Forslag til endringer i konfliktrådsloven, straffeloven mv. – strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom

Sendt: 13. januar 2023

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 Sakens bakgrunn

Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høring, publisert den 13. oktober 2022 med høringsfrist den 13. januar 2023.

Høringen gjelder forslag til endringer i konfliktrådsloven, straffeloven mv, strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom. Høringen inneholder blant annet forslag om forenkling av det rettslige rammeverket for ungdomsoppfølgning og ungdomsstraff, samt reduksjon av antall hjemler for overføring av straffesaker til konfliktrådet. Departementet foreslår også en generell hjemmel for informasjonsdeling i saker som gjelder ungdomsoppfølgning og ungdomsstraff. Det foreslås også endringer av tvangsmidler i form av elektronisk kontroll som en alternativ form for gjennomføring av varetekt og i kombinasjon med ungdomsstraff.

Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Berit Reiss-Andersen (leder), Nicolai Vogt Skjerdal, Anders Brosveet, Bernt Heiberg, Lars Mathias Enger, Christian B. Hjort, Heidi Juritzen, Elisabeth Myhre, Stian Mæland, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland. Alle medlemmer har lang erfaring og god kompetanse innenfor de aktuelle rettsområdene.

3 Kommentarer til de enkelte forslagene

3.1 Kommentarer til forslag i høringsnotatet kap. 2

Departementet foreslår i sitt høringsnotat kap. 2 forslag om forenkling av det rettslige rammeverket for ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning.

Advokatforeningen finner at de strukturelle endringene som foreslås er positive. Endringene vil forhåpentligvis gjøre det lettere for både påtalemyndigheten og domstolene å benytte seg av straffereaksjonene.

Departementet ber særskilt i høringsnotatets pkt. 2.4.2.2.2, om høringsinstansenes innspill på om ungdomstreff og ungdomsoppfølgning bør ha en avgrensning mot enkelte sakstyper eller saker. Advokatforeningen mener reaksjonsformene ikke bør avgrenses mot enkelte saker eller sakstyper. Formålet med de særskilte straffereaksjonene tilsier at det ikke bør innføres en generell avgrensning. Dersom en slik bestemmelse innføres vil det kunne føre til at ungdom som har et oppfølgingsbehov faller utenfor. Det er etter Advokatforeningens syn tilstrekkelig at det foreligger et skjønnsmessig vilkår, om at straffens formål ikke må tale imot ileggelse av verken ungdomsoppfølgning eller ungdomsstraff.

Advokatforeningen er også positive til de endringer som fremmes i høringsnotatet pkt. 2.4.2.3. En endring av virkeområdet for reaksjonsformen ungdomsoppfølgning, samt at det ikke lengre vil være mulig å ilegge ungdomsoppfølgning som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse eller betinget bot, vil gjøre det lettere for påtalemyndigheten å velge straffereaksjonen som reaksjon på brudd på straffeloven. Dette vil forhåpentligvis kunne fange opp flere av de ungdommene som har et oppfølgingsbehov. Samtidig mener Advokatforeningen at terskelen for å pålegge ungdomsoppfølgning ikke må bli lavere da en slik reaksjonsform kan være uforholdsmessig byrdefull for ungdommen. De forslagene som departementet fremmer i høringsnotatet under pkt. 2.4.2.3 på side 22 og 23 tiltres fra Advokatforeningen. Endringene vil etter Advokatforeningens mening innebære en forenkling av regelverket som vil være i de mindreårige siktedes beste. De vil gjøre regelverket mer forutsigbart og vil kunne gjøre det lettere for påtalemyndigheten å vurdere hvilken reaksjonsform som er best egnet i det enkelte tilfellet og for den enkelte ungdom.

I høringsnotatet pkt. 2.5 drøftes det om ungdomsoppfølgning og ungdomsstraff skal være underlagt siktedes samtykke for å kunne benyttes som straffereaksjon. Advokatforeningen er enig med departementet i at det fortsatt må være et uttrykt samtykke fra den siktedes side før ungdomsoppfølgning skal benyttes av påtalemyndigheten som en reaksjon på lovbrudd. En slik regel vil harmonere godt med de formål som blant annet FNs barnekonvensjon og Grunnloven oppstiller om hensynet til barnets beste som grunnleggende hensyn, ved alle avgjørelser som gjelder barn. En regel om samtykke vil etter Advokatforeningens mening bidra til å sikre at barnet gis en mulighet til å medvirke til opplysninger som kan ha betydning for egnethetsvurderingen i valget av reaksjonsfastsettelse.

Fordi siktede ikke har forklaringsplikt ovenfor verken politi eller domstol, kan det i noen saker være vanskelig å få en forståelse av om angjeldende ungdom er egnet for ungdomsoppfølgning eller ungdomsstraff. For å sikre at både påtalemyndigheten og domstolene vurderer hva som er i barnets beste interesse, bør det innarbeides i lovbestemmelsene om ungdomsoppfølgning og ungdomsstraff, at barnets beste skal vurderes og skal være et hovedhensyn ved valg av reaksjonsform.

3.2 Kommentarer til forslag i høringsnotatet kap. 4

Departementet fremmer i høringen forslag om bruk av elektronisk kontroll som alternativ til varetektsfengsling. Forslaget innebærer at også de over 18 år kan omfattes av elektronisk kontroll som alternativ til varetektsfengsling. Dette utvider forslaget som ble fremmet i forbindelse med høringen i 2020. I høringen som ble gjennomført i 2020 uttrykte Advokatforeningen skepsis til innføringen av elektronisk kontroll ovenfor mindreårige. Det ble uttrykt frykt for at en slik hjemmel ville medføre en lavere terskel og derigjennom en økt bruk av varetekt ovenfor mindreårige. Fra Advokatforeningens høringssvar i 2020 hitsettes:

«3.3 Forslaget til bruk av elektronisk kontroll – pkt. 17.1.4

Advokatforeningen støtter ikke forslaget til nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 188 om bruk av elektronisk kontroll som varetektssurrogat for personer mellom 15 og 18 år. I dag kan elektronisk kontroll bare ilegges etter dom etter straffeloven § 57 femte ledd, eller som en del av straffegjennomføringen. Departements forslag vil derfor bryte med dagens system, som setter en høy terskel for ileggelse av fotlenke.

Selv om Advokatforeningen er enig med departementet i at frihetsberøvelse ved bruk av elektronisk kontroll er mindre inngripende enn varetektsfengsling, er vi bekymret for at en slik hjemmel kan føre til økt bruk av tvangsinngrep overfor mindreårige. Det er derfor beklagelig at departementet ikke har sett nærmere på hvordan denne ordningen har blitt praktisert i de landene som har innført en lignende hjemmel, jf. høringsnotatet punkt 17.1.3.

Advokatforeningen viser også til at departementet tidligere har vært skeptisk til innføring av elektronisk kontroll uten dom. I forbindelse med at det ble vurdert om det bør åpnes for pålegg om elektronisk kontroll i de tilfellene der en person har brutt et kontaktforbud som ble ilagt i henhold til straffeprosesslovens bestemmelser, og om et slikt pålegg bør kunne gis etter de samme saksbehandlingsreglene som straffeprosessloven § 222a gir anvisning på, uttalte departementet:

«Departementet har kommet til at man ikke vil foreslå en slik hjemmel. Begrunnelsen for dette er at kontaktforbud i form av elektronisk merking ikke bare må antas å være et atskillig større inngrep i den enkeltes integritet enn et vanlig kontaktforbud, men at det også vil kunne betegnes som en form for frihetsberøvelse. Sistnevnte vil særlig kunne hevdes dersom batterioppladningen eller annet vedlikehold av det tekniske utstyret nødvendiggjør at man regelmessig må oppholde seg på et sted som gjør det mulig å lade opp batteriene mv.. Dersom man legger til grunn at elektronisk merking i noen grad er en frihetsberøvelse, vil det kunne være vanskelig forenlig med EMK artikkel 5 å gi pålegg om elektronisk merking uten dom. Dette er også konklusjonen i en svensk rapport (BRÅ, 2005), der spørsmålet om bruk av elektronisk merking som et forsterket besøksforbud ble utredet. Det fremgår videre av rapporten at man har undersøkt bruk av elektronisk merking i flere land, og ikke noe sted har man funnet at dette virkemiddelet er brukt ved straffeprosessuelt besøksforbud.»

Advokatforeningen ber derfor om at de menneskerettslige problemstillingene og praksis fra land som har innført en lignende hjemmel utredes nærmere før en eventuell regel om elektronisk kontroll som varetekstsurrogat innføres.

Skulle departementet allikevel innføre en slik hjemmel, mener Advokatforeningen imidlertid at det ikke kan være avgjørende for bruk av elektronisk kontroll, at verge eller den som har foreldreansvar og er myndig, samtykker til bruken av varetektssurrogatet. Advokatforeningen mener dette vil være et mulig hinder for bruken av bestemmelsen, da det kan være praktiske problemer i den enkelte sak som forhindrer at samtykke blir innhentet. For eksempel kan foreldrene til ungdommen være i utlandet og utilgjengelig. Domstolen bør heller gis adgang til fritt å velge hvilket tvangsmiddel den vil benytte og som er mest hensiktsmessig i den enkelte sak, uavhengig av formelle krav. Formålet med å unngå innsettelse i varetekt vil ikke bli oppfylt hvis formelle krav setter hindringer i veien for benyttelsen av bestemmelsen.

