Påberopelse av motpartens forlikstilbud, uttalelse av 22. oktober 1999
Etikkutvalget behandlet to spørsmål. For det første om forbudet mot å påberope seg forlikstilbud under prosess også gjelder for tilbud fremsatt av forsikringsselskap. For det andre om bestemmelsen bør endres.
Utvalget fant det klart at bestemmelsen i Regler for god advokatskikk punkt 4.5 første ledd også gjelder i rettssaker om erstatningsoppgjør etter personskade hvor et forsikringsselskap eller en annen erstatningsordning er saksøkt. Utvalget uttalte at dette måtte gjelde uansett om erstatningsoppgjøret relaterer seg til en lovbestemt erstatningsordning, for eksempel trafikkforsikring, eller ikke.
Videre fant utvalget grunn til å understreke at det må dreie seg om et forlikstilbud. I den forbindelse uttalte utvalget at et forlikstilbud forutsetter at det foreligger en tvist mellom partene, noe som først kan konstateres når partene klart har tilkjennegitt sine standpunkter. Et forsikringsselskap må således ta stilling til erstatningskravet og meddele sitt standpunkt til skadelidte. Først når det etter dette kan konstateres at partene er uenige, vil det være aktuelt å fremsette et forlikstilbud. Det samme må gjelde i saker som kun gjelder utmåling av erstatning. Hvis skadelidte ikke godtar det tilbudet som forsikringsselskapet gir på bakgrunn av hva det mener det er rettslig forpliktet til å dekke, må forsikringsselskapet, som andre, kunne fremsette tilbud om ytterligere erstatning som forlikstilbud, og må i den forbindelse også kunne vise til bestemmelsen i Regler for god advokatskikk punkt. 4.5.
I forhold til spørsmålet om Regler for god advokatskikk punkt 4.5 burde endres, kunne ikke utvalget se at det var ønskelig å endre bestemmelsen, slik at den i første ledd fikk en begrenset anvendelse i erstatningssaker. Utvalget uttalte at reglene må være generelle, og detaljerte unntaksbestemmelser for bestemte rettsområder eller situasjoner bør unngås. En regel som åpner for adgang til å påberope seg forlikstilbud fremsatt av forsikringsselskap, vil dessuten kunne føre til at det blir vanskeligere å få til løsninger i minnelighet fordi selskapene blir mer tilbakeholdne med å fremsette forliksforslag. Utvalget kunne heller ikke se at tungtveiende grunner talte for å endre regelen når uttrykket «forlikstilbud» forstås som beskrevet ovenfor.