Forslag til lov om informasjonstilgang, taushetsplikt m.m. for Baneheia-utvalget
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen til Justis- og beredskapsdepartementet, publisert den 22. februar 2023, med høringsfrist den 8. mars 2023.
Høringen gjelder forslag til lov om informasjonstilgang, taushetsplikt m.m. for Baneheia-utvalget.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for forvaltningsrett. Lovutvalget består av advokat Kristian Brandt (leder), advokatfullmektig Fredric Holen Bjørdal, advokat Knut Erik Marthinussen Harjang, advokat Siv Myrvold-Torsnes og advokat Jørgen Aandal Vangsnes, som alle har god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Advokatforeningens merknader
Formålet med lovforslaget er å gi Baneheia-utvalget tilgang til informasjon som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver på en best mulig måte.
Advokatforeningen begrenser seg til å inngi merknader til § 2 i lovforslaget. Bestemmelsen innebærer at enhver uhindret av taushetsplikt kan gi Baneheia-utvalget opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid. Loven hjemler et fritak for taushetsplikt, men ingen forklaringsplikt for utvalget.
Departementet legger til grunn at fritak fra forvaltningsmessig taushetsplikt ofte også kan begrunnes i forvaltningslovens unntaksbestemmelser (høringsnotatet side 15). Bestemmelsen er dermed særlig aktuell for personer med yrkesmessig/kallsmessig taushetsplikt, slik som leger, advokater etc. (se også høringsnotatet side 27, hvor det eksplisitt fremgår at slik taushetsplikt omfattes av forslaget).
Forslaget oppstiller som nevnt ingen forklaringsplikt, heller ikke for de som er underlagt yrkesmessig/kallsmessig taushetsplikt. Advokatforeningen vil imidlertid peke på at andre regelsett kan være til hinder for at opplysningene gis. For det første kan taushetsplikten følge av relevante yrkesetiske regler, slik som Regler for god advokatskikk punkt 2.3 og Etiske regler for leger § 4. For det andre kan det følge av Norges internasjonale forpliktelser, slik som EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 bokstav b og c (jf. Rt-2012-1601 avsnitt 30) og EMK artikkel 8.
Høringsnotatet inneholder en kort drøftelse av forholdet til EMK artikkel 8 (se side 19) hva gjelder taushetsplikt for advokater. Advokatforeningen slutter seg til at utlevering av slike opplysninger er "særlig inngripende". Noen nærmere konkret vurdering av forholdet til EMK artikkel 8, og hvilke krav bestemmelsen stiller, følger imidlertid ikke av høringsnotatet. Vi viser her til at EMD i sin praksis har lagt til grunn at EMK artikkel 8 gir et særlig sterkt vern for kontakt med advokat («strengthened protection», se Michaud mot Frankrike). Vi viser også til HR-2018-104-A avsnitt 29 flg. I dette tilfellet er formålet med fritaket å redusere risikoen for uriktige domfellelser i fremtiden og sikre et godt gjenåpningsinstitutt. Selv om dette er et legitimt formål etter konvensjonen, har Advokatforeningen vanskelig for å se at denne type generelle interesser skal være tilstrekkelig tungtveiende til å oppheve den kallsmessige taushetsplikten uten samtykke fra den det gjelder. Det er betenkelig at det legges opp til at det er den som har taushetsplikt som skal ta stilling til hvorvidt man skal gi opplysninger, og ikke den som har retten til taushet etter Grunnloven § 102.
Det er derfor av betydning at opplysningsadgangen som nå lovhjemles ikke etterlater et inntrykk av at opplysninger skal eller bør gis. På bakgrunn av gjennomgangen over vil flere av de yrkesgruppene som er nevnt, slik som advokater og leger, på annet rettslig grunnlag uansett være avskåret fra å gi opplysninger. Vi legger på denne bakgrunn til grunn at det vil være svært begrenset hva disse personene kan gi av informasjon innenfor det som er vernet av taushetsplikten.
Vi er ellers glade for å se at utkastet § 2 første ledd annen setning uttrykkelig regulerer forholdet til opplysninger som er omfattet av bevisforbudene i prosesslovgivningen, slik advokatloven § 33 første ledd krever (ikke i kraft). Dette er etter vårt syn sentralt for at klarhetskravet i EMK artikkel 8 nr. 2 skal være oppfylt.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær