Forslag til tiltak for bedre kjønnsbalanse i styrer og ledelse

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

Denne høringsuttalelsen er utarbeidet av Advokatforeningens hovedstyre etter innspill fra lovutvalg for selskapsrett. Lovutvalget for selskapsrett består av Hedvig Bugge Reiersen (leder), Karl Otto Tveter, Olav Fredrik Perland, Stig Berge, Johan Endre Holmen, og Gunn Merete Paulsen. Advokatforeningens mangfoldsutvalg har gitt innspill til enkelte av spørsmålene i høringsnotatet, se høringsnotatet punkt 2. Mangfoldsutvalget består av Heidi Jorkjend (leder), Kristian Foss Aalmo, John Erik Aarsheim, Mita Chanana Arnet, Kristine Hasle, Thomas Knutsen, Wensing Pytterud Li og Thea Susanne Skaug. Mangfoldsutvalget jobber for mangfold i advokatbransjen, uavhengig av kjønn og bakgrunn. Mangfoldsutvalgets mandat er begrenset til å fremme mangfold i advokatbransjen, og utvalgets innspill i dette høringssvaret er derfor begrenset til de foreslåtte tiltakenes betydning for advokatbransjen.

2 Sakens bakgrunn

Nærings- og fiskeridepartementet har i høringsnotatet ulike forslag til tiltak for bedre kjønnsbalanse i ledelsen i norske selskaper og stiftelser. Forslagene går ut på å lovfeste krav til et minimumsantall av hvert kjønn i styrene i visse aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, boligbyggelag og samvirkeforetak av en viss størrelse målt i driftsinntekter/finansinntekter eller antall ansatte. I høringsnotatet foreslår departementet ulike terskelverdier for de foreslåtte reglenes anvendelsesområde på henholdsvis 50, 70 eller 100 millioner i driftsinntekter og finansinntekter på balansedagen for årsregnskapet eller et gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på flere enn 20, 30 eller 50 årsverk. Forslaget gjelder bare selskaper/stiftelser med tre eller flere styremedlemmer.

For stiftelser gjelder forslaget alle stiftelser med flere enn to styremedlemmer, men mulighet for stiftelsestilsynet til å gi unntak for stiftelser som ikke er næringsdrivende stiftelse som nevnt i stiftelsesloven § 4 annet ledd bokstav a og b.

Departementet foreslår også å innføre en sertifiseringsordning for mangfoldsledelse.

I høringsnotatet er de foreslåtte lovendringene begrunnet i økt likestilling mellom kjønnene, og det vises til at regjeringen ønsker å føre en offensiv likestillingspolitikk. Det vises til at det også er et politisk mål at kvinner og menn skal være jevnt representert der makt utøves, blant annet i styrer og ledelse i selskaper og foretak. Det er regjeringens vurdering at likestilling og mangfold i næringslivet på lang sikt vil kunne skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og forbedre lønnsomheten. Det vises videre til at lik mulighet til å delta, også er en av grunnpilarene i vårt demokrati, og at det er vårt felles ansvar å utnytte samfunnets ressurser.

3 Advokatforeningens merknader

3.1 Innledning

Advokatforeningen støtter formålet om et kjønnslikestilt næringsliv. Advokatforeningen mener det har stor samfunnsmessig betydning at kvinner og menn ikke bare har like formelle rettigheter og muligheter på alle vesentlige samfunnsområder, herunder i næringslivet, men at mulighetene også faktisk er like. Den skjeve kjønnsbalansen i toppen av norsk næringsliv kan tyde på at det i dag ikke er like faktiske muligheter for kvinner og menn. Det er etter Advokatforeningens oppfatning et alvorlig samfunnsproblem. Advokatforeningen støtter at det iverksettes effektive og hensiktsmessige tiltak for å nå målet om et mer kjønnslikestilt næringsliv og er svært positive til regjeringens initiativ til en ny likestillingsstrategi, lansert 8. mars 2023.

Spørsmålet om å lovfeste krav til et minimumsantall av hvert kjønn i styrene er et politisk spørsmål som det ikke er naturlig at Advokatforeningen tar stilling til. I det følgende har vi knyttet kommentarer til de juridiske spørsmålene som forslaget reiser. Vi svarer også på de særskilte spørsmålene som er stilt i høringsnotatet. I tillegg har vi noen synspunkter på de foreslåtte tiltakenes betydning for advokatbransjen.

