NOU 2024:5 "Maktens ansikt - Skjermet identitet for ansatte i politiet og kriminalomsorgen?"

Advokatforeningen viser til Justis- og beredskapsdepartementets høring av 17. april 2024, med høringsfrist den 15. august 2024.

 

Høringen gjelder ID-skjermingsutvalgets rapport NOU 2024:5, «Maktens ansikt – Skjermet identitet for ansatte i politiet og kriminalomsorgen?», som er en utredning av behovet for utvidet adgang til identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen. Utvalget har konkludert med at det er behov for en viss utvidelse av adgangen til identitetsskjerming. Rapporten inneholder forslag til lov- og forskriftsendringer som er ment å balansere hensynet til de ansattes liv og helse mot prinsippet om åpenhet i offentlig forvaltning og enkeltpersoners krav på rettssikkerhet.

 

Advokatforeningen mener det er positivt at dagens regelverk knyttet til offentlige tjenestepersoners adgang til å skjerme sin identitet klargjøres. Advokatforeningen har imidlertid advart mot en stor utvidelse av denne adgangen. Det er en fundamental del av vårt demokratiske system at all offentlig myndighetsutøvelse er etterrettelig og i tråd med grunnleggende rettssikkerhetshensyn. 

 

ID-skjermingsutvalget løfter frem at åpenhet er et viktig ideal for norsk offentlig myndighetsutøvelse. Det er Advokatforeningen enig i. Det betyr at det som hovedregel skal være åpenhet om hvem som utøver myndighet på det offentliges vegne. Dette må gjelde spesielt der det anvendes makt, gjøres inngrep i den enkeltes frihet eller tas avgjørelser som er bestemmende for enkeltmenneskers rettigheter og plikter. En utstrakt bruk av skjerming vil være fremmedgjørende, og medføre risiko for krenkelser av enkeltmenneskers rettigheter. I tillegg til å skape utfordringer knyttet til å avdekke habilitetsproblematikk og myndighetsmisbruk vil det også kunne redusere tilliten til politiet og kriminalomsorgen blant befolkningen.  

 

Advokatforeningen støtter med bakgrunn i det ovennevnte utvalgets forslag til hovedmodell, der det lovfestes en plikt for politiansatte til å som hovedregel oppgi navn og som suppleres med unntaksbestemmelser. Modellen krever at det kan påvises et konkret behov for skjerming i hver enkelt sak. Det er viktig at vurderingen av om hvorvidt skjerming skal tillates eller ikke i praksis skjer i tråd med utvalgets anvisninger slik at regelverksendringene får den tilsiktede virkning. Herunder vises det særlig til at det ikke vil være tilstrekkelig med en generell mulighet eller subjektiv frykt for voldelige reaksjoner, trusler, grov sjikane eller utilbørlig press, men at det må foreligge konkrete holdepunkter i den enkelte sak. Det er videre sentralt at forsvarlighetsvurderingen er streng, og at den skjerpes ytterligere i straffesakene der rettssikkerhetshensyn gjør seg særskilt gjeldene.

 

Avslutningsvis vil Advokatforeningen understreke at de ansatte i politiet og kriminalomsorgen har påtatt seg viktige samfunnsoppdrag og at det er viktig at de opplever trygghet i sin arbeidshverdag. I den sammenheng vises det til utvalgets funn om at økt anonymisering av tjenestepersoner ikke vil være egnet til å redusere antallet volds- og trusselhendelser. Det skyldes blant annet at de fleste tilfellene av sjikane, hets og hatefulle ytringer mot ansatte i politiet og kriminalomsorgen skjer i direkte kontakt med innsatte/domfelte. Advokatforeningen har også tidligere stilt spørsmål om en regelverksendring vil avbøte på utfordringene offentlige tjenestepersoner møter, eller om det heller bør settes i gang et arbeid knyttet til trygghetsfremmende tiltak. Det er viktig at det er etablert gode interne systemer som sørger for at ansatte som opplever ubehagelige hendelser får god oppfølging. Ledelsen i politiet har et ansvar for både å forebygge voldshendelser mot sine ansatte, men også å sørge for at de som utsettes for slike hendelser opplever at de blir ivaretatt. 

 

 

                                             Med vennlig hilsen

 

 

 

 

Siri Teigum                                                                                  Merete Smith

leder                                                                                             generalsekretær