Forslag til endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom)

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2  Sakens bakgrunn

Vi viser til høringen til Justis- og beredskapsdepartementet publisert den 1. mars 2024, med høringsfrist den 12. april 2024. 

Høringen gjelder forslag til endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv., om strafferettslige reaksjoner for ungdom. 

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Berit Reiss-Andersen (leder), Anders Brosveet, Lars Mathias Enger, Bernt Heiberg, Christian B. Hjort, Heidi Juritzen, Stian Mæland, Nicolai Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland.

3  Kommentarer til de enkelte forslagene

3.1  Etablering av hurtigspor i Oslo

Advokatforeningen stiller seg positiv til videre forbedring av hurtigspor i U18-sakene. Den nåværende saksbehandlingstiden er for lang og Norge oppfyller ikke barnekonvensjonens vilkår om særlige hensyn som skal tas overfor barn under straffeforfølgningen, jf. art. 37. Det er en belastning for barnet at det går lang tid mellom lovbruddet og eventuell reaksjon. 

Det er alminnelig enighet om at hurtig straffesaksforfølgning har særlig stor betydning i U18-sakene. For at dette skal kunne gjennomføres i praksis må det settes av tilstrekkelige ressurser for at sakene kan gjennomføres hurtig og på en forsvarlig måte. Påtalemyndigheten og domstolene må sette av særlige ressurser og eventuelt etablere vaktordninger for at hurtigsporet også i praksis skal være hurtig. 

I U18-sakene er det en ubetinget rett til forsvarerbistand og det er viktig at forsvareren kommer inn i saken umiddelbart etter pågripelse. 

Advokatforeningen er kjent med at Oslo tingrett foreslår at man i U18-sakene i større utstrekning irettefører saken overfor den enkelte tiltalte istedenfor å forene flere saker til felles behandling. Saker med mange tiltalte vil nødvendigvis ta lenger tid å beramme. 

3.2  Adgangen til å kombinere ungdomsstraff med særvilkår

Departementet har foreslått, i samsvar med justiskomiteens flertall, å gi en tilleggshjemmel som gir domstolen adgang til å kombinere ungdomsstraff med de særvilkår som fremgår av straffeloven § 37 første ledd bokstav a, b og d. 

Formålet med forslaget er å kunne ilegge ungdommene begrensninger med hensyn til oppholdssteder, rusbruk ol. i påvente av påbegynnelse av straffegjennomføring. Dette er etter Advokatforeningens syn en uheldig fremgangsmåte. Det er straffen i seg selv som skal virke individualpreventivt. Det er uheldig om ungdommen får en partiell frihetsberøvelse før selve ungdomsstraffen er påbegynt. Ifølge forslaget skal vilkårsbrudd reguleres av straffeloven § 39 så langt bestemmelsen passer. Straffeloven § 39 er imidlertid utformet med tanke på vilkår knyttet til prøveløslatelse og betinget straff. Det er uklart i hvilken utstrekning bestemmelsen vil være et anvendelig virkemiddel forut for straffegjennomføring i kriminalomsorgens regi. Det er også uklart hvilke rettsvirkninger brudd på særvilkår vil kunne ha.  

Det er videre uklart hvem som i en periode mellom rettskraftig dom og straffegjennomføring skal ha ansvaret for å følge opp eventuelle vilkårsbrudd. 

Formålet med en hurtig straffegjennomføring er at man sørger for snarlig iverksettelse av selve straffen. Adgangen til å ilegge særvilkår kan i denne sammenheng bli en sovepute. 

3.3  Adgangen til å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel

Utgangspunktet er at pågripelse og frihetsberøvelse lovbrytere under 18 år er en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom, jf. barnekonvensjonen art. 37 bokstav b. Etter gjeldende rett kan imidlertid lovbrytere under 18 år fengsles hvis det er påkrevd. Ungdomsstraff skal være et reelt alternativ til ubetinget fengsel for lovbrytere under 18 år. Det er da uheldig at man i tilknytning til denne straffarten åpner opp for å kombinere ungdomsstraffen med en straffart som bare unntaksvis skal benyttes. Advokatforeningen frykter at dette vil senke terskelen for å idømme ubetinget fengsel til ungdommer lovbrytere under 18 år.  
Under ingen omstendigheter bør en slik adgang til kombinasjon av ungdomsstraff og fengselsstraff utvides til ubetinget fengsel av ubegrenset lengde. 

Advokatforeningen er kjent med Oslo tingretts synspunkt om at en kombinasjon av ungdomsstraff og ubetinget fengsel samlet sett vil medføre mindre ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere under 18 år. Synspunktet innebærer at alvorlige saker som ellers ville gi ubetinget fengsel alene, etter lovforslaget kan kombineres med ungdomsstraff. 

Det er Advokatforeningens oppfatning at en kombinasjonsadgang kan ha en motsatt effekt, at adgangen til å gi delvis ungdomsstraff kan senke terskelen for når ubetinget fengsel anses som påkrevd. 

3.4  Oppfølging av domfelte under straffegjennomføring

Advokatforeningen slutter seg til forslaget om at oppfølging av unge domfelte under gjennomføring av fengselsstraff og etter løslatelse bør få et styrket ettervern i kriminalomsorgen. Dette vil være rehabiliterende tiltak som gjennomføres under soning og prøveløslatelse som vil være en naturlig del av kriminalomsorgens ansvarsområde. 

Advokatforeningen støtter i særlig grad departementets forslag om at kriminalomsorgen plikter å ta kontakt med offentlige myndigheter, organisasjoner eller privatpersoner som kan yte bistand for å oppnå ordnede boligforhold, arbeid, opplæring eller andre rehabiliterende tiltak. 

3.5  Påtalemyndighetens adgang til å føre vilkårsbruddsaker under ungdomsstraff

Under dagens ordning er det en delt kompetanse mellom kriminalomsorgen og påtalemyndigheten når det gjelder oppfølging av vilkårsbrudd. Det er Advokatforeningens syn at alle vilkårsbrudd bør følges opp av påtalemyndigheten. Med en slik ordning vil man unngå uklar ansvarsfordeling og ulik praksis mellom forvaltningsorganet og påtalemyndigheten. Det er påtalemyndigheten som er best egnet til å utvikle en enhetlig og rettssikker praksis i disse sakene.  

                                                       Vennlig hilsen

Jon Wessel-Aas                                                               Merete Smith
leder                                                                                generalsekretær