3.2 Selskapsrettslige hensyn

Advokatforeningen vil peke på at aksjeloven er en privatrettslig lov som omhandler forholdet mellom selskapets aksjeeiere, aksjeeiernes rettigheter overfor selskapet og regler til vern om selskapets kapital som følge av ansvarsbegrensningen. Hensynet til å fremme likestilling er ikke et aksjerelevant hensyn.

Flere av reglene gjelder kompliserte disposisjoner som kapitalforhøyelser- og nedsettelse, fusjoner og fisjoner, erverv av egne aksjer og utstedelse av finansielle instrumenter. Reglene er til dels komplekse. Aksjeloven har også en del kjøreregler som skal sikre forsvarlig saksbehandling, som har til formål å forebygge tvister eller som skal avklare spørsmål som det ellers kunne oppstå tvil om. Aksjeloven hører under Nærings- og fiskeridepartementet, og aksjelovens regulering er resultat av en sammensatt avveiing av ulike selskapsrettslige relevante hensyn. Aksjeloven har som formål og funksjon å ivareta mange og til dels motstridende hensyn. Aksjelovens grunnleggende funksjon er å verne interessegrupper med tilknytning til selskapsforholdet: Selskapets kreditorer, flertalls- og mindretallsaksjeeiere, samt også de ansatte. Dette er relevante hensyn, som ved utformingen av aksjelovens bestemmelser til enhver tid må avveies mot hensynet til effektiv drift og en hensiktsmessig kapitalutnyttelse. Hvordan interesseavveiingen i lovgivningen konkret slår ut, er et politisk spørsmål og vil også variere over tid.

Styret er etter aksjeloven et lovfestet organ. Når gjelder styrets sammensetning, stiller aksjeloven krav om at det skal være minst ett styremedlem. Styrets medlemmer velges som hovedregel av aksjonærene i generalforsamlingen, med simpelt flertall. I praksis er det stor variasjon i hvordan styremedlemmer rekrutteres. Det gjelder etter aksjeloven ikke nærmere vilkår for å være valgbar som styremedlem (utover krav om oppnådd myndighetsalder), og generalforsamlingens flertall står fritt til å velge styremedlemmer uten relevant kompetanse, egnethet osv. Generalforsamlingens flertall står også fritt til å bestemme om styremedlemmene skal motta godtgjørelse for vervet, og i så fall hvor stor godtgjørelsen skal være. Endelig, står generalforsamlingens flertall fritt til når som helst, og uten videre, å avsette styremedlemmer den har valgt.

Aksjeloven har ikke regler om valgkomité eller lignende. Advokatforeningens inntrykk er at det i praksis heller ikke er slik at flesteparten av selskapene bruker rekrutteringsbyrå eller annen form for ekstern bistand når det skal velges styremedlemmer. Det er i stedet gjerne slik at en eller flere av de sentrale eierne selv påtar seg styreverv eller foreslår andre kandidater de ønsker inn i styret, og at disse kandidatene deretter velges inn av generalforsamlingen. I aksjeselskaper med samarbeid mellom en begrenset krets aksjonærer, er det også vanlig at aksjonærene har avtalt nærmere retten til å utpeke styremedlemmer seg imellom i en aksjonæravtale. For aksjeselskaper er aksjonærenes rett til å utpeke styremedlemmer sentral for den aktive eierstyring.

Advokatforeningen vil også peke på at det er til dels stor forskjell på prosessen med valg av styremedlemmer i allmennaksjeselskaper, som i praksis er børsnoterte, og aksjeselskaper. Henvisningen til forskning som er gjort på prosessen med å identifisere styrekandidater i allmennaksjeselskaper, er derfor ikke er like relevant for aksjeselskaper, se høringsnotatet s 99.

En annen forskjell mellom aksjeselskaper og de børsnoterte allmennaksjeselskapene er at børsnoterte selskaper er underlagt Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) anbefaling, som innebærer en betydelig praktisk innskrenking i aksjonærenes frihet til å velge styremedlemmer. NUES har anbefalinger om blant annet styremedlemmenes uavhengighet, kompetanse, kapasitet og bakgrunn (mangfold).

