Tilbakekall av advokatbevilling

Advokatbevillingsnemnden kan etter domstolloven § 230 tilbakekalle en advokatbevilling dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Bestemmelsen er fakultativ, jf. ordet «kan». Det innebærer at selv om vilkårene for å tilbakekalle en bevilling er til stede, er det opp til Advokatbevillingsnemnden om kompetansen skal benyttes. Etter bestemmelsens annet ledd har domstolene full prøvingsadgang, herunder kan domstolene prøve den skjønnsmessige siden av et eventuelt vedtak.

Bestemmelsens første ledd nr. 1 – 5 er alternative vilkår for tilbakekall. Den alvorligste grunnen for tilbakekall anses å være nr. 1, mens nr. 2 – 5 omhandler overtredelse av spesifikke plikter. Terskelen for tilbakekall etter nr. 1 er i seg selv høy, og for øvrig høyere enn terskelen for overtredelse av nr. 2 – 5, jf. Rt. 2006 s. 1435.

Det følger av rettspraksis at advokaten har krav på å få uttale seg om klager og innberetninger som foreligger. Videre følger det av rettspraksis at det som er avgjørende for om grunnlaget for tilbakekall er til stede, er forholdene på tidspunktet for tilbakekall.

Vurderingstemaet i forbindelse med spørsmålet om domstolloven § 230 første ledd nr. 1 kommer til anvendelse er om advokaten har utvist en opptreden som representerer et vesentlig avvik fra akseptabel advokatatferd, jf. LB-2007-1582.

I LE-1998-535 uttalte lagmannsretten at det i forhold til domstolloven § 230 første ledd nr. 1 og tillitsalternativet ikke er avgjørende hvorvidt det kan bevises at advokaten faktisk har tapt tillit, men at tilliten må anses tapt hvis advokaten har overskredet en norm for akseptabel handling. I dommen la lagmannsretten til grunn at det etter rettens skjønn må være tale om vesentlig avvik fra akseptabel opptreden fra advokatens side før det kan sies å føre til tap av tillit etter domstolloven § 230 første ledd nr. 1. Videre uttalte lagmannsretten at «slingringsmonnet for hva som er akseptable handlinger og hvilken grad av uaktsomhet som må kunne tåles, er meget lite. Det er således det sterke behov for tillit som medfører at det skal lite til før tillitten må anses tapt.»

Når det gjelder den skjønnsmessige vurderingen av hvorvidt en advokatbevilling skal tilbakekalles etter domstolloven § 230 første ledd nr. 1 viser rettspraksis at følgende momenter kan ha betydning for vurderingen:

• Om det finnes andre adekvate reaksjoner
• Om det foreligger uheldig og til dels feilaktig ekstern rådgivning som har innvirket på advokatens handlinger
• Gjentatte overtredelser
• Evne og vilje til forbedring
• Om det foreligger tidligere reaksjoner, herunder kritikk, irettesettelse eller advarsel
• Omfanget av overtredelsen
• Handlingens art
• Handlingens grovhet
• Ved tillitstap – tillitstapets størrelse
• Hvilke konsekvenser et tilbakekall har for advokaten
• Lav moral og dårlig dømmekraft – kan vitne om uskikkethet
• Hensynet til den allmenne tillit
• Tidsperspektiv – om det er lang tid siden overtredelsene fant sted
• Tidsperspektivet – om overtredelsene har foregått over en lengre tidsperiode
• Generell uorden

Når det gjelder tilbakekall av advokatbevilling etter domstolloven § 230 første ledd nr. 2 – 5 vises det til Høyesteretts uttalelser i Rt. 2006 s. 1435: «For tilbakekall etter nr. 2 og 3, er fristovertredelsene i seg selv som utgangspunkt tilstrekkelig for at lovens krav er oppfylt.»

Det følger av rettspraksis at hensynet til klientene, om advokaten har fått flere sjanser til å rette forholdene/overtredelsene, vedtakets konsekvenser for advokaten, allmennhetens tillit og menneskelige grunner vil være momenter av betydning for den skjønnsmessige vurderingen etter domstolloven § 230 første ledd nr. 2 – 5. I tillegg vil også de momenter som er nevnt i relasjon til domstolloven § 230 første ledd nr. 1 ha betydning for vurderingen.