Sjekkpunkter før ikrafttredelse av nytt advokatregelverk

Advokatforetak og enheter med organisasjonsadvokater får en ny rolle i lovverket, med ansvar for virksomheten

I dag er det først og fremst advokatene personlig det kan reageres mot ved brudd på reglene for advokatvirksomhet.

Etter advokatloven (advl.) § 20 (4) gjøres også advokatforetaket ansvarlig for å drive virksomheten i overensstemmelse med reglene i eller i medhold av loven. Tilsvarende vil gjelde for enheter med organisasjonsadvokater, jf. § 25. Dette gjelder ikke for bedrifter eller offentlige organer med internadvokater.

Disse reglene ledsages i loven av nye regler om at tilsyn og disiplinærklager kan rettes mot de juridiske personene som driver advokatvirksomheten, og ikke bare advokatene personlig, slik forholdet er i dag, jf. advl. §§ 45 og 56.

Advokatforetak og enheter med organisasjonsadvokater kan etter loven også gis overtredelsesgebyr for brudd på nærmere angitte regler, jf. § 17.

Mulighet for eksterne styremedlemmer i advokatforetak

Samtidig som reglene om hvem som kan eie andeler i et advokatforetak består uendret, åpnes det i loven for at advokatforetaket kan ha eksterne styremedlemmer. En forutsetning er at advokater som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i foretaket, til enhver tid utgjør flertallet i styret, jf. advl. § 21 (3).

Utpekt advokat

Etter advl. § 12 skal virksomheten utpeke en advokat som har overordnet ansvar for advokatfullmektigene. Denne skal sørge for forsvarlig faglig og praktisk veiledning av advokatfullmektigene i virksomheten,  jf. forskriften § 12. Vedkommende skal også sørge for at det utarbeides en skriftlig plan for fullmektigperioden. Advokatforeningen vil utarbeide et eksempel på en slik plan.

Kort fortalt kan man si at prinsipalen er ansvarlig for oppfølgningen av advokatfullmektigen i den enkelte sak, mens den utpekte advokaten har et overordnet ansvar. Det er ingenting i veien for at prinsipal og den utpekte advokaten er samme person.

Bare advokater og advokatfullmektiger kan drive advokatvirksomhet på advokatforetakets vegne

Advokatloven § 20 andre og tredje ledd innebærer at ingen andre enn advokater og advokatfullmektiger kan utøve advokatvirksomhet på vegne av et advokatforetak. I dag åpner domstolloven § 231 for at slik virksomhet også kan utøves en annen person dersom vedkommende har adgang til det i medhold av annet enn advokatbevilling og har stilt sikkerhet. I advl. § 73 (4) er det gitt en overgangsregel som innebærer at personer som har adgang til å utøve advokatvirksomhet på foretakets vegne etter reglene i domstolloven, kan fortsette å utøve slik advokatvirksomhet inntil to år etter at advokatloven har trådt i kraft.

Eiere og personer i ledelsen av et advokatforetak som ikke er advokater, må ha hederlig vandel og være skikket – dokumentasjonsplikt

Etter advokatloven § 22 skal eiere, styremedlemmer, daglig leder og andre som deltar i ledelsen i et advokatforetak, og som ikke er advokater, ha hederlig vandel og ikke anses uskikket. Dette må foretaket kunne dokumentere dersom Advokattilsynet ber om det, jf. ny advokatforskrift § 8. Dersom personen har anmerkninger i politiattesten eller foretaket har vært i tvil om hvorvidt vilkårene er oppfylt, skal det gis melding til Advokattilsynet om dette uten ugrunnet opphold.

Utvidet ordinær politiattest for personer som er nevnt i § 22, som allerede innehar slike posisjoner ved lovens ikrafttredelse, skal etter advl. § 73 (3) sendes Advokattilsynet innen ett år etter advokatlovens ikrafttredelse.

Arkivplikt 

Det innføres en lovbestemt arkivplikt for advokater. Arkivplikten, jf. advl. § 36, gjelder dokumenter som advokaten har mottatt eller produsert i forbindelse med gjennomføringen av advokatoppdrag. Dokumentene må ifølge forarbeidene likevel være «arkivverdige» for å omfattes av plikten.

Plikten gjelder etter den nye advokatforskriften § 14 ikke for dokumenter som overleveres til klienten eller en annen berettiget person. Kravet til oppbevaringstid omfatter heller ikke dokumenter i saker som er endelig avgjort og som oppbevares av det offentlige. Dokumenter knyttet til driften av advokatvirksomheten, er ikke omfattet av plikten.

Arkivplikten gjelder i 10 år, og går foran tidligere sletteplikt i personvernforordningen artikkel 17 nr. 1 og nr. 2, jf. personvernforordningen artikkel 17 nr. 3 bokstav b. Advokaten kan oppbevare dokumentene lengre enn ti år dersom oppdragets eller dokumentets karakter eller innhold tilsier det.

Etterutdanning for alle advokater

Nytt ved advokatloven er at alle advokater (ikke advokatfullmektiger) underlegges et etterutdanningskrav, jf. ny advokatforskrift § 13, jf. advl. § 31. Omfanget er i gjennomsnitt likt dagens krav for medlemmer av Advokatforeningen, ved at det kreves 48 timer «i løpet av de tre foregående kalenderårene eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene». Minst to av timene skal være i advokatetikk.

Den nye forskriften åpner for at bedriftsinterne kurs kan telle med til oppfyllelse av kravet, slik regelen er i dag under Advokatforeningens etterutdanningsordning. Et vilkår er imidlertid at det søkes om Advokattilsynets godkjenning. Godkjenning kan gis «en gang for alle» for bedriften selv, eller det kan søkes om godkjenning av enkeltstående kurs, jf. forskriften § 13 (3).

Det er Advokattilsynet som vil føre kontroll med om etterutdanningskravet er oppfylt. En advokat må på forespørsel kunne dokumentere etterutdanning fra og med det fjerde kalenderåret etter at vedkommende fikk advokatbevilling. Etter overgangsreglene i forskriften § 73 (2) skal advokatene «oppfylle kravene til etterutdanning fra og med 1. januar 2028».

Advokatforeningen vil på grunn av de nye reglene avvikle sin etterutdanningsordning etter inneværende etterutdanningsperiode, som går ut 31. desember 2024.

Nye regler om klientkonto 

Det innføres nye regler om klientkonto. 1. januar 2026 inntrer en plikt til å ha en egen klientbankkonto for «forskudd på salær eller forskudd på utlegg som advokaten skal betale og som påløper i forbindelse med utføringen av advokatoppdraget», jf. ny forskrift §§ 23 og 72 (1). På kontoen, som har fått navnet «forskuddsklientkonto», kan det ikke oppbevares andre midler enn dette.

Formålet med bestemmelsen er å gjøre det enklere å føre tilsyn og ha kontroll med øvrige transaksjoner, som må foregå på en annen klientbankkonto. Generelle regler for klientbankkonto er gitt i forskriften § 22.

Vilkårene for advokatbevilling

Mens praksiskravet på to år består i det vesentligste som i dag, jf. advl. § 2 (1) og forskriften §§ 2 (1) og 4, gjøres det mindre endringer i prosedyrekravet, se advl. § 2 (2) og forskriften § 2 andre og tredje ledd og § 3. Etter de nye reglene skal én av sakene være en «hovedforhandling eller et rettsmøte til sluttbehandling i sivil sak av minst en halv dags varighet. De to øvrige sakene kan i tillegg være hovedforhandling i straffesak, rettsmekling, sak med forhandlingsmøte for Barneverns- og helsenemnda, sak med muntlig høring for Konkurranseklagenemnda eller en annen sak godkjent av Advokattilsynet». Dette medfører blant annet at hovedforhandling i en straffesak vil telle fult ut som én sak, og ikke som en «halv», slik som i dag.

En av «de to øvrige sakene», jf. rett ovenfor, kan erstattes av en rettssakseksamen som må bestå av skriftlig forarbeid og muntlig behandling av en sivil sak, jf. ny forskrift § 3.

Advokatkurset vil ved de nye reglene bli utvidet, jf. forskriften § 5. Advokatkurs etter den gamle ordningen, som er gjennomført og bestått innen 1. januar 2027, vil bli godkjent, jf. forskriften § 73 (1).

Den som har oppfylt vilkårene for å få advokatbevilling før advokatloven trådte i kraft, kan få godkjent søknad om advokatbevilling i medhold av domstolloven § 220 andre ledd slik bestemmelsen lød før advokatloven trådte i kraft. Slik søknad må sendes til Advokattilsynet innen ett år etter at advokatloven har trådt i kraft (1. januar 2026), jf. advl. § 73 (1).

De fleste reglene som alene gjelder internadvokater og forsikringsadvokater er utsatt

I advl. § 24 er det gitt nye regler om internadvokater. Disse regulerer i første rekke spørsmål om hvem internadvokater kan yte bistand til, og hvordan internadvokatene skal innplasseres i virksomheten. Disse reglene trer ikke i kraft nå. Etter advl. § 73 (13) vil domstolloven § 233 første ledd bokstav a slik denne bestemmelsen lød før advokatloven trådte i kraft, gjelde for internadvokater i en periode på tre år etter at advokatloven trådte i kraft.

I advl. § 19 (2) er det gitt hjemmel til å gi regler i forskrift om advokatvirksomhet som utøves av forsikringsforetak som tilbyr rettshjelpforsikring (forsikringsadvokater). En slik forskriftsbestemmelse var foreslått i høringsutkastet til ny forskrift, men er ikke med i den nå fastsatte forskriften. I lovens forarbeider til overgangsbestemmelsen i advl. § 73 (13), Prop. 61 L (2023–2024), er det lagt til grunn at den tidligere bestemmelsen i domstolloven § 233 første ledd bokstav a, og tolkningsuttalelsen fra Lovavdelingen av 4. november 2013 om rekkevidden av domstolloven § 233, vil gjelde for slik virksomhet. Under sin behandling av endringene advokatloven, ba Stortinget regjeringen om å forskriftsfeste at forsikringsadvokater kan utøve advokatvirksomhet som en del av rettshjelpsforsikringen i tråd med forslag til ny forskrift § 9 som tidligere foreslått i høring (vedtak 719 av 6. juni 2024).

I advokatloven § 41 (3) er det gitt et forbud mot at internadvokater behandler klientmidler. Dette forbudet, sammen med et unntak for regnskaps- og revisjonsplikt for internadvokater, jf. advl. § 42 (2) settes heller ikke i kraft. Internadvokaters plikt til å stille sikkerhet videreføres også i en overgangsperiode, jf. ny forskrift § 72 (1), jf. §16 (2).

Sikkerhet

Etter domstolloven § 222 og advokatforskriften § 2-5 er det en forutsetning for å kunne drive advokatvirksomhet at advokaten har stilt sikkerhet på minst 5 mill. kr. Dersom advokaten er prinsipal, må advokaten stille minst 8 mill. i sikkerhet. Etter advokatloven og den nye advokatforskriften er det ikke lenger et økt krav til sikkerhet dersom man er prinsipal. Etter de nye reglene skal alle advokater stille minst 5 mill. i sikkerhet, jf. advokatloven § 5, jf. advokatforskriften § 18.

Etter gjeldende advokatforskrift § 2-5 femte ledd, kan sikkerhetsstiller begrense sitt ansvar til 2 mill. kr. «per oppdrag per skadelidt». Etter ny advokatforskrift § 18 tredje ledd, er sikkerhetsstillers mulighet til å begrense sitt ansvar økt i sum, til 2,5 mill. kr per oppdrag per skadelidt. Denne endringen trer først i kraft 1. januar 2026, jf. advokatforskriften § 73 tredje ledd.

 «Passiv» advokatbevilling faller bort

Før advokatlovens ikrafttredelse kan advokatbevilling utstedes til den som oppfyller vilkårene i domstolloven § 220, uten at det stilles krav om at vedkommende faktisk vil utøve advokatvirksomhet. Advokatbevillingen betegnes som «passiv» når bevillingen ikke blir tatt i bruk, eller når advokaten melder om opphør av advokatvirksomhet uten å si fra seg advokatbevillingen.

Adgangen til å ha passiv bevilling faller bort ved advokatloven. Dette medfører at det bare er personer som faktisk driver advokatvirksomhet som kan kalle seg advokat, jf. advl. § 7.