Forslag til endringer i forskrift om Husleietvistutvalget (effektivisering av saksbehandling mv.)

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2  Sakens bakgrunn

Vi viser til Kommunal- og distriktsdepartementets høring publisert den 11. juli 2023, med høringsfrist den 17. september 2023. Høringen gjelder endringer i forskrift om Husleietvistutvalget.

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for fast eiendom (tings- og leierett). Lovutvalget består av Olav Pedersen (leder), Kristine Devold, Christine Haugstvedt Downing, Thomas Rindahl Håkonsen, Tina Østreng Lund, Trude Gran Melbye og Tom Olav Risa, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.  

3  Kommentarer til de enkelte forslagene

3.1    Overordnet

Advokatforeningen er overordnet positiv til at det gjøres justeringer for å sikre effektiv saksbehandling i Husleietvistutvalget. 

Innledningsvis kan det stilles spørsmål ved om det var velfundert å åpne opp for at Husleietvistutvalget skulle være landsdekkende uten å øke effektive årsverk med mer enn 2,34 prosent, og om ikke riktig tilnærming når saksmengden er så stor kanskje heller skulle vært økning i årsverk. Under forutsetning av at Husleietvistutvalget skal klare videre drift med samme antall årsverk, fremstår forslagene i høringsutkastet hensiktsmessige. De fremstår også som rettsøkonomisk hensiktsmessige, særlig muligheten til å gjenåpne saker ved administrative feil mv. 

Det følger av høringsnotatet at potensialet for samlet besparelse ved forskriftsendringene er i størrelsesorden 2 til 2,2 mill. kroner. Advokatforeningen tror forventede besparelser ved endringene i forskriften er for høye og mener at dette heller ikke burde være målsetningen all den tid høringsnotatet bærer preg av uforsvarlig høy arbeidsmengde for de ansatte i Husleietvistutvalget. 

I tillegg vil Advokatforeningen minne om at retten til bolig er en helt grunnleggende rettighet, og det er svært viktige saker for den det gjelder. Advokatforeningen mener fortsatt at det burde absolutt være et prioritert område i rettshjelpsloven, slik det var tilfellet tidligere. Advokatforeningens erfaring er at HTU gir god veiledning og at det derfor for de aller fleste saker som blir behandlet av HTU ikke vil være nødvendig med advokatbistand. Men dette tilsier likevel ikke at man skal avskjære advokatbistand for absolutt alle saker, når det gjelder noe så grunnleggende som rett til bolig og i en så alvorlig sak som en oppsigelsessak etter husleielovens § 9-8. Her viser vi også til at spørsmål om rett til rettshjelp i husleiesaker er grundig utredet i NOU 2020: 5 Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven). Der ble det foreslått å opprettholde ordningen med rettshjelp i husleiesaker.

3.2   Kommentarer til de enkelte bestemmelsene

§ 4 sjette ledd Sammensetning

Advokatforeningen forstår behovet for innføring av verdigrense i saker som kan avgjøres av saksleder alene. Når grensene uansett skal avvike fra verdigrensene som følger av tvisteloven, virker det imidlertid fornuftig å sette verdigrensen lavere enn 150 000 kroner. Med denne grensen er det så å si ingen saker som må inn til utvalgsbehandling på grunn av tvistesummens størrelse, og saksleder vil sitte med et stort ansvar i vurderingen av om en sak burde inn til utvalget av hensyn til kompleksitet. 

Når det fremgår av høringsnotatet at presset er høyt på sakslederne for å holde saksbehandlingstiden nede, foreligger risiko for at sakslederne, av hensyn til fremdrift, vil velge å behandle saker selv fremfor å ta dem til utvalg. I husleietvister er det i mindre grad enn i mange andre tvistetyper korrelasjon mellom tvistesum og kompleksitet/ viktighet i saken. Selv om noe av dette hensyntas ved at saker om oppsigelse, heving og gjengs leie skal behandles i utvalg, vil antagelig en rekke viktige saker nå behandles av ett utvalgsmedlem. I sak HR-2023-387-U, som er den siste saken Høyesterett har behandlet hvor saken først var i Husleietvistutvalget, var opprinnelig tvistesum 132 000 kroner. Selv om dette er en kjennelse, og saksforholdet ikke er direkte relevant, viser det at saker som kommer helt til Høyesterett ikke automatisk ville blitt behandlet i utvalg i Husleietvistutvalget dersom verdigrensen settes til 150 000 kroner. 

Advokatforeningen foreslår derfor en noe lavere verdigrense, maks. 100 000 kroner.

§ 13 nytt åttende ledd Avgjørelser av Husleietvistutvalget

Etter Advokatforeningens syn er innføringen av en mulighet til å gjenåpne saker ved administrative feil mv. hensiktsmessig. Når forslaget bygger på tvisteloven § 6-14 fjerde ledd om oppfriskning, finner Advokatforeningen at begrepet oppfriskning gir bedre symmetri i lovverket, dersom det ikke er meningen å lage en særegen regel for Husleietvistutvalget. Oppfrisking brukes i tvisteloven om saker som behandles på nytt i samme instans, mens en begjæring om gjenåpning behandles etter reglene om anke over beslutninger og kjennelser.

Hvis det er meningen å lage en helt egen regel for HTU, er spørsmålet om også andre administrative feil burde gi adgang til gjenåpning. I sak HR-2023-387-U fremstår det for eksempel som at Husleietvistutvalget glemte et beløp på 5 000 kroner i sin avgjørelse. Denne typen feil vil ikke omfattes av ordlyden som nå er foreslått, men kreve tingrettsbehandling.

Advokatforeningen foreslår derfor at ordlyden i § 13 enten endres slik at «gjenåpning» byttes ut med «oppfriskning» etter modell fra tvisteloven § 6-14 (4), eller at det tilføyes et nytt punkt c som lyder; «det er sannsynliggjort at annen administrativ feil tilsier at saken bør behandles på nytt i Husleietvistutvalget.»

                                                      Vennlig hilsen

Jon Wessel-Aas                                                                    Merete Smith
leder                                                                                      generalsekretær