Advokatforeningen på Arendalsuka 2022. Gikk du glipp av noe?
Rettsstaten i gode og onde dager
Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas, filosof Henrik Syse i PRIO og Kristin Clemet i tankesmien Civita satt i panelet som debatterte en verden i unntakstilstand.
Koronapandemien ga oss de kraftigste tiltakene tatt i bruk i fredstid, Russlands invasjon av Ukraina har skapt en ny forståelse av den globale virkelighet og krig i Europa har brått blitt en del av denne virkeligheten. Alt dette har konsekvenser for hvordan vi ser på rettsstaten og demokratiet, og ikke minst hvilke virkemidler vi er villige til å ta i bruk for å sikre vår egen sikkerhet. Hvilke mekanismer setter livet i en usikker verden i gang, og hvilke konsekvenser har det for vår rettsoppfattelse, våre verdier og fremtidens rettsstat?
Sivilsamfunnets rettsstatsmelding
Advokatforeningen har i samarbeid med en rekke sivilsamfunnsaktører utarbeide en egen rettsstatsmelding. Denne meldingen ble i forrige uke overrakt til de politiske partiene samtidig som vi satt i gang en debatt om hva som skal til for å sikre den norske rettsstaten i fremtiden.
Med rettsstatsmeldingen håper vi å bidra til å skape et mer sammenhengende bilde av den norske rettsstaten. I vår rettsstatsmelding forsøker vi å trekke frem problemområder eller risikoområder der den norske rettsstaten bør trygges bedre.
Disse deltok:
- Jon Wessel-Aas, Leder, Advokatforeningen
- Maria Aasen-Svensrud, Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
- Arild Hermstad, Nestleder, MDG
- Ingvild Wetrhus Thorsvik, Stortingsrepresentant, Venstre
- Reidun Kjelling Nybø, Generalsekretær, Norsk Redaktørforening
- Kirsten Bleskestad, Leder, Dommerforeningen
- Adele Mestad, Direktør, NIM
- Michael Tetzschner, Høyre
Moderator: John Arne Markussen
Strategiske søksmål – En ny trend i påvirkningsarbeidet?
I 2018 ble den norske stat frikjent for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven, etter at Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten i forbindelse med nye utvinningskonsesjoner i Barentshavet. Søksmålet er et godt eksempel på en både nasjonal og internasjonal trend der man i større grad bruker domstolene som en del av en strategi for å fremme grunnleggende rettigheter. Man bruker enkeltsaker for å rette søkelyset mot konkrete politiske problemstillinger og få til en bredere endring.
I denne samtalen ble det diskutert i hvilket omfang domstolene skal, og kan brukes som et strategisk verktøy for samfunnsendring.
Disse deltok:
- Merete Smith, Generalsekretær, Advokatforeningen
- Michael Tetzschner, stortingsrepresentant (H)
- Ola Elvestuen, stortingsrepresentant (V)
Moderator: John Arne Markussen
Barnas rettsstat
Redd Barna arrangerte paneldebatt sammen med Advokatforeningen om bars rettslige handleevne.
Norge har siden 1991 vært part i barnekonvensjonen. FNs generalforsamling vedtok i 2011 en tredje valgfri protokoll til barnekonvensjonen om en individklageordning, som trådte i kraft i 2014. Individklageordningen gir barn rett til å fremme klager til FNs barnekomité over brudd på de menneskerettighetene som står i FNs barnekonvensjon. Stortinget valgte våren 2022 å avvise et representantforslag om å ratifisere denne tilleggsprotokollen.
Under stortingsdebatten fremhevet flere at barn i Norge allerede har tilgang til en rekke klagemuligheter nasjonalt. Redd Barna ville belyse manglene ved de klagemulighetene som finnes, først og fremst at disse er tilpasset voksne, og ikke barn.
Deltagere:
- Sara Eline Grønvold, spesialrådgiver barns rettigheter, Redd Barna.
- Kirsten Kolstad Kvalø, Norges institutt for menneskerettigheter
- Tuva Myklebust Jacobsen, barnas jurist.
- Merete Smith, generalsekretær Advokatforeningen
- Ragnhild Male Hartvigsen, Arbeiderpartiet
- Ingvild Wetrhus Thorsvik, Venstre
Sanksjoner og rettssikkerhet
Hva skjer med rettssikkerheten når man blir ilagt straff i form av sanksjoner og bøter uten å følge de straffeprosessuelle reglene?
Forvaltningen kan ilegge borgere og virksomheter straff i form av sanksjonen og bøter, uten å følge det de vanlige reglene for straff – de såkalte straffeprosessuelle reglene. Beviskravene er lavere, og det er gjerne samme organ som avdekker, etterforsker og sanksjonerer en handling. Bak begrepet “administrative sanksjoner” ligger en ambisjon om å håndheve lovverket effektivt, og spare politi og domstol for arbeid. Men hvordan er det med rettssikkerheten?
Deltagere i debatten:
- Maria Aasen-Svensrud, Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
- Jon Wessel-Aas, Leder, Advokatforeningen
- Mirell Høyer-Berntsen, SV
- Ole Andenæs, Advokat, Wikborg og Rein
Straffen som styringsmiddel
Straff og andre sanksjoner anses i dag som nødvendige styringsmidler. Men hvilke prinsipper ligger til grunn for bruken av disse virkemidlene? Når er straff nødvendig og berettiget? Og anvendes disse prinsippene konsekvent i straffe- og sanksjonslovgivningen?
Deltagere:
- Jørn Jacobsen, Universitetet i Bergen
- Merete Smith, generalsekretær Advokatforeningen
- Katrine Holter, Politihøgskolen
- Maria Aasen-Svensrud, Arbeiderpartiet
- Ingvild Wetrhus Thorsvik, Venstre
- Sveinung Stensland, Høyre
- Moderator: John Arne Markussen
Medienes rolle i straffesaker
Mediene har en sentral rolle som informasjonsformidler, også av straffesaker. Mange saker kan omhandle brutale hendelser, hvor befolkningen har et sterkt informasjonsbehov. Medienes dekning av straffesaker kan allikevel medføre mange utfordringer for mistenkte/siktede, fornærmede, vitner, etterforskningens effektivitet, domstolens upartiskhet og allmennhetens tillit til aktørene. Det ligger et rettsstatlig system bak enkeltsakene, og dette systemet styrer risikoen for justisfeil i hver eneste sak. Allikevel kommer dette perspektivet sjelden frem i media. Hva er medias rolle på strafferettens område, og hvilken grenser bør media sette for seg selv i måten de dekker straffesaker på?
Deltagere i debatten:
- Svein-Tore Bergestuen fra podcasten TUT og mediekjør om presseetikk
- Hege Ulstein, kommentator Dagsavisen
- Berit Reiss-Andersen, advokat
- Ådne Husby Sandnes, journalist VG
- Moderator: Katrine Holter
Livet på innsiden – kampen for verdige forhold bak murene
Innsatte i norske fengsler har betydelig større levekårsutfordringer enn den øvrige befolkningen. Samtidig lever de under et strengt regime med begrenset tilsyn. Uberettiget isolasjon og kroppsvisitasjon, manglende helsehjelp og aktivitetstilbud er hverdagen for mange innsatte. Manglende muligheter til rettslig bistand til å utfordre fengselsforholdene gjør at kontrollen med innsattes soningsforhold er svært begrenset. Allikevel har flere advokater de siste årene gjort det til mål å kjempe for innsattes rettigheter, ofte uten betaling. Panelet så på noen av disse sakene og diskuterte innsattes soningsforhold generelt.
Deltagere:
- Maria Aasen-Svendsrud, Arbeiderpartiet
- Andreas Sjalg Unneland, SV
- Jørn Jacobsen, Universitetet i Bergen
- Jan-Erik Sandlie, Kriminalomsorgsdirektoratets assisterende direktør
- Johan Lothe, Wayback
- Moderator: Katrine Holter, Politihøgskolen
Rettshjelp i praksis – historiene bak
JURK og Jussbuss inviterte til samtale om rettshjelp for vanskeligstilte.
