Forslag til endringer i klimakvoteloven
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen til Miljødirektoratet, publisert den 16. mai 2023, med høringsfrist den 16. august 2023.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for miljø, klima og bærekraft og lovutvalget for samferdsel og sjø-, luft- og annen transportrett. Lovutvalget for miljø, klima og bærekraft består av Arne Oftedal (leder), Cathrine Aulie, Einar Bratteng, Liv Monica Stubholt, Camilla Meland Madsen og Cathrine Hambro. Lovutvalget for samferdsel og sjø-, luft- og annen transportrett består av Anders Svinø (leder), Simone Ingeberg, Linn Kvade Rannekleiv, Oddbjørn Slinning og Herman Steen. Samtlige har lang erfaring og god kompetanse innenfor de aktuelle rettsområdene.
Høringen gjelder foreslåtte endringer i klimakvoteloven. Forslaget gjennomfører endringer i direktiv 2003/87/EF («klimakvotedirektivet») og forordning (EU) 2015/757 («MRV-forordningen»). Det sentrale i forslaget er innlemmelse av skipsfarten i kvotepliktig sektor, herunder hjemmel for i å ilegge denne sektoren kvoteplikt. Forslaget innebærer også at klimakvoteloven får egne og utvidete bestemmelser om tilsyn og håndheving.
3 Advokatforeningens kommentarer
Fra et klima- og miljøperspektiv antas det å være positivt og nødvendig at kvoteordningen utvides til å omfatte også skipsnæringen. Dette selv om økte kostnader for sjøtransport også står i et spenningsforhold i forhold til det erklærte politiske målet å få mest mulig av varetransporten fra vei til sjø, dette også av miljøhensyn.
Som en konsekvens av EØS-rettslige forpliktelser er de fleste av endringsforslagene også påkrevd.
Advokatforeningen legger følgelig til grunn at nye klimakvoteregler skal inkludere skipsfart fra 1. januar 2024 og at det ikke er et valgalternativ å unnlate implementering.
Advokatforeningen legger også til grunn at de nye reglene vil gi en betydelig administrativ byrde for offentlige myndigheter mtp. veiledning, kontroll og sanksjonering ved brudd mv., samt føre til økte kostnader for skipsfartsnæringen og dermed økte transportkostnader for sjøfrakt.
Det legges videre til grunn at detaljreglene i regelverket ennå ikke er ferdigstilt i EU, som gjør at det ikke er mulig å beskrive konsekvensene av innføringen av reglene mer inngående nå, og at detaljreglene vil bli gitt i forskrifts form, som formentlig blir sendt på høring frem i tid.
Blant spørsmålene som er uavklart per nå, er blant annet hvilken offentlig myndighet som skal ha ansvaret for å følge opp «skipsfartsaktivitetene», herunder om dette skal være Sjøfartsdirektoratet eller Miljødirektoratet, eventuelt begge, med en ansvarsfordeling seg imellom. Advokatforeningen kan tenkes å ha synspunkter på ansvars- og rollefordelingen, men avventer med eventuelt å uttale seg til dette til detaljreglene i regelverket er klare.
I tillegg til å utvide kvoteplikten til å omfatte skipsfarten, utvides omfanget av pliktsubjekter etter loven til å omfatte alle stasjonære anlegg, uavhengig av om disse har kvotepliktige utslipp eller ikke. Begrunnelsen for dette oppgis å være at dette legger til rette for teknologisk omstilling ved at også stasjonære anlegg uten kvotepliktige utslipp kan tildeles vederlagsfrie kvoter. Det er i liten grad beskrevet når og hvordan dette er aktuelt, men Advokatforeningen er i prinsippet positiv til regulatoriske tiltak for å fremme det grønne skiftet.
Det foreslås en del tekstmessige endringer (f.eks. at begrepet «den kvotepliktige» utgår fra loven og «forurensningsmyndighetene» erstattes med «klimakvotemyndighetene»). Disse endringsforslagene har Advokatforeningen ikke kommentarer til.
I høringsnotatet pkt. 3.1.4 nevnes at vedtagelse og ikrafttredelse av de foreslåtte endringene kan bli forsinket i forhold til fristene i direktiv 2003/87/EF («klimakvotedirektivet») og forordning (EU) 2015/757 («MRV-forordningen»). Høringsnotatet uttaler at ved forsinket gjennomføring « … er det mulig at Norge, på grunn av vår geografiske beliggenhet, blir et attraktivt land å anløpe». Vi forstår dette slik at norske havner i så fall står i fare for i en periode å bli «frihavn» for skipsfart som tilstreber å utsette egne kvotekjøp. Advokatforeningen peker på at av denne grunn vil forsinket gjennomføring av de europeiske rettsaktene i et klima- og miljøperspektiv være sterkt uheldig. «Frihavner» der kvoteplikten midlertidig unngås vil i prinsippet undergrave innføringen av kvoteplikt for skipsfart i Europa for øvrig, så lenge slike «frihavner» eksisterer.
Advokatforeningen savner en drøftelse av om det er mulig å unngå at problemstillingen knyttet til «frihavner» for kvoteplikt oppstår, herunder om det finnes alternative lovhjemler som kan benyttes for å oppnå dette inntil lovforslaget er vedtatt og i kraft i Norge.
4 Avslutning
Advokatforeningen stiller seg positiv til lovforslaget, men oppfordrer til at problemstillingen knyttet til «frihavner» som følge av forsinket innføring av regelverket i Norge unngås i størst mulig grad.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær