Forslag til lov- og forskriftsendringer på finansmarkedsområdet

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 Sakens bakgrunn

Vi viser til høringen til Finansdepartementet publisert den 10. mars 2023, med høringsfrist den 1. juni 2023.

Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for bank, finansiering og valuta. Lovutvalget består av Kjersti Tøgard Trøbråten (leder), Elisabeth Eriksson, Carine Lindman-Johannesen, Jan Bjørnsen, Hillevi Torngren Myhre og Eirik Solem, som alle har god kompetanse og erfaring innenfor det aktuelle rettsområdet.

3 Advokatforeningens kommentarer

3.1 Utvidelse av adgangen til å gi lån mellom foretak

Det følger av finansforetaksloven § 2-1 (3) bokstav c at det ikke regnes som finansieringsvirksomhet «å yte kreditt til, eller stille garantier for, ansatte i foretaket eller foretak i samme konsern som kredittgiver eller garantistiller», slik at lån kan ytes uten konsesjon der långiver har en eierandel på over 50 % hos låntaker i henhold til konserndefinisjonen i asl./asal. § 1-3 (2). I høringsnotatet foreslås det å utvide utlånsadgangen gjennom å senke terskelverdien for at konsernunntaket skal komme til anvendelse, til «mer enn en tredjedel av kapitalen eller stemmene i foretaket». Det er en forutsetning for å kunne benytte seg av konsernunntaket at kredittgiver ikke finansierer virksomheten ved å ta imot tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten.

Arbeidsgruppen for gjennomføring av EUs bankpakke har foreslått en terskel på 25 % for å kunne yte konsesjonsfri finansiering innenfor konsernunntaket. Det vises til at dette tilsvarer grensen for innflytelse i et foretak som medfører at rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven har plikt til å kontrollere som reelle rettighetshavere. Videre viser arbeidsgruppen til at tidligere finansieringsvirksomhetslov § 1-3 første ledd nr. 5 unntok finansiering til foretak hvor det forelå «betydelig eierinteresse», fra konsesjonsplikten, og at Finanstilsynet i sin forvaltningspraksis la til grunn at «betydelig eierinteresse» kunne foreligge selv om det ikke forelå et konsernforhold.

Advokatforeningen støtter den tilbakeføring til tidligere praksis, som synes å ligge i lovforslaget. Når det gjelder innslagspunktet for når konsernunntaket skal komme til anvendelse, er Advokatforeningen av den oppfatning at en grense i tråd med arbeidsgruppens forslag er egnet til å øke fleksibiliteten knyttet til å kunne yte finansiell bistand i kraft av sin eierposisjon, som også høringsnotatet peker på et praktisk behov for, samtidig som konsesjonsplikten ikke uthules.

Advokatforeningen legger til grunn at konsesjonspliktens rekkevidde uansett vil være begrenset av at den gjelder for virksomhet, og at det går en nedre grense for hva som kan regnes for virksomhet, herunder i tilfeller hvor det ytes sporadisk finansiering i egenskap av å være aksjonær.

3.2 Korrigering av inkurier

Finansdepartementet har i høringsbrevet bedt om tilbakemelding på om det er andre inkurier utover de som følger av høringsnotatet, som bør korrigeres i lover og forskrifter på finansmarkedsområdet.

Hvitvaskingsloven § 2 første ledd bokstav i. nr. 2 skulle også vist til bokstav a (banker). Loven definerer nå korrespondentforbindelse som en forbindelse mellom banker (nr. 1) og forbindelse mellom andre enn banker (nr. 2). Bestemmelsen implementerer ikke teksten i fjerde hvitvaskingsdirektiv (EU) 2015/849 artikkel 3 nr. 8 fullt ut. Artikkel 3 nr. 8 omfatter også korrespondentforbindelser mellom banker og andre typer institusjoner, ikke bare disse institusjonene seg imellom. De fleste av foretakene nevnt i nr. 2 vil ha et korrespondentforbindelsesforhold til en bank ved opprettelse av klientkonti eller andre typer konti. Banker bør derfor også inngå i definisjonen av en korrespondentforbindelse i hvitvaskingsloven § 2 første ledd nr. 2 bokstav i. nr. 2, slik at den vil lyde:

«forbindelsene mellom rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd bokstav a, b, c, e, g til l, n og o seg imellom, herunder der lignende tjenester ytes av en korrespondentinstitusjon til en respondentinstitusjon, samt forbindelsene som er opprettet med sikte på verdipapirtransaksjoner eller pengeoverføringer.»

                                                  Vennlig hilsen

Jon Wessel-Aas                                                                              Merete Smith
leder                                                                                               generalsekretær