Domstolenes prøving av Advokatnemndas disiplinæravgjørelser

Domstolenes prøvingsadgang

Domstolsprøving av gyldigheten av vedtak fattet av Advokatnemnda er regulert i advokatloven § 65. I bestemmelsens annet ledd er det lagt til grunn at søksmål om gyldigheten av et vedtak fattet av nemnda må reises innen seks måneder etter at vedtaket er meddelt partene.

Videre er det i bestemmelsens første ledd listet opp de typer vedtak hvor retten kan prøve alle sider av saken. I forarbeidene til advokatloven er det lagt til grunn at første ledd gir en uttømmende oppramsing av vedtak hvor domstolene skal ha adgang til å prøve alle sider av saken, også hensiktsmessighetsskjønnet, se Prop.214 L (2020-2021) merknad til § 65.

Disiplinærvedtak er ikke inkludert i listen over de vedtak hvor retten kan prøve alle sider av saken. Det fremgår av forarbeidene at disiplinærvedtak skiller seg fra de øvrige vedtakene Advokatnemnda treffer, ved at de bygger på anvendelsen av yrkesetiske regler, se Prop.214 L (2020-2021) punkt 21.4.3.10. 

Det er i rettspraksis tilknyttet den tidligere Disiplinærnemnden lagt til grunn at domstolenes adgang til å prøve disiplinæravgjørelser er som for andre forvaltningsvedtak. Dette er blant annet lagt til grunn i Rt. 2010 s. 224, hvor Høyesterett har vist til at domstolene kan prøve om det foreligger saksbehandlingsfeil, om det er lagt korrekt faktum til grunn, og om rettsanvendelsen er korrekt. Videre kan rent skjønnsmessige vurderinger og avgjørelser settes til side om det foreligger myndighetsmisbruk i form av kvalifisert urimelighet, vilkårlighet eller usaklig forskjellsbehandling. Høyesterett har for øvrig uttalt at det kan være rom for en viss tilbakeholdenhet fra domstolenes side i forhold til avgjørelser av et slikt bredt sammensatt disiplinærorgan, men det er ikke tvilsomt at det er tale om et rettsanvendelsesskjønn som kan prøves av domstolene.Lagmannsretten har i forlengelsen av dette, i dom inntatt i LB-2021-17661, stilt spørsmål om det ikke også er rom for å vise noe tilbakeholdenhet med å konstatere brudd på Regler for god advokatskikk, og i stedet konstatere ugyldighet, der det foreligger vesentlige feil ved Disiplinærnemndens saksbehandling eller vurdering. Dette måtte eventuelt være aktuelt i tilfeller der det foreligger vesentlige saksbehandlingsfeil, der rettsanvendelsen er basert på sentrale faktiske omstendigheter som retten ikke finner bevist, eller der nemnden har lagt til grunn en generell lovforståelse som retten ikke slutter seg til. Eventuelt kunne det være aktuelt der nemndens rettsanvendelsesskjønn er utslag av myndighetsmisbruk, for eksempel ved at nemnden positivt har vektlagt usaklige eller utenforliggende hensyn i sin begrunnelse.

Ved spørsmålet om det er lagt til grunn riktig faktum, har Høyesterett i Rt. 2010 s. 224 vist til at domstolene må bygge på de opplysninger og den dokumentasjon som var fremlagt for Disiplinærnemnden. Det ville redusere effektiviteten i disiplinærsystemet om ikke domstolene måtte bygge på samme faktum som nemnden. Lagmannsretten har bemerket i LB-2021-17661 at grunnlaget for prøvingen derved er noe mer begrenset enn ved gyldighetsprøving av forvaltningsvedtak i sin alminnelighet, der domstolene også kan bygge på nye bevis som kaster lys over den faktiske situasjonen på vedtakstidspunktet. 

Departementet har i forarbeidene til advokatloven lagt til grunn at domstolene fortsatt bør være tilbakeholdne med å overprøve den konkrete skjønnsutøvelsen knyttet til de yrkesetiske reglene, det vil si spørsmål som beror på Advokatnemndas særlige kompetanse. Det er videre foreslått å videreføre prinsippet som er lagt til grunn i rettspraksis om at domstolene må bygge på de opplysningene og den dokumentasjonen som var lagt frem for nemnda, se Prop.214 L (2020-2021) punkt 21.4.3.10.

Skyldkrav

Når en advokat opptrer på egenhånd, gjelder det et objektivt skyldkrav. Dette er blant annet lagt til grunn i LB-2008-081819, hvor lagmannsretten bemerket at det ikke er noe vilkår at den kritikkverdige oppførselen er utslag av culpøs eller uaktsom opptreden. Lagmannsretten la til grunn et objektivt ansvar og uttalte at det dreier seg om en vurdering av etiske regler der det er tilstrekkelig at disiplinærmyndigheten tar stilling til om det foreligger brudd på reglene eller ikke. Avgjørelsen innebærer en objektiv korreksjon av en advokats opptreden, og tar stilling til om selve handlemåten er kritikkverdig.

