Forslag til retningslinjer for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak mv.
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringsbrev fra Riksadvokaten av 16. mai 2023. Høringen gjelder forslag til nye retningslinjer for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak mv. Frist for høringssvar er 16. juni 2023.
Høringen består av tre vedlegg til gjennomføring av politiavhør for mindreårige og særlige sårbare personer som mistenkte i straffesaker.
Denne uttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess og Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Berit Reiss-Andersen (leder), Bernt Heiberg, Anders Brosveet, Frode Sulland, Christian Hjort, Simen Perminow Skjønsberg, Stian Mæland, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Elisabeth Myhre, Heidi Juritzen og Lars Mathias Enger. Bistandsadvokatutvalget består av Kristin Fagerheim Hammervik (leder), Lina Therese Remlo, Inger Marie Sunde, Karoline Henriksen, Elisabeth Rød, Anette Torgersen, Christian Lundin, Cecilie Schjatvet og Erik Widerøe.
3 Advokatforeningens kommentarer
Advokatforeningen slutter seg i det store og hele til utkastet til veilederen fra Riksadvokaten.
Vedlegg 2 i høringen omhandler forsvarerbistand ved politiavhør av barn og andre særlige personer som mistenkt i straffesak. Advokatforeningen mener det i større grad må synliggjøres at det i alle saker der mindreårige / særlig sårbare personer er mistenkt, foreligger en presumsjon for at forsvarer skal søkes oppnevnt, jf. strpl. § 100 andre ledd. Slik vedlegg 2 nå er formulert, kan det gis et inntrykk av at det er det motsatte som gjelder.
I forbindelse med vedlegg 2 pkt. 4, forsvarerbistand til barn under den strafferettslige lavalder, vises det til tilfeller der barn kan tvangsplasseres på institusjon. Det bør da også fremgå, blant de momenter i vurderingen av om forsvarer skal oppnevnes, at barn som møter slike barnevernfaglige reaksjoner alltid skal anses som part i egen sak og får oppnevnt egen advokat, jf. barnevernsloven §§ 12-3, jf. 14-7. Det at det gis oppnevning for advokat etter barnevernsloven i slike tilfeller bør få direkte betydning for de barna også i forbindelse med straffesaken. Det er etter Advokatforeningens mening ingen grunn til å skille mellom de to tilfellene.
Det mangler etter Advokatforeningens oppfatning også en egen bolk i veilederen om betydningen av barnets beste som vurderingsmoment, når påtalemyndigheten skal vurdere hvorvidt forsvarer for barn skal bes oppnevnt av retten. Etter Grl. § 104 andre ledd skal barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle forhold som berører barn. Det samme følger av FNs barnekonvensjon art.3. Også spørsmålet om forsvarer i det hele tatt skal oppnevnes, er en slik avgjørelse der barnets beste må hensyntas.
Videre bør det komme tydeligere frem i veilederen at terskelen for å oppnevne forsvarer for mindreårige bør være lav og lavere enn for myndige personer. Det burde gå tydeligere frem at barn har særlige beskyttelsesbehov, for blant annet å unngå selvinkriminering, og ikke minst ha en uavhengig advokat som kan bidra til at den mindreårige føler mindre press til å si eller gjøre ting som ikke er i dets interesse. Barn kan være lett påvirkelige og de kan si ting de ikke mener for å unngå ubehagelige situasjoner. En verge for barnet kan ikke nødvendigvis ivareta dette på en god måte. Advokatforeningens medlemmer erfarer ofte det omvendte; at vergen legger uriktig press på barn for at de skal «stå inne for ting de har gjort» eller lignende. Slikt press kan en advokat bidra til å dempe.
3.1 Utfordringer med benevnelsen «mistenkt»
Når et barn under 15 år anmeldes, vil barnet i politiets register få benevnelsen «mistenkt». Selv om barn under 15 år ikke kan straffes for en ellers straffbar handling, vil etterforskning likevel iverksettes når det er rimelig grunn til det jf. strpl. §224 andre og tredje ledd. Etterforskning rettet mot et barn under den strafferettslige lavalder vil imidlertid alltid resultere i henleggelse. I praksis benyttes enten henleggelseskode 050 (fordi det anmeldte forhold ikke er straffbart) eller henleggelseskode 051 (fordi mistenkte er under 15 år). Ved bruk av kode 051 bemerkes gjerne særskilt at påtalemyndigheten ikke har tatt stilling til bevisene i saken, fordi mistenkte er under 15 år.
Uavhengig av henleggelseskode erfarer både forsvarere og bistandsadvokater at det kan være forbundet med et betydelig stigma for det anmeldte barnet når det i straffesakens dokumenter (herunder også i henleggelsesbrev) benevnes som «mistenkt». Opplevelsen hos både barn og foresatte er at det å få status som «mistenkt», står i et klart misforhold til det faktum at politiet enten ikke har tatt stilling bevisene i saken, eller at det anmeldte faktisk ikke er en straffbar handling. Saker som for eksempel gjelder seksuell omgang mellom barn blir ofte kjent for omgivelsene, kanskje særlig fordi barn snakker sammen. I flere saker har vi erfart at benevnelsen «mistenkt» har medført at det anmeldte barnet etter henleggelse forblir mistenkt blant medelever og i nærmiljøet. Slike opplevelser kan i praksis påføre anmeldte barn en unødvendig tilleggsbelastning over år.
Advokatforeningen ber Riksadvokaten vurdere om det kan være mer hensiktsmessig å registrere saker med mistenkte under 15 år som "undersøkelse diverse" istedenfor "undersøkelse sedelighet" slik at barnet ikke gis status som «mistenkt» i politiets straffesakssystem, men eksempelvis kan benevnes som «det anmeldte barnet» e.l.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær