Kvinnehelse bak murene

Den internasjonale kvinnedagen markeres for å sette søkelys på kvinners kampsaker og rettigheter. To av årets hovedparoler handler om kvinners helsetilbud.

Kvinnehelseutvalgets utredning om kvinners helse, og helse i et kjønnsperspektiv ble avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 2. mars i år. Rapporten avdekker at kjønn har betydning for helse, og at det undervises lite om denne betydningen. Realiteten blir dermed at kvinner gis et dårligere helsetilbud enn menn. Heldigvis opplever vi at disse ulikhetene blir snakket mer om, og i større grad anerkjennes, i det offentlige ordskiftet.

Det som imidlertid snakkes mindre om, er kvinners soningsforhold og kvinners helse i fengsel. Fangepopulasjonen i Norge består av 94 prosent mannlige innsatte. En konsekvens av det er at norske fengsler i liten grad er utformet med tanke på kvinnelige innsattes spesifikke behov og rettigheter. En rapport fra Sivilombudet i 2016 viste at kvinnelige innsatte har andre helseutfordringer enn menn. Blant annet har kvinnelige innsatte i større grad vært utsatt for seksuelle overgrep, noe som kan gjøre det vanskelig å motta hjelp fra mannlig helsepersonell. I tillegg har kvinnelige innsatte omfattende psykiske plager. Fengsler er heller ikke alltid bygningsmessig tilpasset kvinner, det finnes for eksempel fortsatt celler for kvinnelige innsatte som ikke har toaletter. Det innebærer en merbelastning for kvinner som menstruerer eller er gravide.

I en rapport fra LDO i 2021 var omfattende psykiske problemer hos innsatte kvinner et gjennomgående tema. I undersøkelsen rapporterte samtlige fengselsbetjenter at de opplever de kvinnelige innsatte som sykere enn de mannlige innsatte. Fangepopulasjonen er svært syk, men fengslene har ikke kapasitet til å håndtere dem. Dette kommer blant annet til syne ved at alvorlig psykisk syke kvinner ved flere tilfeller er blitt overført til mannsfengsler fordi det mangler sikkerhetsceller i kvinneavdelinger og kvinnefengsler. Dette er spesielt problematisk når et flertall av kvinnelige innsatte har blitt utsatt for overgrep og misbruk av menn. Soningsforholdene for kvinner er i dag så dårlige at det kan anses som et moment i straffutmålingen i favør av mildere straff.

Det kan dokumenteres rapporter om dårlige forhold og manglende likestilling for kvinner i fengsel helt tilbake til 1987, sentrale aktører som Likestillingsombudet, Sivilombudet og JURK har ropt om likestillingsreformer og politikere har ved flere anledninger fremmet forslag om reformer. Dessverre har det stoppet der. Kvinner i fengsel er sykere enn menn i fengsel, og sykere enn kvinner utenfor fengsel. Likevel blir de ikke prioritert.

Regjeringen ved Justis- og beredskapsdepartementet sendte nylig ut et lovforslag som tar sikte på å forbedre straffegjennomføringen i norske fengsler. Lovforslaget innebærer endringer i tilknytning til bruk av utelukkelse og tvang i fengsel. Advokatforeningen er svært positive til forslaget. Vi håper at justisminister Emilie Mehl fortsetter det gode arbeidet, og følger opp også på kvinnesiden slik at likestillingsproblematikken blir håndtert. Det er på tide å ta 2023 med inn bak murene.