Forslag til lov om statens kommisjon for partnerdrap
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne hørings-uttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen til Justis- og beredskapsdepartementet av 11. juni 2024. Høringen gjelder departementets forslag til ny lov om opprettelse av en permanent kommisjon for partnerdrap. Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet at Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Heidi Juritzen, Stian Mæland, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Merknader til forslaget
Advokatforeningen mener at det ikke er nødvendig å opprette en permanent kommisjon som skal undersøke og føre tilsyn med politiets arbeid i denne typen saker. Intensjonen bak opprettelsen av en slik kommisjon og dens hensikt er etter Advokatforeningens syn gode. Advokatforeningen mener imidlertid at andre instanser kan gis disse oppgavene. Lovforslaget legger opp til at en permanent kommisjon skal opprettes med et sekretariat underlagt Sivilrettsforvaltningen. For å ivareta tilstrekkelig uavhengighet, mener Advokatforeningen at forskningsinstitusjoner best ivaretar arbeidet, og at dette vil gi en større forståelse for hvorfor partnerdrap skjer og hva som kan gjøres for å forhindre det.
Et av hovedhensynene bak lovforslaget er at en permanent kommisjon kan føre tilsyn med politiet sin saksbehandling og eventuelle etterforskning forut for et partnerdrap. Etter straffeprosessloven § 56 er Riksadvokaten gitt kompetanse til å være den øverste leder av påtalemyndigheten. Riksadvokaten har gjennom sitt embete bred fullmakt til å både ettergå pågående etterforskninger, samt gi instrukser og regelverk (rundskriv) som skal gjelde i fremtidige saker. Denne kompetansen hører tett sammen med Statsadvokatens kompetanse etter straffeprosessloven § 57 siste ledd til å føre tilsyn med straffesaksbehandlingen i politiet og gi faglig veiledning til påtalemyndigheten i politiet. Bestemmelsene må forstås slik at den øverste påtalemyndighet allerede har mulighet til å gjennomgå saker om partnerdrap og til å gi korrigerende regelverk som kan bidra til å forhindre fremtidige partnerdrap.
Opprettelsen av en kommisjon om partnerdrap vil etter departementets vurdering ha en kostnadsramme årlig på ca 10 MNOK. Advokatforeningen mener dette er feil prioritering av midlene. Fordi det allerede finnes gode muligheter til å både forske på partnerdrap, samt føre tilsyn og utferdige regelverk bør disse allerede eksisterende instansene gis økte midler og ressurser. Det vil være mer effektivt og få umiddelbar virkning.
Advokatforeningen har særlige merknader til § 8 i lovforslaget. Bestemmelsen innebærer at enhver uhindret av taushetsplikt kan gi Partnerdrapskommisjonen opplysninger som er nødvendige for kommisjonens arbeid. Loven hjemler et fritak for taushetsplikt, men ingen forklaringsplikt for kommisjonen.
Fritaket for taushetsplikt gjelder «enhver», og dette omfatter også personer med profesjonsbestemt taushetsplikt og taushetsplikt som følger av straffeloven § 211, slik som leger, advokater etc. (høringsnotatet side 27).
Advokatforeningen er enig i at forslaget vil kunne utfordre tilliten befolkningen har til at opplysninger betrodd disse profesjonene skal behandles konfidensielt, og at vernet som ligger i Grunnloven § 102, SP art. 17 og EMK art. 8 særlig aktualiseres overfor disse gruppene.
Hva gjelder advokaters taushetsplikt, viser departementet til vurderingene i Prop. 98 L (2022-2023) Lov om informasjonstilgang m.m. for Baneheia-utvalget punkt 5.3.3. Advokatforeningen slutter seg til at unntak fra advokaters taushetsplikt om rettslig bistand til klient er ansett som særlig inngripende etter EMK artikkel 8, jf. EMDs dom 6. desember 2012 i sak 12323/11 Michaud mot Frankrike. Det stilles derfor et tilsvarende strengt krav til legitimt formål og proporsjonalitet for at inngrepet kan aksepteres etter artikkel 8 nr. 2. I dette tilfellet er formålet med fritaket å muliggjøre læring og utvikling av fenomenkunnskap for beskyttelse av andres rettigheter og friheter i fremtiden. Selv om dette er et legitimt formål etter konvensjonen, har Advokatforeningen vanskelig for å se at denne typen generelle interesser skal være tilstrekkelig tungtveiende til å oppheve den kallsmessige taushetsplikten uten samtykke fra den det gjelder. Det er betenkelig at det er den som har taushetsplikt som skal ta stilling til hvorvidt man skal gi opplysninger, og ikke den som etter de ovennevnte rettsgrunnlagene, har retten til taushet.
Advokatforeningen mener videre at det er særlig uheldig at det gis et varig fritak fra taushetsplikten. Tilsvarende bestemmelser vedtatt ved oppnevnelsen av Baneheiautvalget, Ekstremismekommisjonen, NAV-granskningsutvalget og Barnevoldsutvalget, har alle vært tidsbestemte og blitt opphevet når utvalget eller kommisjonen har avsluttet sitt arbeid. Nærværende lovforslag gjelder derimot en permanent kommisjon. Et lovhjemlet varig fritak fra taushetsplikten for «nødvendige opplysninger» i partnerdrapssaker vil kunne rokke ved tilliten til advokatene.
Fritaket fra taushetsplikten må i alle tilfelle ikke etterlate et inntrykk av at opplysninger skal eller bør gis. Det bør derfor eksplisitt fremgå av bestemmelsen at utvalget ikke kan pålegge noen å gi opplysninger, sml. § 2 annet ledd i Lov om informasjonstilgang m.m. for Baneheia-utvalget.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær