Endret praksis hos Kontoret for voldsoffererstatning

Vær oppmerksom på at Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) i flere vedtak den senere tid har avslått krav om erstatning i saker hvor man ikke entydig har fremmet krav i straffesaken.

Dette er en innskjerpelse i forhold til tidligere praksis, og i strid med lovforarbeidene slik Bistandsadvokatutvalget ser det. Vi oppfordrer derfor alle bistandsadvokater til å anbefale sine klienter å fremme krav om erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap allerede i første avhør.  Nærmere begrunnelse for kravet kan fremsettes senere.

For det tilfelle at klienten har vært i avhør alene, anbefales at bistandsadvokaten sender en epost til politiet i etterkant, hvor det presiseres at fornærmede krever erstatningskrav for økonomisk og ikke-økonomisk tap tatt med i en eventuell straffesak.

KFVs nye praksis er påklaget til Erstatningsnemda for voldsofre.

Kristin Fagerheim Hammervik,
Leder, Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg

I forbindelse med dette har Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg den 13. juli 2022 sendt følgende brev til Kontoret for voldsoffererstatning for å gjøre dem oppmerksomme på problemstillingen: 

1 Innledning

Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg (BAU) er som kjent ett av de faste utvalgene i Advokatforeningen. Vår oppgave er å bistå hovedstyret i saker og lovspørsmål som angår utøvelsen av oppdrag som bistandsadvokat, og følge opp spørsmål og problemstillinger som angår bistandsadvokatenes rolle. Vi får jevnlig henvendelser fra medlemmer som ber oss ta opp forhold som er uklare eller oppleves uheldige. I den forbindelse tilskriver vi nå Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).

Flere advokater, og herunder medlemmer av bistandsadvokatutvalget, har gjennom den siste tiden registrert det som fremstår som en innstramming av praksis hos KFV hva gjelder anmeldelsesvilkåret/erstatningsvilkåret i voerstl. § 3, tredje ledd. Vi ønsker å gjøre KFV oppmerksom på problemstillingen, og samtidig fremheve vårt syn på dette spørsmålet.

2 Om lovens vilkår, tidligere praktisering og bekymring for endret praksis

Det følger av voerstl. § 3, tredje ledd at «Erstatning ytes bare når den straffbare handlingen er anmeldt til politiet. Dessuten må søkeren ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. I særlige tilfeller kan erstatning ytes selv om vilkårene i leddet her ikke er oppfylt.»

Av forarbeidene til voldsoffererstatningsloven (Ot.prp.nr. 4 (2000-2001)), følger det av punkt 3.5, under temaet dagens voldsoffererstatningsordning:

«I forhold til vilkåret om at skadelidte må begjære sitt erstatningskrav mot skadevolder tatt med i en eventuell straffesak, føres det en svært liberal praksis. Det forekommer meget sjelden at nemnda avslår en søknad på dette grunnlag. Bakgrunnen for dette er at det ofte er forhold utenfor søkers kontroll som er avgjørende for hvorvidt erstatningskravet tas med. Det varierer f.eks. en del hvorvidt politi, påtalemyndighet og fornærmedes bistandsadvokat informerer om adgangen til å ta med borgerlige rettskrav i forbindelse med straffesaken.»

I senere lovforarbeider til endringer i voldsoffererstatningsloven (Ot.prp.nr. 10 (2007-2008), er følgende inntatt i punkt 3.11, under overskriften Departementets vurderinger:

«Departementet viser også til at voldsoffererstatningsmyndighetene praktiserer unntaket om "særlige tilfeller" svært liberalt. Avslag på grunnlag av at skadelidte ikke har krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen, antas i praksis bare å forekomme i de tilfellene hvor skadelidte er gjort oppmerksom på vilkåret, men likevel bevisst velger å ikke kreve at erstatningskravet tas med. Med denne liberale praktiseringen, mener departementet at det bør være et vilkår at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolder.»

Unntaket har etter BAUs syn gode grunner for seg, og det er utvalgets oppfatning at praktiseringen etter lovens ikrafttredelse har vært i overensstemmelse med det som var tilfelle under voldsoffererstatningsforskriften, og som også fremkommer av lovkommentaren.

Slik vi ser det, ble vilkåret ved lovendringen videreført nærmest under den forutsetning at det skulle praktiseres mildt og liberalt.

Som omtalt i lovforarbeidene og lovkommentaren, varierer det i betydelig grad hvilken informasjon fornærmede får fra politiet i forbindelse med anmeldelsen. Erfaringen fra utvalgets medlemmer, er at polititjenestefolk som forestår avhør svært ofte gir mangelfull og/eller misvisende informasjon om erstatning i forbindelse med avhøret. Et spørsmål som henger nært sammen med dette, er hvilken opplæring politistudenter får om regelverket, og hvilke konsekvenser det kan få for fornærmede dersom dette ikke gjennomføres tilfredsstillende.

Videre er det en kjent utfordring at fornærmede som i avhør skal fortelle om vanskelige, private, og noen ganger svært intime ting, ikke har fokus på de økonomiske sidene ved saken. Slik BAU ser det, har de aller fleste fornærmede ikke selv tenkt på hva de skal mene om et erstatningskrav, og noen vil sågar gi uttrykk for at de ikke ønsker det, av frykt for å bli mistenkt for at det skal ligge økonomiske motiver bak anmeldelsen.

Disse omstendighetene, som kan begrunne hvorfor det foreligger «særlige grunner», gjør at praktiseringen av erstatningsvilkåret bør fortsette å være liberal.

Etter en gjennomgang av flere vedtak fra KFV, finner utvalget særlig grunn til å peke på at KFV for det første synes å sette likhetstegn mellom å ikke ha fremmet/avstå fra å fremme erstatningskrav overfor politiet, og det å «ha tatt et bevisst valg» om å ikke kreve erstatning. En slik slutning er ikke i samsvar med lovforarbeidene, og særlig ikke med den erfaring utvalgets medlemmer har om hvilken informasjon som gis fra politiet i avhørssituasjonen.

Videre vil vi fremheve at vi også har sett eksempler på at KFV trekker slutninger som er ytterligere tvilsomme opp mot lovkravene, ved å innta følgende i vedtak:

«Det fremgår ikke av avhørene at du ble informert om voldsoffererstatningsordningen eller vilkåret om å kreve erstatning tatt med i straffesaken.

Etter en gjennomgang av sakens dokumenter legger vi til grunn at du ble informert om adgangen til å kreve voldsoffererstatning og vilkårene for ordningen, og at du ved å avstå fra å kreve erstatningskravet tatt med i straffesaken overfor skadevolder foretok et bevisst valg.»

Det fremstår bemerkelsesverdig at KFV kan legge til grunn at søker fikk en informasjon uten at det fremkommer at sakens dokumenter, og at søkeren i tillegg tok et bevisst valg basert på informasjon som man ikke kan vite ble gitt.

I forlengelsen av at KFV setter likhetstegn mellom å ikke fremme krav, og et bevisst valg om å ikke gjøre det, er vi som bistandsadvokater uroet av at ansvaret for dette gjennom KFVs vedtak i stor grad legges på oss. Det brukes gjennomgående som delbegrunnelse i avslagene at søker har hatt oppnevnt bistandsadvokat uten at krav er fremmet. Selv om bistandsadvokatene «gjør jobben sin» i forhold til sivile krav, vil det ikke nødvendigvis avhjelpe mangler ved informasjon fra politiet eller fornærmedes «modenhet» for å ta stilling til erstatningskrav. Vi er bekymret for at søkere kan rette ansvarskrav mot oss i de tilfeller KFV begrunner avslag med at søker har hatt oppnevnt bistandsadvokat. Det er for øvrig et gjennomgående prinsipp i strafferettspleien at siktede og fornærmede ikke skal identifiseres med og lide for prosessfullmektigens eventuelle feil. Tilsvarende bør gjelde for saksbehandlingen hos KFV.

Samlet sett ønsker BAU å formidle bekymring for at KFV har utviklet en praksis i sin søknadsbehandling som er i strid med lovgrunnlaget, og som påfører søkere rettstap.

Utvalget ønsker Kontoret for voldsoffererstatnings tilbakemelding på det som tas opp i dette brev; om praktiseringen av erstatningsvilkåret bevisst er strammet inn, og hva som i tilfelle er begrunnelsen for det. Vi ber også om at KFV tar med seg de utfordringer og betraktninger som vi setter søkelyset på, sin forvaltning av regelverket om voldsoffererstatning.

Fra vår side vil vi følge opp praksisen hos KFV, og ta imot innspill fra Advokatforeningens medlemmer om hvordan klagesakene og eventuelle nemndssaker forløper.

Vennlig hilsen

Kristin Fagerheim Hammervik
Leder av Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg