Fordeling av salær mellom advokater, uttalelse av 12. desember 2006

Oppdatert
Etikkutvalgets uttalelse av 12. desember 2006 gjaldt en henvendelse om fordeling av salær mellom advokater. Spørsmålet som ble forelagt utvalget var hvorvidt en advokat med en klientportefølje advokaten ikke vil miste, i en periode hvor advokaten skal arbeide med andre oppgaver enn rent advokatarbeid, kan inngå en avtale med en annen advokat i et kontorfellesskap eller en annen utenforstående advokat om å ta over porteføljen.

Presisering fra hovedstyret 7. mars 2007.

Spørsmålet som ble reist var hvorvidt advokaten og den advokat som tar over porteføljen kan avtale at den opprinnelige advokaten skal ha 20 % av den advokat som overtar porteføljen, av advokatens salær som klart relaterer seg til den opprinnelige advokatens klienter.

Forutsetningen var at klientene skal betale den samme timesats som vedkommende advokat benytter som om det var hans egne klienter. Ordningen skulle derfor ikke medføre klientene en merkostnad. Klientene skulle også være fullt inneforstått med at det ikke var den opprinnelige advokaten, men en annen advokat som skal utføre arbeidet, og at denne skulle være ansvarlig for det arbeid som utføres.

Etikkutvalget uttalte at dette reiser to problemstillinger. Den første problemstillingen knytter seg til advokatens løpende saker som skal og må viderebehandles av en annen advokat. Den andre problemstillingen knytter seg til nye saker som innkommer fra det advokaten betegner som sine klienter og som etter den påtenkte avtalen skal behandles av den nye advokaten.

Utvalget viste som utgangspunkt til at klienten fritt kan velge den advokat han ønsker, og å bli anbefalt eller henvist til den advokat som best kan bistå ham. Det frie advokatvalg er et grunnleggende prinsipp. Dette hensynet ligger bak både Regler for god advokatskikk punkt 3.1.1 og punkt 5.2.

Den første problemstillingen som reises, gjelder løpende oppdrag advokaten har for klienter og som en ny advokat skal viderebehandle. Utvalget mente at det ikke er noe i veien for at en ny advokat viderebehandler saker og at den opprinnelige advokaten kan ta seg betalt for det arbeidet som er utført, og som kommer den nye advokaten til gode. Det forutsetter at klienten er oppmerksom på sin adgang til fritt å kunne velge ny advokat, og at han uttrykkelig samtykker i at oppdraget viderebehandles av den nye advokaten. Klienten må også bli orientert om hva som er bakgrunnen for advokatskiftet. Den videre forutsetningen må være at en overføring av saken ikke påfører klienten noen merkostnad i forhold til om den opprinnelige advokaten fortsatte sin behandling. Noen avtale om betaling i forbindelse med overføring av saken ut over dette er det etter utvalgets oppfatning ikke adgang til. Dette ville være i strid med Regler for god advokatskikk punkt 5.2.

Den andre problemstillingen gjelder nye oppdrag og deling av salærene i saker som innkommer til den nye advokaten, fra klienter som den opprinnelige advokaten betegner som «klart direkte relaterer seg til mine klienter». Det følger av avtalen den opprinnelige advokaten ønsker å etablere, at han skal ha en forhåndsavtalt andel av det salæret den andre advokaten krever av klienten. Forutsetningen for dette vil nødvendigvis være at klienten etter henvisning eller anbefaling har gitt oppdraget til den andre advokaten. Dette er en ordning som etter utvalgets oppfatning er direkte i strid med Regler for god advokatskikk punkt 5.2, og det hensynet som ligger bak regelen. Utvalget viste dessuten til at det i seg selv er problematisk å betegne klienten som «sin», og at grensedragningen avtalen legger opp til i seg selv ikke er enkel. Dette er derfor også et moment som taler mot en slik ordning.

Utvalget uttalte at det ikke ville være noe i veien for at den opprinnelige advokaten selger sin praksis med løpende saker, klientregister og den forretningsverdi praksisen representerer.