Et moment av betydning kan være erfaringen fra noen år tilbake da blant annet minstekravet til en minimumsaksjekapital for norske aksjeselskaper var betydelig høyere enn for eksempel britisk-etablerte aksjeselskaper. Flere norske næringsdrivende valgte da å organisere næringsvirksomhet i selskaper med begrenset ansvar stiftet i Storbritannia eller Irland. Virksomheten ble drevet i Norge som norsk utenlandsk filial, registrert som NUF. I Prop. 111 L (2012-2013) ble det blant annet uttalt om dette:

"I Norge har dette [fri etablering av selskaper innen EØS] hatt som praktisk konsekvens at det har vært en betydelig økning av såkalte NUF-selskaper, det vil si selskaper som er registrert i utlandet, men driver næringsvirksomhet i Norge. Den nevnte rettsutviklingen har ført til at flere EU-land har gjennomført lovendringer med sikte på å gjøre sitt lands selskapsrett mer konkurransedyktig. Dette tilsier at man også i Norge vurderer endringer av aksjelovgivningen for å sikre at aksjeselskapet kan videreføres som en attraktiv foretaksform for organisering av norsk næringsvirksomhet."

Forenklingene i aksjelovgivningen som fulgte av lovforslaget i Prop. 111 L (2012-2013) og senere lovendringer med samme formål, synes å ha vært vellykkete for å sikre at næringsvirksomhet i Norge i betydelig grad organiseres som norske aksjeselskap. Dette er et hensyn lovgiver bør vektlegge i sin vurdering også her.

En annen måte å omgå et lovkrav om kjønnssammensetning på, vil kunne være å endre ledelsesstrukturen ved å begrense antall styremedlemmer til to, og i stedet etablere rådgivende utvalg/organer som supplement til styret for å kunne styre selskapet i tråd med aksjelovens system for eierstyring og selskapsledelse.

3.3 Avklare konsekvenser av manglende oppfølging av lovkrav

Dersom forslaget om lovmessig krav om kjønnsbalanse i styrene innføres, må det avklares hvilke konsekvenser det vil få dersom styret likevel ikke er sammensatt i samsvar med reglene. Trusselen om tvangsoppløsning vil i praksis ha liten betydning for selskapene, fordi selskapene vil få varsel om mangelfull etterlevelse av loven og frist for å rette opp i dette. For selskapene er den viktigste konsekvensen at beslutninger truffet av styrets vedtak, i perioden det ikke har vært i sammensatt i samsvar med loven, vil kunne være ugyldige. Dette vil kunne ha konsekvenser ikke bare for selskapene selv, men også for selskapenes kontraktsparter i kontrakter som viser seg ikke å være gyldig besluttet i selskapet.

3.4 Særlig om stiftelser og ansvarlige selskaper

Når det særlig gjelder stiftelser, bemerker Advokatforeningen at stiftelser som organisasjonsform står i en særstilling, ikke bare ved at stiftelsen ikke har eiere, men også ved at styret som øverste organ ikke har kompetanse til å endre stiftelsens vedtekter. Oppretterviljen har en særlig beskyttelse i stiftelsesretten, og en bestemmelse som pålegger en annen styresammensetning enn det oppretter har ønsket, vil være et inngrep i den oppretterviljen.

Den foreslåtte ordningen vil medføre at mange stiftelser enten vil måtte søke om vedtektsendring for å oppfylle lovkravene, alternativt søke Stiftelsestilsynet om dispensasjoner for å få unntak fra å oppfylle kravene.

Dersom departementet velger å gå videre med en bestemmelse om kjønnsrepresentasjon i stiftelser, mener Advokatforeningen at det må brukes de samme terskelverdier for som for aksjeselskaper.

For ansvarlige selskaper, vil det slik departementet påpeker, dreie seg om et lite antall selskaper. Det pekes på at innføring av de foreslåtte reglene vil kunne kreve revisjon av eksisterende selskapsavtaler, som vil kunne ta noe tid. Det er etter vår oppfatning ikke grunn til å forvente at det i nevneverdig grad vil virke inn på valg av organisasjonsform, dersom man utsetter innføring av lovkrav til kjønnsbalanse for ansvarlige selskaper eller holder dem utenfor.

3.5 Overgangsordning

Etter Advokatforeningens oppfatning bør det vurderes om en eventuell innføring av forslaget om lovbestemt kjønnsbalanse for aksjeselskaper bør skje mer gradvis enn det forslaget nå legger opp til. Dette kan blant annet tilpasses gjennom at innslagspunktene (inntekter og antall ansatte) den første perioden settes høyt for deretter gradvis og planmessig reduseres til stadig å omfatte flere aksjeselskaper.

Dersom forslaget innføres, er det svært mange kvinner som skal rekrutteres som styremedlemmer i løpet av kort tid. Departementet viser til at dersom de midterste terskelverdiene legges til grunn, vil forslaget omfatte omtrent 10 500 selskaper og samvirkeforetak (høringsnotatet s. 117). Departementet anslår at det vil bli behov for å rekruttere rundt 10 800 kvinner fordelt på omtrent 7 400 aksjeselskaper og rundt 200 menn fordelt på omtrent 200 aksjeselskaper. Til sammenligning er det kun 239 allmennaksjeselskaper i Norge, som er de selskapene som nå er omfattet av tilsvarende krav.

4 Spørsmål til høringsinstansene

4.1 Hvilket tiltak vil ha best effekt for å oppnå bedre kjønnsrepresentasjon i styret og øvrig ledelse i norske selskaper?

Lovfesting av krav til minimums kjønnsrepresentasjon i visse selskaper og stiftelser vil naturligvis føre til bedre kjønnsrepresentasjon i styret i norske selskaper og stiftelser. Erfaringen fra allmennaksjeselskaper viser at styrket kjønnsrepresentasjon i styrer ikke uten videre gir bedre kjønnsbalanse i øvrig selskapsledelse.

Advokatforeningen har ikke svar på hvilke tiltak – utover lovfestet kvotering – som vil ha best effekt for å oppnå bedre kjønnsrepresentasjon i styret. Advokatforeningen mener det er grunn til å tro at en såkalt "følg eller forklar"-regulering koblet til årsregnskapet i kombinasjon med en søkbar oversikt på regjeringens hjemmesider over kjønnsrepresentasjonen i styrene i selskapene og blant ledende ansatte, i kombinasjon med automatisk ikrafttredelse av lovfestede krav til kjønnsbalanse etter et visst antall år (for eksempel to) vil kunne ha en effekt.

Det bemerkes at en "følg eller forklar"-regulering enklere vil kunne justeres, og tilpasses ulike kriterier på mangfold, som Advokatforeningen bemerker at økt kjønnsbalanse ikke i seg selv gir. Det er så vidt Advokatforeningen er kjent med, ingenting som tilsier at kvinnelige styremedlemmer og ledere som sådanne har annen relevant erfaringsbakgrunn for styrevervet/lederstillingen, og økt kjønnsbalanse vil ikke i seg selv bidra til økt mangfold.

Viktige tiltak bør også knyttes til oppstart av virksomheter, der kvinner som påpekt i høringsnotatet er underrepresentert blant gründerne.

Advokatforeningen antar at også økonomiske insentiver, etter inspirasjon fra Inflation Reduction Act (USA), vil ha effekt.

4.2 Vil en sertifiseringsordning kunne bidra til likestilling gjennom økt kompetanse og/eller ved at forretningsrelasjoner stiller krav? Hva bør en sertifiseringsordning inneholde for at den skal kunne tas i bruk av flest mulig foretak?

Advokatforeningen mener at en sertifiseringsordning kan være positiv for advokatbransjen, særlig som følge av at det blir enklere for forretningsrelasjoner å stille krav til mangfold i advokatfirmaene. Enkelte større innkjøpere av advokattjenester stiller allerede i dag krav om kvinneandel i partnerskapene mv. ved valg av juridiske rådgivere. Gitt bransjens fokus på likestilling og mangfold, fremstår det sannsynlig for Advokatforeningen at en slik sertifiseringsordning vil tas i bruk.

Advokatforeningen er enig i departementets vurdering om at ordningen bør utformes slik at den ikke innebærer betydelig meradministrasjon. Videre mener Advokatforeningen at en sertifiseringsordning med fordel kan favne mer enn kjønnslikestilling, og rette seg mot mangfoldsarbeid generelt.

