nærhet til temaet for granskingen og hvilket utfall eller konsekvenser granskingen kan få. Personer hvis rettighetsforhold berøres, omfattes av begrepet. Personer som kan få negativ omtale som følge av granskingen, vil også etter omstendighetene kunne anses som berørte. Personer som utelukkende avgir forklaring som vitner, vil ikke omfattes av begrepet.

Det er viktig at man ved oppstarten av arbeidet har et bevisst forhold til hvem som er «berørte», og at det redegjøres for dette i forkant av granskingen. På dette tidspunkt kan det kan imidlertid være vanskelig å uttømmende forutse hvem som kan være berørte. Granskerne må også løpende vurdere hvem som omfattes av begrepet, herunder hensynta at statusen til den enkelte kan endres underveis.

Berørte skal informeres om hva de er anklaget for og granskernes mandat. Berørte skal ha anledning til å uttale seg om opplysninger granskerne vurderer å legge til grunn. Dette bør skje i rimelig tid før granskingsrapporten avgis. Det skal vurderes om en berørt skal forelegges granskernes rettslige vurdering av det faktum som legges til grunn for vedkommende (subsumsjonen), før endelig rapport gis til oppdragsgiver

Berørte skal orienteres om utfallet av granskingen for deres del, før rapporten avgis eller umiddelbart etter at rapporten er avgitt. Dette kan helt unntaksvis unnlates hvis viktige hensyn taler imot.

Granskerne har taushetsplikt med hensyn til hva som kommer frem under granskingen.

Taushetsplikten gjelder også etter at granskingen er avsluttet.

Granskerne må sørge for at arbeidet med granskingen skjer i henhold til de regler som følger av personvernlovgivningen.

En granskingsrapport skal besvare mandatet. Granskingsrapporten bør inneholde en beskrivelse av saksforholdet granskerne er bedt om å utrede, samt granskernes vurdering av dette saksforholdet i tråd med mandatet. Granskingsrapporten skal omfatte en beskrivelse av metodikken som er benyttet ved gjennomføringen av granskingen.

Granskingsoppdraget avsluttes normalt ved overlevering av en rapport.

Disse retningslinjene for private granskinger er vedtatt av Advokatforeningens hovedstyre og trer i kraft fra det tidspunkt hovedstyret bestemmer.

Disse retningslinjene for private granskinger kan kun endres ved vedtak av Advokatforeningens hovedstyre.