Fastpris for advokatoppdrag, uttalelse av 30. juni 2006

Utvalget uttalte om det første spørsmålet at utgangspunktet her som ellers er partenes avtalefrihet. Det er ingen begrensninger i adgangen til å avtale fastpris for oppdraget. Selv om fastpris som regel er mest egnet for mindre oppdrag med klart avgrenset arbeidsomfang, er det ikke noe i veien for å avtale fastpris også for mer omfattende og sammensatte oppdrag. I praksis er det en tendens til at fastpris avtales i økende grad også når det gjelder mer omfattende oppdrag. Det blir da særlig viktig at man er nøye med å beskrive det innhold oppdraget skal ha. Det er selvfølgelig heller ingenting i veien for å avtale fastpris for deler av et oppdrag, selv om oppdraget for øvrig faktureres med utgangspunkt i medgått tid.

Om det andre spørsmålet uttalte utvalget at dersom oppdraget får et annet innhold enn det partene har avtalt, er det klart at avtalen om fastpris ikke kan fastholdes. Partene har for eksempel avtalt at advokaten skal ha en bestemt sum for å gjennomføre en hovedforhandling i første instans, men så blir saken forlikt under saksforberedelsen. Det følger da allerede av avtalerettslige prinsipper at den avtalte fastprisen ikke kan opprettholdes. Hvis klienten endrer oppdragets innhold ved å bestemme at saken skal avsluttes med forlik i stedet for å bli prosedert for retten, er det i samsvar med vanlig kontraktspraksis at den avtalte prisen justeres slik at det blir i samsvar med det utførte arbeidet. Tilsvarende kan klienten heller ikke fastholde den avtalte fastprisen hvis oppdragets innhold endres av klienten, slik at den blir mer omfattende enn opprinnelig avtalt.

I tillegg til alminnelig avtalerettslige prinsipper, må advokatens salærkrav vurderes på bakgrunn av bestemmelsen i Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1, hvor det er fastsatt at salæret «skal stå i rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten». Ved denne rimelighetsvurderingen må det kunne tas hensyn til at det er inngått avtale om fastpris, med andre ord at det skal være et visst slingringsmonn. Advokaten har ved avtalen påtatt seg en risiko ved å ikke få betalt hvis arbeidet blir mer omfattende enn han hadde forutsatt. Til gjengjeld må det være advokatens gevinst hvis advokaten lykkes i å redusere tidsforbruket på grunn av godt og effektivt advokatarbeid. Blir tidsforbruket redusert på grunn av andre forhold, og er reduksjonen vesentlig, vil det kunne stille seg annerledes. Det avtalte salæret vil da lett fremstå som urimelig i forhold til det utførte arbeidet.