Honorar for formidling av klienter til advokater via et call-senter for rettshjelp, uttalelse av 2. mars 2004

Problemstillingen var om et slikt honorar er i strid med Regler for god advokatskikk punkt 5.2. Utvalget viste til at bestemmelsen i punkt 5.2 er ment å ivareta klientens rett til fritt å velge advokat, og klientens interesse i å få anbefalt eller henvist den advokat som best kan bistå ham. I tillegg viste utvalget til punkt 3.1.1, som fastslår at en advokat ikke må påta seg oppdrag uten etter anmodning direkte fra klienten.

Utvalget henviste til forbudet mot å betale noen form for honorar eller vederlag for å få henvist en klient til seg, jf. punkt 5.2 annet punktum. I den forbindelse uttalte utvalget at forbudet også gjelder henvisning fra andre enn advokater.

I tillegg viste utvalget til NOU 2002:18 Rett til Rett side 204, hvor det uttales at Regler for god advokatskikk punkt 5.2 forstås slik at advokater ikke har adgang til å betale penger til formidlingsbyrå eller meklere for å få klienter henvist til seg. Derimot kan ikke punkt 5.2 forstås som et forbud mot at formidleren tar betalt av klienten for det arbeidet formidleren utfører.

På bakgrunn av de opplysninger utvalget fikk om det faktiske grunnlaget i den aktuelle saken, uttalte utvalget at det ikke kunne uttale seg mer konkret enn å vise til de ovennevnte momenter. Likevel påpekte utvalget at i den grad det aktuelle call-senteret mottar betaling for sine tjenester fra publikum, så er det ikke noe problem i forhold til punkt 5.2. Utvalget fremhevet at problemet vil oppstå dersom advokaten blir avkrevd et vederlag, og at bestemmelsen i punkt 5.2 annet punktum da vil gjelde, med unntak av de tilfeller der det dreier seg om betaling for tjenester som ikke relaterer seg til henvisning av saker og klienter.