Beviskrav

Domstolene har konkludert med at det på generelt grunnlag ikke er grunn til å fravike overvektsprinsippet når det skal tas stilling til om en advokat har opptrådt i strid med god advokatskikk. Høyesterett uttalte i Rt. 2010 s. 224 at «et generelt krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt, ville undergrave disiplinærsystemet som sådant.» Det samme ble lagt til grunn av lagmannsretten i LB-2008-081819.

Høyesterett utelukker imidlertid ikke at det etter omstendighetene kan være aktuelt å operere med kvalifisert sannsynlighetsovervekt, men at det i så fall må gjelde langt alvorligere forhold enn det som gjaldt den aktuelle saken.

Advokatens rådgivningsplikt

Domstolene har lagt til grunn at advokater har en rådgivningsplikt når det gjelder sakens prosedabilitet. I RG-2011-42 fant lagmannsretten at denne plikten måtte omfatte både nærmere redegjørelse av de argumenter som tilsa at saken var prosedabel, og en redegjørelse for de argumenter som kunne medføre at klienten ikke vant frem og som eventuelt kunne medføre et økonomisk ansvar for saksomkostningene. Lagmannsretten uttalte videre at rådgivningens omfang både i tid og kompleksitet må antas å variere en god del ut fra sakens art, de konkrete parters forutsetninger og øvrige situasjon. Lagmannsretten påpekte at rådgivningen skal gi grunnlag for klientens egne valg, og en ren anbefaling av søksmål ikke er tilstrekkelig. Høyesterett har ellers uttalt at det ikke en gang er tilstrekkelig at rådene er gitt skriftlig, da en advokat etter omstendighetene vil kunne ha plikt til å forsikre seg om at klienten har forstått de råd som er gitt, se Rt. 2010 s. 224.

Sakens opplysning

Etter advokatforskriften § 48 annet ledd skal Advokatnemnda gi partene anledning til å opplyse saken og imøtegå hverandres anførsler. Videre følger det av advokatloven § 57 femte ledd at partene skal gi de nødvendige opplysningene for nemndas behandling av saken. I rettspraksis tilknyttet den tidligere Disiplinærnemnden er det lagt til grunn at dersom spørsmålet ikke er påberopt for nemnden, har nemnden ikke plikt til å ta opp spørsmålet av eget tiltak, se LB-2009-85180. 

Departementet har i forarbeidene til advokatloven vist til at Advokatnemnda i disiplinærsaker selv skal avgjøre i hvilken utstrekning det er påkrevet med saksforberedelse, slik Disiplinærnemnden tidligere har gjort, og at nemnda skal bygge sin avgjørelse på de opplysningene partene har fremskaffet, se Prop.214 L (2020-2021) punkt 21.4.3.4.

Disposisjonsprinsippet

At partene har et selvstendig ansvar for sakens opplysning henger naturlig sammen med disposisjonsprinsippet, som innebærer at Advokatnemnda bare kan vurdere om det foreligger brudd på Regler for god advokatskikk på grunnlag av forhold som er påklaget til nemnda. For så vidt gjelder den tidligere Disiplinærnemnden, er dette blant annet lagt til grunn i LB-2021-17661. Lagmannsretten har i denne sammenheng vist til at nemnden ikke kan ta opp spørsmålet om brudd på reglene og meddele disiplinærreaksjoner av eget tiltak. Det samme kommer til uttrykk i forarbeidene til advokatloven, hvor det er vist til at Advokatnemnda som disiplinærorgan først trer i funksjon etter at det foreligger en klage mot advokaten, se Prop.214 L (2020-2021) punkt 21.4.3.4.

Disposisjonsprinsippet begrenser likevel bare hvilke faktiske omstendigheter et vedtak om disiplinærkritikk kan bygge på. Den rettslige vurderingen av hvilke bestemmelser i Regler for god advokatskikk som er overtrådt, kan Advokatnemnda fritt vurdere.

Praksis fra Advokatnemnda

Ved tolkingen av det nærmere innholdet i Regler for god advokatskikk, vil praksis fra Advokatnemnda normalt være en rettskilde av vekt. Særlig vil dette være tilfelle dersom en står overfor en rimelig konsistent praksis av noe omfang og over noe tid. Dette er lagt til grunn i rettspraksis for så vidt gjelder den tidligere Disiplinærnemnden, jf. Rt. 2010 s. 224 og LB-2021-17661, og er for øvrig lagt til grunn i forarbeidene til advokatloven, se Prop.214 L (2020-2021) punkt 21.4.3.10.