Forslag til innføring av regler om global minimumsbeskatning i norsk rett (pilar 2)
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Det vises til Finansdepartementets høringsbrev av 6. juni 2023, med original høringsfrist 1. august 2023. Dette høringssvaret sendes i etterkant av fristen, og det er avklart med departementet.
Dette høringssvaret er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for skatterett. Lovutvalget for skatterett består av Cecilie Amdahl (leder), Hilde Annette Skougstad Gamkinn, Daniel M. H. Herde, Sverre Hveding, Jan Sørbø, Torbjørn Wiken og Eyvind Sandvik. Samtlige har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Overordnet om forslaget
Advokatforeningen støtter forslaget om å innføre regler om global minimumsbeskatning i norsk rett. Forslaget gjelder implementering av pilar 2 i norsk rett og bygger på den enighet som allerede er oppnådd blant medlemslandene i Inclusive Framework. Siden det nå er klart at slike regler vil bli innført i andre land, er det viktig at Norge sikrer at norsk verdiskapning skattlegges i Norge, og ikke utlandet, ved innføringen av en nasjonal suppleringsskatt. IRR-en vil sørge for at Norge kan skattlegge lavt beskattet inntekt i hovedsak der NOKUS-reglene ikke kommer til anvendelse. Sistnevnte regel vil antakelig medføre at de fleste sentrale land vil innføre nasjonal suppleringsskatt, som nok vil begrense effekten av IRR-en.
De foreslåtte reglene baseres på modellreglene. For å oppnå formålet med reglene er det klart fornuftig at reglene langt på vei er like i alle land, og dette medfører at Norge har begrenset handlingsrom. Etter Advokatforeningens syn har departementet utarbeidet et forslag som også tar hensyn til det eksisterende skattesystemet i Norge der det er relevant. Advokatforeningens merknader til forslaget begrenser seg til å påpeke enkelte forhold der man oppfordrer departementet til å revurdere forslaget, og behov for avklaring på noen punkter.
4 Kommentarer til forslaget
4.1 Nasjonal suppleringsskatt
Departementet foreslår å innføre regler om nasjonal suppleringsskatt. Slik Advokatforeningen forstår OECDs veiledning til landene når det gjelder utforming av nasjonale suppleringsregler, er utgangspunktet at nasjonal suppleringsskatt (hvis man velger å innføre slike regler) skal beregnes på samme måte som ordinær suppleringsskatt. Samtidig kan landene velge å tilpasse reglene, med det formål å forenkle regler om nasjonal suppleringsskatt. En slik forenkling vil gjelde beregning og rapportering. Det fremgår ikke av høringsnotatet om departementet har vurdert denne muligheten. Allerede valget om at nasjonal suppleringsskatt innføres medfører økt rapporteringsplikt for norske konsernenheter. Advokatforeningen ber departementet vurdere om reglene kan forenkles, med det formål å tilby et regelverk som ikke er unødig komplisert å etterleve. Av hensyn til både selskapene som pålegges plikter i henhold til reglene, og til skatteetaten som skal anvende reglene bør departementet forenkle der det er mulig innenfor modellreglene.
4.2 Forenklet beregning for innføringsperioden
Det vises til forslag til ny sktl. § 20-46 og FSFIN ny § 20-46-1. Advokatforeningen anser disse reglene som et svært viktig bidrag til å forenkle etterlevelsen av reglene. For å kunne benytte reglene om forenklet beregning i innføringsperioden, må man velge forenklet beregning første regnskapsåret konsernet omfattes av suppleringsskattereglene i jurisdiksjonen. Hvis man ikke benyttet forenklet beregning det første året, vil man heller ikke kunne velge dette senere år. På samme måte vil man ikke kunne velge forenklet beregning senere år, hvis man ikke benyttet forenklet beregning det foregående året.
Av samme hensyn som er nevnt over, bør reglene forenkles der det er mulig og ikke bryter med formålet med reglene.
4.3 Bindende forhåndsuttalelser
Advokatforeningen deler i utgangspunktet departementets vurdering med hensyn til at reglene om suppleringsskatt ofte vil være lite egnet å avgi bindende forhåndsuttalelse om, hvis man fokuserer på rapportering og skattefastsettelse, som ikke gjelder en planlagt transaksjon. Begrunnelsen som er gitt med hensyn til at samme forhold som begrunner unntak for spørsmål som gjelder skatteavtaler, gjelder imidlertid ikke for rene nasjonale konsern. Advokatforeningen ber departementet revurdere sin konklusjon, også i lys av kompleksiteten i regelverket og derav behovet for å tilby et system der man har mulighet til å be om en tolkingsuttalelse. Det kan eventuelt vurderes avgrensninger i hvilke spørsmål som kan stilles, men at det er et behov for å kunne få uttalelser om konsekvenser av ulike transaksjoner synes reelt.
4.4 Ikrafttreden
Etter forslaget skal de foreslåtte regelendringene tre i kraft med virkning fra og med 2024. I EU- direktiv 2022/2523 om gjennomføring av minimumsbeskatning for store konsern i EU er ikrafttreden satt til inntektsår som begynner på eller etter 1. januar 2024. Advokatforeningen ber departementet vurdere en tilvarende bestemmelse, av hensyn til selskap med avvikende regnskapsår. Disse selskapenes skattefastsettelse skjer normalt basert på reglene som gjelder det kalenderåret det avvikende regnskapsåret utløper.
4.5 Tolkning, begrepsbruk
Det må aksepteres at systemet som regelverket gjelder og fastsettelsen av skatten er komplisert, men da er det desto viktigere at ordlyden og begrepsbruken er så presis og utvetydig som mulig. Eksempelvis benyttes i forslag til §20-2 formuleringen "… inntekt … nesten utelukkende består av…". I forslag til ny §20-31 (8) b benyttes formuleringen "betydelig investering". Dette er kun eksempler på begreper som mangler veiledning i forslag til norske regler. Poenget med å nevne disse, er at de brukerne av regelverket har behov for presis veiledning for å rapportere riktig. Det gis derfor en generell oppfordring til å sørge for at det er lett tilgjengelig kommentarer og veiledning som klargjør innholdet. Eventuelle kommentarer til modellreglene på OECDs sider er ikke tilgjengelig nok for selskapene.
Det bør også vurderes å innføre en regel som ligner mer på EØS-loven § 2, hvor det kan åpnes for at forskriftsbestemmelse som gjennomfører pilar 2-regelverket kan gå foran annen norsk lov. Siden endringer i regelverket kan skje fortløpende, kan det tilsi at departementet må ha anledning til å vedta forskriftsbestemmelser som kan fravike lovbestemmelser som kommer i strid med regelverket slik det utvikler seg. En slik lovbestemmelse bør også formelt endres, men det vil normalt ta noe tid.
Videre bør det vurderes om det bør innføres en regel som minner om skatteloven § 13-1 (4) hvor f.eks. retningslinjer fra OECD gis en fremhevet posisjon når reglene tolkes, herunder den nasjonale suppleringsregelen.
4.6 Forholdet til NOKUS-reglene
Et utenlandsk selskap kan i prinsippet bli underlagt NOKUS-beskatning og nasjonal suppleringsskatt i den staten hvor selskapet er hjemmehørende. En kvalifiserende nasjonal suppleringsskatt vil sørge for en beskatning på 15 %. Dersom man legger til grunn at effektiv beskatning av et norsk gjennomsnitt-selskap er 20,8 %, ref. Mannheim-indeksen, vil to-tredelskravet etter NOKUS-reglene være 13,9 %, se skatteloven § 10-63. Selv om beskatningsgrunnlaget etter NOKUS-reglene avviker noe fra pilar 2-regelverket, vil en nasjonal suppleringsskatt sørge for at det utenlandske selskapet undergis er akseptabel beskatning. For å redusere kompleksiteten i regelverket bør det innføres et nytt unntak fra NOKUS-beskatning i skatteloven § 10-64 hvor det utenlandske selskapet er undergitt en kvalifiserende nasjonal suppleringsskatt i den staten hvor selskapet er hjemmehørende.
Etter pilar 2-regelverket vil det bli gjennomført Peer review som vil vurdere om et lands nasjonale suppleringsskatt kvalifiserer etter regelverket og den vurderingen kan være bestemmende for om en nasjonal suppleringsskatt kvalifiserer etter skatteloven § 10-64. En IIR- eller UTPR-beskatning av selskapet bør ikke kvalifisere for unntak, for da vil Norge frasi seg beskatningsrett til fordel for staten(e) som ilegger IIR- eller UTPR-skatt.
5 Oppsummering
- Advokatforeningen ber departementet vurdere forenklinger i rapporteringskravene for nasjonale konsern der det lar seg gjøre. For rene norske konsern, som ikke er omfattet av OECDs modellregler, har departementet anledning til å gjøre tilpasninger, og denne muligheten bør utbyttes.
- En generell kommentar er at departementet må legge til rette for tydelige regler, og tilgjengelig veiledning. I den forbindelse oppfordrer Advokatforeningen til å revurdere om ordningen med bindende forhåndsuttalelser skal gjelde.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær