NOU 2020: 10 Straffelovrådets utredning nr. 2 - Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet

Sendt: 19. februar 2021

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1 INNLEDNING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut ifra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Vi viser til høringen til Justis- og beredskapsdepartement., publisert den 09.11.2020, med høringsfrist den 19.02.2021.

Straffelovrådet har i NOU 2020: 10 Straffelovrådets utredning nr. 2 - Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet foreslått flere endringer i straffeprosessloven for å klargjøre rettstilstanden for inndragning av henholdsvis utbytte fra straffbare handlinger og gjenstander som har vært benyttet til straffbare handlinger.

Rådet har forslått endringer i regelverket for slik inndragning. Hoveddelen av endringene er ikke ment å medføre noen realitetsendring, men utelukkende å klargjøre dagens regelverk. Det er imidlertid foreslått å innføre et lavere beviskrav for inndragning av utbytte fra straffbare handlinger der primærforbrytelsen ikke kan identifiseres.

Denne høringen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Halvard Helle (leder), Bernt Heiberg, Christian Hjort, Stian Mæland, Berit Reiss-Andersen, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland, som alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.

3 Kommentarer

3.1 Utgangspunktet for Advokatforeningens vurdering av inndragningsreglene

Advokatforeningen stiller seg bak de grunnleggende formålene med inndragningsregelverket; både at kriminalitet ikke skal lønne seg og at gjenstander som medfører en vedvarende fare for samfunnet og som har blitt benyttet til en straffbar handling, kan fratas eieren. Samtidig vil Advokatforeningen understreke at respekt for eiendomsretten er beskyttet i Grl. § 96(3) og EMK TP 1 art. 1. og er av vesentlig betydning for et velfungerende samfunn. Det er dermed svært viktig at det er innebygd tilstrekkelige rettsikkerhetsgarantier ved avgjørelser om inndragning av utbytte av, eller gjenstand for, straffbare handlinger. Et redusert beviskrav for når inndragning kan skje, vil i realiteten øke risikoen for at lovlig ervervede midler fratas eieren.

3.2 Støtte til lovforslaget

Advokatforeningen er enig med Straffelovrådet i at dagens regelverk gir tilstrekkelig hjemmel for å foreta inndragning i tråd med prinsippet om at kriminalitet ikke skal lønne seg. Foreningen kan ikke se at dagens kriminalitetsbilde tilsier noen vesentlig endring av den nåværende adgangen til å foreta inndragning. 

Advokatforeningen er videre enig i at nåværende rettstilstand kan være vanskelig å lese ut fra lovteksten og at det er et behov for å klargjøre lovteksten. At de styrende prinsippene for inndragning nedfelles direkte i lovteksten, vil styrke forutberegneligheten av når og i hvilket omfang inndragning kan skje. Advokatforeningen støtter Straffelovrådet i lovfestingen av nullstillingsprinsippet, skillet mellom pønal / ikke-pønal inndragning og klargjøringen av årsakskravet mellom det konkrete utbyttet og den straffbare handlingen.

Foreningen er av den oppfatning at den foreslåtte klargjøringen forenkler bruken av inndragning som verktøy i kriminalitetsbekjempelsen, samtidig som rettsikkerhetsgarantiene som er nødvendinga ivaretas. 

3.3 Advokatforeningens kritiske merknader til forslaget: redusert beviskrav ved inndragning av utbytte der det ikke kan påvises en konkret primærforbrytelse

Advokatforeningen er enig i at inndragning av utbytte av en straffbar handling uten at det kan påvises hvilken primærforbrytelse handlingen stammer fra, prinsipielt skiller seg fra ordinær utbytteinndragning. En spesialbestemmelse for slik inndragning, vil klargjøre det særpreg slik inndragning medfører. Advokatforeningen støtter følgelig at slik inndragning reguleres i en egen bestemmelse.

Advokatforeningen kan imidlertid ikke støtte forslaget om å redusere beviskravet for slik inndragning. Etter Rt. 2006 s. 466 kan bevistemaet i helerisaker om uforklarlig funn av formue formuleres som om lovlig erverv kan utelukkes. Høyesterett aksepterte videre i samme dom at det ved vurderingen av om lovlig erverv kunne utelukkes, er et relevant bevismoment om tiltalte til en viss grad kunne fremskaffe bevis om at midlene stammet fra lovlige kilder.