Våren 2023 skal det vedtas ny rettshjelpslov. Behovet for endring og forbedring er stort og påtrengende. Men hvem er menneskene som trenger denne hjelpen, og hva er historiene bak? Og hvorfor er det viktig å sørge for rettshjelp til disse menneskene?
JURK og Jussbuss møter disse menneskene daglig. I denne samtalen vil vi fortelle om menneskene som virkelig trenger denne hjelpen, som ofte ikke selv har en stemme som taler deres sak.
Deltagere:
- Ole Martin Juul Slyngstadli, Daglig leder Jussbuss
- Bjørk Jonassen, Daglig leder, JURK
- Jørgen Markus Jørgensen, Gatejuristen
- Maria Aasen-Svensrud, Arbeiderpartiet
- Arild Hermstad, MDG
- Ingvild Wetrhus Thorsvik, Venstre
- Ingunn Foss, Høyre
- Andreas Sjalg Unneland, SV
- Edvard Kunzendorf, KrfU
Rettssak som rollespill – dommer for en dag
Som flere ganger tidligere arrangerte Advokatforeningen en rettssak som rollespill. Årets tema var hentet fra utlendingsretten - og er basert på en reell sak. En mor ga uriktige opplysninger i sin asylsøknad for åtte år tilbake, men mener hun hadde gode grunner for det. To av hennes fire barn er mindreårige, og alle er godt integrert i Norge. Det er risiko for vold og tvangsekteskap i opprinnelseslandet. Utlendingsmyndighetene mener familien må sendes ut av landet. Hva ble publikums dom i saken, og hva mente politikerne?
Deltagere:
- Anne Gro Aanesen Kleven, Sorenskriver i Agder tingrett,
- Advokat Helle Cecilie Lineikro
- Advokat Karsten A. Anfinsen
- Palmyra Laurena fra Arendal dramatiske selskap
- Bjørg Øygarden fra Arendal dramatiske selskap
- Baard Amundsen, Advokatforeningen
- Merete Smith, Advokatforeningen
Politikerpanelet:
- Kamzy Gunaratnam, Arbeiderpartiet
- Arild Hermstad, MDG
- Ingvild Wetrhus Thorsvik, Venstre
- Mirell Høyer, SV
- Emma Erlandsen, Unge Høyre
- Liv Müller Smith-Sivertsen, Unge Rødt
Les Advokatbladets omtale av rollespillet her.
Se opptak av rollespillet her.
Innspill til ny rettshjelpslov
Vår siste debatt på Arendalsuka i år var en panelsamtale om ny rettshjelpslov og de felles innspillene som 15 organisasjoner i Rettshjelpsalliansen har gitt til regjeringen.
I budsjettforliket for 2022 ble det lagt penger på bordet for en reell økning av inntektsgrensene for fri rettshjelp, og regjeringen forpliktet seg til å legge fram et forslag til ny rettshjelpslov for Stortinget i løpet av våren 2023. Økningen i inntektsgrensene for budsjettåret 2022 var sårt tiltrengt, og et viktig grep, men en større og helhetlig reform er helt klart nødvendig. Dermed har flere organisasjoner nå gått sammen til «Rettshjelpsalliansen». Rettshjelpsalliansen har utarbeidet noen krav som de håper blir hensyntatt i en ny rettshjelpslov.
Deltagere:
- Merete Smith, generalsekretær, Advokatforeningen
- Ole Martin Juul Slyngstadli, daglig leder Jussbuss
- Maria Aasen-Svensrud, Arbeiderpartiet
- Arild Hermstad, MDG
- Andreas Skjalg Unneland, SV
- Ingvild Thorsvik, Venstre
- Ingunn Foss, Høyre
Moderator: Jon Arne Markussen
I tillegg til arrangementene som er nevnt over hadde vi to arrangementer i samarbeid med Wikborg Rein.
Disse kan sees på Wikborg Reins Facebookside.
Krig i Europa - er sanksjoner den nye normalen?
Kan vi redde verden med rapportering, åpenhet og klassifisering?