Utredning om endringer i reglene om standardisert utmåling av inntektstapserstatning til barn og standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2  Sakens bakgrunn

Det vises til høringsnotat fra Justis- og beredskapsdepartementet av 6. mai 2024, med høringsfrist 20. august 2024. 

Høringen gjelder utredning om endringer i reglene om standardisert utmåling av inntektstapserstatning til barn og standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven – kapitaliseringsrente. 

Høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for erstatningsrett med innspill fra lovutvalget for forsikringsrett. Lovutvalget for erstatningsrett består av Marit Asphaug (leder), Mari Grefslie, Christian Kjellby Nesset, Einar I. Lohne, Trond Werner Lunde og Jakob Mo Sanderød. Lovutvalget for forsikringsrett består av Frithjof Herlofsen (leder), Anette Fjeld, Birgitte Knudtzon, Alexander Michael Plows, Kyrre Rørstad og Eivind Tandrevold. 

Advokatforeningen har følgende kommentarer til utredningen. 

3  Innledende kommentarer

Advokatforeningen anser det som fornuftig med en endring av kapitaliseringsrenten. Det vil gis noen konkrete bemerkninger til utredningen i punkt 4-6. I punkt 7 har Advokatforeningen noen konkrete bemerkninger til barneerstatningen, og i punkt 8 tar Advokatforeningen til orde for at det bør foretas en revisjon av hele yrkesskadesystemet, og begrunner dette med noen konkrete eksempler. 

4  Endring av kapitaliseringsrenten 

Advokatforeningen stiller seg bak forslaget om å fastsette kapitaliseringsrenten til 2,5 % og 1,5 %. 

5  Forsikringsmessige konsekvenser

Som en kommentar til eventuell premieøkning, står det i høringsnotatet at siden forrige endring i kapitaliseringsrenten har sikkerheten på norske arbeidsplasser blitt bedre. At sikkerheten på arbeidsplassen er bedre og at det totale antallet skader har gått ned, vil etter Advokatforeningens syn ikke være relevant å vektlegge i diskusjonen om de foreslåtte regelendringene vil lede til premieøkning. Så lenge størrelsen på forsikringsselskapenes erstatningsutbetalinger vil øke sammenliknet med det som har vært tilfelle under någjeldende lov- og forskriftsverk, vil selskapenes risikoeksponering øke. En naturlig konsekvens av dette er premieøkning.

Med et økt nivå på erstatningsutbetalinger, vil behovet for forsikring også kunne øke i tilfeller der skadevolders ansvar kan dekkes av forsikring, men slik forsikring ikke er obligatorisk. I forsikringsselskapenes vurdering av kundens krav og behov for slik ansvarsforsikring, vil det etter forsikringsavtaleloven § 1B-1 være viktig å legge til grunn at eksempelvis inntektstapserstatning til barn vil medføre økte utbetalinger ved vedtakelsen av dette forslaget. De økonomiske konsekvensene ved en slik skade kan med andre ord øke, og behovet for forsikring vil i så fall også kunne øke. Det er viktig at forsikringsselskapene er oppmerksomme på dette i sin rådgiving til sine kunder, og da særlig i en overgangsfase til det nye utbetalingsnivået har satt seg.

For forsikringsselskapenes adgang til å gjøre endringer i sine vilkår, eksempelvis premieøkning, vil det være viktig å begrunne endringene i henhold til forsikringsavtaleloven § 3-3 (2). Tilsvarende vil endringen som medfører økte utbetalinger også være en grunn som legitimerer en rimelig økning i premienivået.

Advokatforeningen vil også bemerke at nivået på erstatningsutbetalingene trolig også vil øke for de skadevoldere som ikke kan forsikres eller som ikke har forsikring for den skaden som er forvoldt.

6   Ikrafttredelsestidspunkt og overgangsregler

Etter Advokatforeningens vurdering bør overgangsreglene være enkle og i minst mulig grad etterlate rom for tolkning og tvil. Overgangsreglene bør utformes slik at det er enkelt å identifisere hvilke skadetilfeller som omfattes av den gamle forskriften og hvilke tilfeller som omfattes av de nye. Advokatforeningen tiltrer utredningens forslag til ny § 7-2 i forslag til ny yrkesskadeforskrift, og § 11 i forslag til ny forskrift om barneerstatning.

7   Barneerstatning

Advokatforeningen stiller seg bak endringen av kapitaliseringsrenten også for barneerstatningen til 2,5 % og 1,5 % for vergemålstilfellene. 

7.1  Skatteulempetillegget ved barneerstatning 

Utvalget har korrekt lagt til grunn at det ikke er noen lineær sammenheng mellom nedsettelse av kapitaliseringsrenten og skatteulempen.  

Det er som utvalget påpeker mange ulike momenter og kryssende hensyn som kommer inn ved vurderingen av skatteulempen. Blant annet vil gevinsten ved plassering av kapital, og boliginvestering slå ulikt ut. Ut fra den brede vurderingen som er gjort i utredningen, er Advokatforeningen enig i at det er riktig å legge til grunn en skatteulempe på 20 % 

7.2  Særlig om barneerstatning til barn under vergemål 

Advokatforeningen er enig med forslaget om at rentespørsmålet med henhold til om kapitaliseringsrenten skal settes til 1,5 % (for vergemålstilfeller) eller 2,5 % bør innarbeides i tofasesystemet for barneerstatning. Dette vil fjerne usikkerhet og bevistvil om barnets fremtidige kognitive situasjon med henhold til om barnet vil komme under vergemål også etter fylte 18 år. 

8   Behov for revisjon av yrkesskadesystemet

Utredningsmandatet er begrenset og legger ikke opp til en total utredning av yrkesskadesystemet i sin helhet. Advokatforeningen er enig med utreder i at yrkesskadeforskriften og hele systemet bak denne med fordel kunne ha vært gjenstand for en mer omfattende utredning, med mulig revisjon til følge. 

I forslaget til endring av yrkesskadeforskriften slutter Advokatforeningen seg til forslaget om høyere erstatning til etterlatte med barn. 

Til høsten blir forslag til ny yrkessykdomsliste sendt på høring av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I tillegg har departementet varslet at det vil kunne bli aktuelt med en gjennomgang av arbeidsulykkebegrepet med særlig fokus på arbeidstakere som har risikofylte yrker. Dette viser at yrkesskadeordningen som helhet har behov for en total revisjon.

                                                    Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                                 Merete Smith
leder                                                                                           generalsekretær