Forslag til endringer i salærforskriften knyttet til tolkers godtgjørelse
Sendt: 23. november 2022
Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen til Justis- og beredskapsdepartementet, publisert den 14.oktober 2022, med høringsfrist den 26.november 2022. Høringen gjelder departementets forslag til endringer i salærforskriften, knyttet til tolkers godtgjørelse.
Høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Berit Reiss-Andersen (leder), Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Anders Brosveet, Bernt Heiberg, Lars Mathias Enger, Christian B. Hjort, Heidi Juritzen, Elisabeth Myhre, Stian Mæland, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland. Alle medlemmer har lang erfaring og god kompetanse innenfor de aktuelle rettsområdene.
3 Kommentarer til forslaget
Justis- og beredskapsdepartementets forslag innebærer en endring av tolkers godtgjørelse etter forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater m.v. (salærforskriften). Departementets forslag medfører en reduksjon av tolkers godtgjørelse fra 4/5 til 2/3 av den offentlige rettshjelpssats. I 2022 er den offentlige salærsats 1121 kr.
Godtgjørelsen til tolker er ikke lønnsinntekt, men omsetning som skal dekke alle kostnader tolken har ved sin drift. For de tolkene som godtgjøres etter salærforskriften så er det heller ikke noen fast inntjening som de kan basere en stabil lønnsinntekt på. Det skaper en uforutsigbarhet som gjør det vanskelig å rekruttere nye godt kvalifiserte, samt beholde de gode tolkene, i de oppdrag som honoreres etter salærforskriften.
Departementets forslag er etter Advokatforeningens syn lite gjennomtenkt og er ikke utredet ut over å vise til rapport publisert av Imdi, Proba samfunnsanalyse, Rapport 2022-11 Tolkers arbeidsforhold og markedet for tolketjenester. Fra denne rapportens side 14 trekkes det ut en setning som grunnlag for departementets forslag, «Satsene som knyttes til salærsatsen ligger høyere enn det som er vanlig ellers på tolkefeltet.»
Rapporten avdekker imidlertid at det er en underbruk av de best kvalifiserte tolkene, en underbruk som i det store skyldes honoreringen av tolkene fra det offentlige. Rapporten avdekker at det er store variasjoner i de lønnsvilkår tolkene får og at dårlige lønnsvilkår er begrensende for tilgangen til de kvalifiserte tolkene, og særlig begrensende i forhold til tilgangen på de høyest kvalifiserte tolkene. Tilgangen til de best kvalifiserte tolkene påvirkes direkte av betalingsvilligheten hos de offentlige virksomheter. Rapporten avdekker også at det er begrenset tilgang på høyt kvalifiserte tolker, fordi det ikke er flere av dem. Alle disse funnene gjenfinnes i rapportens side 4.
Tolker er sentrale for å sikre rettsikkerheten i vårt domstol- og justisvesen. Det er en grunnleggende rett for den enkelte å få gjennomført sin sak på et språk hen forstår. For de siktede i straffesaker er denne retten nedfelt iblant annet den Europeiske menneskerettskonvensjon art. 6 nr. 3 bokstavene a og e. Tolkene er avgjørende for at det ikke skjer feil i forbindelsen med etterforskning og iretteføring av straffesakene. Advokatforeningen mener derfor det må legges til rette for at de beste tolkene blir benyttet innen justissektoren.
For å sikre at de høyest kvalifiserte tolkene er villige til å påta seg oppdragene i rettspleien og å opprettholde rekruteringen av nye høyt kvalifiserte tolker mener derfor Advokatforeningen at det istedenfor en generell reduksjon av salærsatsen for tolker, bør innføres en differensiering basert på kompetansenivå. Som det fremgår av rapporten s.14 så har UDI forankret sitt timehonorar i salærsatsen, på lik linje som i justissektoren. Hos UDI er imidlertid satsene gradert slik at tolkene med kategori A honoreres med 85 % av salærsatsen. Øvrige tolker honoreres enten 80%, 75% eller 65% av salærsatsen avhengig av kvalifikasjonskategori.
En slik gradering vil gi samsvar mellom kvalifikasjonene hos tjenesteleverandøren og honorarnivået. I tillegg vil man sikre at tolker gis incentiver til å styrke sin kompetanse, noe som vil styrke rekrutteringen og kvaliteten på tolkingen i justissektoren. Advokatforeningen mener dette må reguleres slik at bestillere av tolketjenester i justissektoren må være forpliktet til å benytte tolker med høyeste tilgjengelige kvalifikasjonsnivå.
Det er store prosessøkonomiske kostnader forbundet med feil som begås i justissektoren. Enten i form av etterforskningsskritt som avhør må gjøre på nytt, eller i ytterste konsekvens at dommer oppheves som følge av tolkefeil. Opphevelser eller gjenopptakelser av straffesaker som følge av feil, begått i forbindelse med tolking, vil medføre at saker må gjennomføres på nytt, med store kostnader. I andre tilfeller vil slike feil føre til at det avdekkes justismord. I Fritz Moen saken var tolkefeil medvirkende årsak til det justismord Moen opplevde. Slike feil gjør at det må utbetales store erstatningssummer. Ofte så store at hele besparelsen som departementet har beregnet å spare i dette forslaget blir spist opp i utbetalinger. Advokatforeningen mener derfor økt bruk av de beste kvalifiserte tolkene vil hindre faren for at det oppstår tolkefeil som gir økte kostnader for det offentlige.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær