Juss skrevet med omtanke

Dommeren vil ikke oppfylle Sams ønske om å flytte med faren, for han ser at ønsket nok stammer fra Sams behov for å dekke farens behov, ikke hans egne. Men dommeren i denne saken skjønner også at hvis han bare avsier en dom uten å snakke slik at Sam forstår det, så risikerer han at Sam ikke forstår at dommen er til hans eget beste. I brevet gjengir han hva foreldrene og Sam selv har sagt, men viser også hvordan han som dommer leser mellom linjene når Sam og faren forklarer behovet for å flytte til et annet land. Og hvordan han ved å velge å dømme som han gjør heller skuffer Sam nå, enn å risikere at Sam strander i et annet land med faren og blir skuffet der.

I teksten viser dommeren at han forstår Sam, tar ønskene og behovene hans alvorlig, snakker til han som et medmenneske. Jeg vet ikke hvordan det gikk med Sam og faren etter den dommen, men jeg håper de begge fikk noe å tenke over. Jeg håper også at Sam, selv om han ikke fikk viljen sin denne gangen, ble sittende igjen med en følelse av å bli hørt. Og at han i fremtiden har tillit til domstolene.

I norske domstoler har man lenge arbeidet med klarspråk. Arbeidsgruppe undersøkte mellom 2012 og 2015 språket som blir brukt i norske dommer, fant ut at bruken av fremmedord, foreldede ord og lange ord forekommer oftere enn ellers. Arbeidsgruppen kom med en rekke anbefalinger i ettertid basert på disse funnene. Anbefalingene inngår i skriveundervisningen til nye dommere, men vi jurister har fremdeles et stykke å gå.

Språkrådet er naturlig nok også opptatt av et tydelig juridisk språk. I 2021 ga de ut boken «Godt språk i regelverk», som inneholder en rekke eksempler fra det virkelige liv. I et intervju med Advokatbladet sier Anna Senje fra Språkrådet at det koster å arbeide med språket, men at den investeringen betaler seg på lengre sikt. Når mottaker forstår hva man forsøker å formidle, slipper man unødvendige misforståelser. Kanskje får man en klage mindre, færre telefoner for å rette opp feil, og ikke minst klienter som sitter igjen med en større forståelse av rettssystemet.

Jeg vil påstå at tillitt til vårt rettssystem er avhengig av at publikum faktisk forstår hvordan systemet fungerer. Som ung student på jussen er det lett å bli fanget i vårt eget juridiske stammespråk fullt av «hensynta» og passive former. Et språk som har oppstått på grunn av behovet for å være presis og nøktern. Brevet til Sam viser at man kan kombinere behovet for presisjon med et språk som er tilpasset mottaker. All kommunikasjon kan ikke løses med personlige brev, men selv ble jeg i hvert fall inspirert til å tenke nytt rundt måten jeg skriver på.

Les gjerne hele brevet til Sam her og la deg inspirere!