4.3 Lovbestemte krav til styresammensetning er ett av departementenes forslag. Er det faktiske utfordringer knyttet til å oppfylle et slikt krav som ikke er omtalt i høringsnotatet?

Etter Advokatforeningen oppfatning er det ikke grunn til å tro at det vil være faktiske utfordringer knyttet til å oppfylle kravet til kjønnsbalanse. Men vi peker samtidig på at det kan være en del praktiske problemer knyttet til å finne over 10 000 kvinnelige styremedlemmer på en svært kort periode.

Når det særlig gjelder advokatbransjen, kan vi heller ikke se at det foreligger slike utfordringer. Styret vil normalt bestå av advokater med eierinteresser i selskapet, i tillegg til eventuelle lovpålagte ansatterepresentanter. Det må legges til grunn at en partner vil ha tilstrekkelig bransjekunnskap og erfaring fra den operative delen av virksomheten. Skulle et advokatforetak, som ligger over terskelverdiene, mot formodning ikke ha tilstrekkelig antall partnere av begge kjønn, fremstår dette som et godt insentiv til å øke kjønnsbalansen på partnernivå, da generalforsamlingen ellers vil være henvist til å velge styremedlemmer blant de ansatte advokatene. Advokatforeningen mener imidlertid ikke at krav til styresammensetning bør kunne medføre en ansettelsesplikt, og foreslår således et unntak dersom foretaket ikke har tilgjengelig eiere eller ansatte som oppfyller lovens krav.

Bakgrunnen for mangfoldsutvalgets innspill er at advokatbransjen tradisjonelt har vært preget av manglende kjønnsrepresentasjon i ledende stillinger. Det er særregler både for eierskap og styrerepresentasjon i advokatforetak, jf. domstolslovens §231 annet ledd første punktum, som innebærer at både eiere og styret må ha en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets tjeneste. Advokatfirmaenes ledelse består i praksis av eierne, ofte kalt "partnerne". Bransjens fokus på mangfold har derfor i stor grad vært rettet mot å øke andelen kvinnelige partnere. Dette innebærer imidlertid ikke at representasjon i styrene er uten relevans. En rekke advokatfirmaer er nå bedrifter av vesentlig størrelse, og det må antas at de sentrale beslutninger tas av styret, ikke av partnerskapet i sin helhet. Kjønnsbalanse i styret og ledelse er derfor viktig for å oppnå en reell kjønnsbalanse i advokatbransjen.

4.4 Ulike terskler blir drøftet og foreslått i kapittel 11. Hvilke av tersklene som er foreslått, vil innebære at selskaper med en vesentlig påvirkning på samfunnet, omfattes?

4.4.1 Innledning
Departementet foreslår alternative kriterier for å avgrense sammenslutninger som anses for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning og som de foreslåtte kvoteringsreglene derfor skal gjelde for.

Departementet foreslår å avgrense reglenes virkeområde ut fra sammenslutningens størrelse. Departementet foreslår at krav om styresammensetning skal gjelde for aksjeselskaper og ansvarlige selskap hvis ett av følgende to vilkår er oppfylt:

i) Inntekt: Driftsinntekter og finansinntekter som samlet er større enn [50/70/100] millioner kroner; eller
ii) Årsverk: Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret overstiger [20/30/50] årsverk.

For samvirkeforetak og boligbyggelag foreslås at vilkår i) og ii) skal gjelde tilsvarende, men for disse sammenslutningsformene skal reglene om styresammensetning også gjelde hvis det følgende vilkåret er oppfylt (totalt tre alternative vilkår):

iii) Antall medlemmer/andelseiere: Mer enn 500 medlemmer eller andelseiere.

4.4.2 Advokatforeningens bemerkninger til de foreslåtte avgrensningskriterier

Dersom lovkrav om styresammensetningen blir innført, støtter Advokatforeningen sammenslutningens størrelse som relevant og overordnet avgrensningskriterium opp mot formålet med de foreslåtte reglene. Advokatforeningen mener likevel avgrensningskriterier som allerede anvendes i lovgivning relevant for sammenslutninger av en viss størrelse, bør anvendes.

Departementet omtaler eksisterende størrelseskriterier som regnskapsloven § 1-6 om små foretak og aksjeloven § 7-6 om beslutning om unnlatelse av revisjon. Andre eksisterende størrelseskriterier finnes for eksempel i åpenhetsloven § 3 første avsnitt bokstav a om større virksomheter og allmennaksjeloven § 6-41 (2) om revisjonsutvalg. De foreslåtte størrelseskriteriene avviker fra eksisterende størrelseskriterier både ved sitt innhold og at vilkårene fullt ut er alternative. Eksisterende størrelseskriterier krever typisk at minst to av tre vilkår er oppfylt når det gjelder terskler for i) driftsinntekt, ii) balansesum og iii) gjennomsnittlig antall årsverk.

En ny utforming av de konkrete størrelseskriteriene kan begrunnes med et nytt formål i forhold til eksisterende størrelseskriterier. Dette argumentet svekkes imidlertid ved at formål til eksisterende størrelseskriterier anses som relevante og relativt nærliggende med formål til de foreslåtte reglene om styresammensetning. Det vil dessuten kunne ha en verdi å basere seg på eksisterende størrelseskriterier og ikke innføre nye avgrensningskriterier. Flere, alternative, avgrensningskriterier kompliserer regelverket og vil kunne reise nye problemstillinger. Departementet bør vurdere om de konkrete størrelseskriteriene i stedet kan baseres på eksisterende størrelseskriterier, herunder bruk av balansesum som størrelseskriterium. Det anses mindre problematisk at de konkrete terskelverdiene eventuelt avviker fra terskelverdier i eksisterende størrelseskriterier.

Det foreslåtte avgrensningskriteriet «driftsinntekter og finansinntekter» er en nyvinning som ikke brukes i andre sammenhenger der avgrensning av foretak ut fra størrelse er relevant, og vil bety en utvidelse av hvilke foretak som anses for å være av en viss størrelse. Advokatforeningens syn er at driftsinntekter alene gir en mer relevant avgrensning av sammenslutningens samfunnsmessige betydning. Tillegget om finansinntekter kan antageligvis medføre at sammenslutninger utenfor intensjonen med de nye reglene blir omfattet, for eksempel sammenslutninger som ett år har ekstraordinære finansinntekter.

Advokatforeningen har ikke innvendinger mot de to øvrige avgrensningskriteriene som foreslås. Det foreslåtte vilkåret om gjennomsnittlig antall ansatte årsverk i regnskapsåret harmonerer med avgrensningskriterier som gjelder i andre sammenhenger. Vilkåret om antall medlemmer/andelseiere for samvirkeforetak og boligbyggelag er også en videreføring av eksisterende lovgivning innenfor disse sammenslutningsformene.

Når det gjelder konkrete terskelverdier, mener Advokatforeningen at den høyeste foreslåtte terskelen gir den mest treffsikre avgrensningen av foretak med en vesentlig samfunnsmessig betydning. Advokatforeningen mener av samme grunn at eksisterende terskler for antall medlemmer/andelseiere i samvirkeforetak og boligbyggelag bør opprettholdes og ikke nedjusteres som foreslått.

4.5 Departementet foreslår en form for selverklæring lik den som gjelder for samvirkeforetak og boligbyggelag i dag. Vil dette være tilstrekkelig til at selskaper og foretak melder fra om de er omfattet av krav til kjønnsrepresentasjon?

Advokatforeningen forstår henvisningen til "tilstrekkelig" i spørsmålsstillingen til å referere til "tilstrekkelig til at selskapene vil sørge for styrer sammensatt i tråd med eventuelle lovregler". Forutsatt at regler om minimumskrav til kjønnsbalansen i styrer blir innført mener Advokatforeningen at selskapene som omfattes av regelen vil ha til hensikt å følge regelverket. Evt. manglende oppfyllelse vil føre til at styrets beslutninger er ugyldige, med de alvorlige konsekvensene det vil kunne ha for både selskapene og selskapenes kontraktsparter, se ovenfor i punkt 3.3.

Advokatforeningen mener det vil være svært uheldig å innføre lovfestede krav til kjønnsbalanse uten samtidig å innføre automatiske kontrolltiltak fra myndighetenes side som sørger for at selskapene varsles når de omfattes av reglene. Slike varslingssystemer kan for eksempel knyttes til regnskapsregisteret, slik at selskapene mottar varsler ved innsendelsen der. Kostnadene for selskapene forbundet med eventuelt å måtte gjennomføre ekstraordinær generalforsamling for valg av nye/utskiftninger i styret, vil være små sammenlignet med kostnadene forbundet med eventuelt å operere med ulovlig sammensatt styre.

4.6 Departementet foreslår å utvide kravene til kjønnsrepresentasjon for styremedlemmer valgt blant de ansatte. Det er også aktuelt å beholde gjeldende krav. Er det andre momenter enn de som er pekt på i høringsnotatet som er relevante i vurderingen, og er det andre argumenter som tilsier at dagens regler bør stå uendret?

Advokatforeningen er enig i at kravene til kjønnsbalanse bør vurderes separat for styremedlemmer valgt av henholdsvis aksjonærene og av og blant de ansatte.

Departementets forslag innebærer både en endring av dagens krav til kjønnsbalanse for ansattevalgte styremedlemmer i allmennaksjeselskaper, samtidig som disse (endrede) reglene foreslås innført for aksjeselskaper som oppfyller terskelverdiene. Forslaget innebærer at det vil ikke vil være krav til kjønnsbalanse dersom de ansatte kan velge ett eller to styremedlemmer, samt at kravene skjerpes dersom de ansatte kan velge fire eller flere styremedlemmer.

De ansattes rett til å kreve representasjon i styrer og gjennomføring av valgene er nøye regulert i aksjelovene og forskrifter. I tillegg kommer at det i større konserner vil kunne være inngått konsernordninger med blant annet separate valgkretser. De foreslåtte reglene vil kunne føre til lite fleksibilitet og vanskelige avveininger for de ansatte innenfor de rammene loven setter til representasjonen. Det vil kunne oppstå behov for å reforhandle velfungerende konsernordninger.

Dette taler for at dagens regler i allmennaksjeloven ikke bør utvides hva gjelder krav til styremedlemmer valgt av og blant de ansatte, og at reglene i aksjeloven, om slike innføres, ellers følger disse. Det kan også tale for at 20%-regelen bør videreføres.

4.7 Departementet foreslår at terskelverdiene skal vurderes for det enkelte konsernselskap. Bør det gjelde særlige regler for konsernspiss i de tilfeller at disse ikke på selvstendig basis overstiger terskelverdiene?

Advokatforeningen mener det ikke bør gjelde særlige regler for konsernspiss i de tilfeller at disse ikke på selvstendig basis overstiger terskelverdiene. Det er grunnleggende selskapsrett at konsernselskaper ikke identifiseres med hverandre med unntak av i helt særlige tilfeller. Det er etter Advokatforeningens oppfatning ikke grunn til å tro at selskaper vil "organisere seg ut av" eventuelle lovkrav om kjønnsbalanse, slik at det ikke er grunn til å ha særregler i konsernsammenheng.

Advokatforeningen påpeker at det i konsernsammenheng kan være større grunn til å innføre særregler for datterselskaper i konserner. I datterselskaper utgjør ofte konsernledelsen styret. Har styret to medlemmer, er det gjerne CEO og CFO som utgjør styret. Slike styrer har ofte også en litt annen funksjon enn andre styrer: poenget er å sikre effektiv gjennomføring av vedtak både i morselskapets styre og i konsernledelsen. Siden det ikke er bred kjønnsrepresentasjon i konsernledelsen i selskaper av en viss størrelse, må man eventuelt finne en tredje person et stykke ned i organisasjonen, som ikke har samme kunnskap om organisasjonen.

4.8 Er det andre tiltak som myndighetene kan iverksette?

Advokatforeningen vil peke på at andre mulige tiltak for økt kjønnsbalanse, er krav til offentliggjøring av informasjon om kvinneandel på selskapenes nettsider. Vi vil også peke på at økonomiske insentiver for de selskapene som oppfylte krav om likestilling, kan være et mulig tiltak.

                                                       Vennlig hilsen

Jon Wessel-Aas                                                                         Merete Smith
leder                                                                                           generalsekretær