Advokatforeningen mener terskelen for innsettelse av ungdom i fengsel vil kunne senkes dersom det kreves et samtykke for bruk av varetektsurrogat. Uten at domstolen får et eksplisitt samtykke så vil alternativet for dommeren lett være en innsettelse i varetekt. Advokatforeningen mener dette ikke harmonerer godt med andre varetektsurrogater som domstolen kan ilegge, uten samtykke fra den siktede. For eksempel meldeplikt, som er et aktuelt surrogat for voksne, som ilegges uten noen form for samtykke, dette til tross for at voksne ikke er underlagt samme terskel for varetektsfengsling som ungdom er.

Det understrekes også at selv om ungdommen forventes å ta opphold i eget hjem, så kan retten istedenfor ilegge ungdommen oppholdskrav på annet egnet sted. Det vil for eksempel være aktuelt at domstolen ilegger ungdommen å ta opphold på egnet sted i regi av barnevernet med elektronisk kontroll. Advokatforeningen mener at dersom lovforslaget om samtykke opprettholdes, så bør det derfor fremgå klart at andre oppholdssteder bør benyttes dersom samtykke ikke lar seg oppdrive, slik at varetektssurrogatet kan benyttes av domstolen.»

Advokatforeningen fastholder de synspunkter som ble fremmet i 2020. Det er imidlertid mindre grunn til skepsis for innføringen av en slik hjemmel for de over 18 år. Varetektsfengsling er særlig inngripende for de som utsettes for slikt. For å minske belastningen det medfører så støtter Advokatforeningen at det bør innføres mindre inngripende tiltak, som f.eks. bruk av elektronisk kontroll for de over 18 år.

En hjemmel for bruk av elektronisk kontroll bør etter Advokatforeningens syn tilligge som et nytt sjette ledd i strpl. § 184. Det bør også fremgå av bestemmelsen av domstolen må vurdere bruken av slikt alternativ. Det bør videre fremgå at domstolen må begrunne hvorfor slikt alternativ eventuelt ikke benyttes i fengslingskjennelsens begrunnelse. Det vil harmonere med den plikt domstolen har til å vurdere og begrunne hvorfor ikke fengslingssurrogater etter strpl. §§ 181 og 188 ikke kan benyttes.

I pkt. 4.3 fremmes det forslag fra departementet om å gi domstolen hjemmel til å kombinere ungdomsstraff med rettighetstap etter strl. kap. 10, blant annet kontaktforbud etter strl. § 57, eventuelt med elektronisk kontroll. Det fremmes også forslag om å gi domstolen hjemmel til, ved brudd på vilkår om ungdomsstraff, å ilegge nye vilkår om oppholds- og kontaktforbud med elektronisk kontroll, jf. strl. § 52 c.

Advokatforeningen støtter ikke forslagene til endringer. Det vises til de synspunkter som ble fremmet i høringen fra 2020. Ungdomsstraffen er allerede en omfattende reaksjonsform, og for mange ungdommer oppleves reaksjonsformen som veldig inngripende. For at straffereaksjonene ovenfor den enkelte skal bli mest mulig effektiv og ha best effekt, bør derfor hjemmel for nærmere innhold i ungdomsplanen fortsatt tilligge Konfliktrådet gjennom konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav d, g og h. For ungdomsoppfølgning vises til gjeldende rett i konfliktrådsloven § 33 andre ledd bokstav a og b. Gjennom gjeldende rett kan det tilpasses den enkelte ungdomsplan de tiltak som er best egnet for den enkelte.

4 Oppsummering

Advokatforeningen stiller seg bak forslaget om å forenkle reglene om ungdomsreaksjonene. Endringene vil gjøre regelverket mer klart og gjøre det lettere tilgjengelig for både den siktede ungdom og øvrige aktører i strafferettspleien.

Advokatforeningen stiller seg ikke bak forslaget om å innføre varetektsalternativ gjennom elektronisk kontroll for mindreårige. Imidlertid er Advokatforeningen mer positiv til at en slik hjemmel innføres for de siktede som er over 18 år. Det bør heller ikke etter Advokatforeningens mening innføres en hjemmel for å idømme rettighetstap sammen med enten ungdomsstraff eller ungdomsoppfølgning.

                                                Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                    Merete Smith
leder                                                                                     generalsekretær