Etter Advokatforeningens erfaring medfører kombinasjonen av eksklusjon som bevistema sammen med at tiltalte pålegges å til en viss grad sannsynliggjøre lovlig erverv, at de tilfellene der uforklarlig formue er utbytte av straffbare handlinger allerede fanges opp av dagens straffebestemmelser og inndragningsregler, jf. utredingen punkt 12.6.1. Foreningen kan dermed ikke se at det foreligger noe reelt behov for et redusert beviskrav for slik inndragning.

En reduksjon av beviskravet for inndragning vil videre medføre at det foreligger en reell mulighet for å inndra formuesgjenstander som har lovlig opphav. Advokatforeningen er spesielt bekymret for at man vil komme i situasjoner der den tiltalte til en viss grad har sannsynliggjort lovlig opphav, men der retten likevel mener det foreligger en sterk sannsynlighet for at midlene er utbytte av straffbare handlinger uten at den er helt sikker. Etter foreningens syn vil det være problematisk at den tiltalte da i realiteten ilegges en omvendt bevisbyrde.

Eksemplene Straffelovrådet trekker frem for å begrunne et redusert beviskrav, er etter Advokatforeningens syn ikke tilstrekkelig overbevisende for å redusere beviskravet og dermed reelt sett akseptere en risiko for at lovlig ervervede formuesgoder inndras.

For det første pekes det på at politiet forholdsvis raskt vil kunne avklare lovlig tilgang til midlene, særlig vurdert opp mot kravet om at en tiltalt i en helerisak til en viss grad selv må sannsynliggjøre lovlig tilgang til midlene. For det andre er Advokatforeningen ikke overbevist om at slike situasjoner oppstår ofte nok til at det er grunnlag for å fravike den sentrale rettsikkerhetsgarantien et strengt beviskrav innebærer.

Etter Advokatforeningens syn taler vernet av eiendomsretten og sterke rettssikkerhetshensyn mot å lempe på beviskravet for inndragning av utbytte fra straffbare handlinger der primærforbrytelsen ikke kan konkretiseres.

3.4  Øvrige endringer utover straffeloven kapittel 13

Departementet har særskilt bedt om kommentarer til de øvrige forslagene Straffelovrådet har forslått gjennomført.

a) Forlenget foreldelsesfrist for inndragningskrav
Advokatforeningen mener dagens foreldelsesregler for inndragningskrav er tilstrekkelig for å ivareta de hensyn inndragning er ment å beskytte. Foreningen er videre enig med Straffelovrådet i at domfeltes rehabilitering taler sterkt mot en forlengelse av fristen. Dersom departementet vurderer en endring av foreldelsesfristen, mener Advokatforeningen spørsmålet må utredes ytterligere.

b) Endring av primærkompetansen til å foreta heftelse
Advokatforeningens mener det er et behov for en totalrevidering av dagen straffeprosesslov. Flekkvis endring av nåværende lov bør unngås, med mindre det foreligger et klart behov for umiddelbar revidering.

Advokatforeningen kan ikke se at behovet for å flytte primærkompetansen fra domstol til påtalemyndighet er av en slik karakter at reglene her bør revideres på nåværende tidspunkt. Kompetanseendringen bør vurderes ved en helhetlig endring og utredning og i forbindelse med ny straffeprosesslov.

Dersom endringen gjennomføres nå, er Advokatforeningen av den oppfatning at etterfølgende prøving av om vilkårene for heftelse er oppfylt, umiddelbart må kunne bringes inn for domstolen.

c) Presisering av omfanget av inndragning i tiltalen
Advokatforeningen er positive til at omfanget av påstått inndragning skal fremkomme av tiltalen. En slik presisering vil bedre saksforberedelse og spisse bevisførslene under forhandlingene. Behovet for slik presisering styrkes dersom det innføres en mulighet for inndragning som foreslått i ny § 67a. Etter Advokatforeningens syn medfører slik presisering ikke merarbeid av betydning. Påtalemyndigheten må uansett på et tidspunkt under saksforberedelsen ta stilling til i hvilken grad inndragning vil bli påstått. 

4 Oppsummering

Advokatforeningen støtter i hovedsak Straffelovrådets forslag om en revidering av straffelovens kapittel 13 slik at dagens rettstilstand enklere kan leses ut av lovteksten. Advokatforeningen støtter imidlertid ikke forslaget om et redusert beviskrav for inndragning av utbytte der primærforbrytelsen ikke kan konkretiseres. Sterke rettssikkerhetshensyn taler mot et slik redusert beviskrav. Advokatforeningen støtter heller ikke forlenget foreldelsesfrist for inndragningskrav eller overføring av primærkompetansen til å foreta heftelse fra domstolen til påtalemyndigheten.