NOU 2023:13 På høy tid - Realisering av funksjonshindredes rettigheter

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 Sakens bakgrunn

Advokatforeningen viser til Kultur- og likestillingsdepartementets høring av 28. august 2023, med høringsfrist den 20. januar 2024. 

Høringen gjelder Likestillings- og mangfoldutvalgets rapport NOU 2023: 13, På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter, som gjelder situasjonen til funksjonshindrede i Norge. Utredningen inneholder en rekke anbefalinger og forslag til tiltak for å fremme likestilling, hindre diskriminering og bidra til at funksjonshindredes menneskerettigheter blir ivaretatt.  

Denne høringen er utarbeidet av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, med innspill fra lovutvalget for arbeidsrett. Menneskerettighetsutvalget består av Maria Hessen Jacobsen (leder), Karsten Alexander Anfinsen, Morten Engesbak, Ellen-Karine Hektoen, Constance Jessen Holm, Erlend Andreas Methi, Elisabeth Roscher og Karl Nicolai Vogt Skjerdal. Lovutvalget for arbeidsrett består av Oddvar Lindbekk (leder), Christian Backe, Eirik Edvardsen, Kristin Fjellby Grung, Tina Storsletten Nordstrøm og Nina Gundersen Sandnes. 

3  Advokatforeningens kommentarer til de enkelte forslagene 

3.1  Overordnet kommentar til høringen og kapittel 4 – Kjerneproblemstillinger for funksjonshindredes rettigheter

Advokatforeningen stiller seg bak de overordnete funnene utvalget trekker frem i sammendraget og vil i likhet med utvalget  understreke at det fortsatt gjenstår mye arbeid for at funksjonshindredes rettigheter skal imøtekommes og ivaretas like selvfølgelig som rettighetene til «majoritetsbefolkningen». Advokatforeningen er positiv til de fleste av tiltakene utvalget foreslår, og har få konkrete merknader til forslagene utvalget kommer med. Flere av tiltakene utvalget foreslår, glir også delvis over i hverandre, for eksempel gjelder dette særlig kapitlene 8, 9 og 10, som alle har en side mot oppvekst, opplæring og utdanning.

Gjennomgående viser utvalgets funn at det er en lang vei igjen før personer med funksjonshindringers rettigheter kan oppfylles i alle livsfaser. Advokatforeningen mener derfor det er svært viktig at utvalgets forslag blir fulgt opp, og at det blir lagt til rette for at særlig barn og unge med funksjonshindringer får en oppvekst på samme vilkår som andre barn og unge.

Om de konkrete tiltakene i kapittel 4, vil Advokatforeningen først og fremst kommentere forslaget om å inkorporere CRPD i norsk lov, og gjennomføringen av denne i lovgivningen.

Advokatforeningen tiltrer anbefalingen om å innlemme CRPD i norsk lov. Dette for å sikre konvensjonens gjennomslagskraft i norsk rett, og skape bevissthet omkring konvensjonen som en rettskilde i norsk rett. Advokatforeningen påpekte også dette i sin høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonens rapport NOU 2022:9, datert 13. januar 2023, til Kultur- og likestillingsdepartementet og i høringsuttalelsen om CRPD-konvensjonen, datert 20. april 2015, til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 

Innlemming ved lov ble også fremhevet av FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i rapport til Norge av 7. mai 2019, der komiteen uttrykte bekymring over at konvensjonen «ikke er tatt inn i norsk rett ved inkorporasjon, og at det ikke foreligger noen overordnet strategi eller handlingsplan for å gjennomføre konvensjonen, med fremdriftsplan og budsjetter utarbeidet i samråd med funksjonshemmedes organisasjoner».

Inkorporasjon av CRPD i norsk lov vil bidra til at grunnleggende menneskerettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne ivaretas. Inkorporering vil sikre konvensjonen gjennomslagskraft i norsk rett, og skape bevissthet omkring konvensjonen som rettskilde i norsk rett. Advokatforeningen ser frem til å sette seg inn i anbefalingene fra CRPD-utvalget om hvordan slik inkorporering bør skje. Advokatforeningen gir videre sin tilslutning til utvalgets standpunkt om at tilleggsprotokollen til CRPD bør ratifiseres. Ratifisering av tilleggsprotokollen vil blant annet gi enkeltpersoner individuell klageadgang til FN-komiteen, hvis de mener at deres rettigheter er krenket. En slik klageadgang vil fungere som en ekstern kontroll av at rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser overholdes, og vil kunne gi god veiledning for praktiseringen av CRPD i det norske rettssystemet.  

Advokatforeningen viser til utvalgets observasjoner knyttet til at funksjonshindredes rett til samfunnsdeltakelse utfordres av mangelfull universell utforming, som fører til at en rekke varer, tjenester, informasjon og teknologi ikke er tilgjengelig på samme måte som for funksjonsfriske. I tillegg kommer utfordringer knyttet til ulikhet i lokale tjenestetilbud, som fører til at funksjonshindredes mulighet til å realisere sin rett til utdanning, arbeid og fritid i stor grad avhenger av hvor personen bor.  Det følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 26 at lovgivningen skal sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling. CRPD stiller videre eksplisitt krav om at funksjonshindrede skal kunne delta i det politiske og offentlige liv, og kunne ha et selvstendig liv og være del av samfunnet på lik linje med andre.  Advokatforeningen tiltrer på denne bakgrunn utvalgets vurdering av at det ved gjennomføringen av konvensjonen er særskilt viktig å ha fokus på samspillet i lovgivningen, på en slik måte at det vil forhindre at lokale variasjoner fører til ulike muligheter for samfunnsdeltakelse. Et godt verktøy i denne sammenheng vil være å utarbeide klare retningslinjer og oppdaterte veiledere og rundskriv for forvaltningen, i tråd med kravene som følger av CRPD.  

Advokatforeningen er videre positiv til tverrsektorielle samarbeid som setter tjenestemottakerne i sentrum, slik at de aktuelle tjeneste blir organisert med utgangspunkt i den enkeltes behov. 

3.2 Til kapittel 7 – Familier som har funksjonshindrede barn

Advokatforeningen slutter seg til utvalgets anbefalinger om å oppdatere veiledere i helse- og sosialsektoren i tråd med dagens lovverk og CRPD. Det vises her til utvalgets redegjørelse av utfordringene som familier med funksjonshindrede barn møter, herunder mangelfull kunnskap om funksjonshindredes rettigheter i helsesektoren, varierende tjenestetilbud mellom kommuner samt utdaterte veiledere for helse- og sosialtjenester.  Ettersom CRPD er ratifisert av Norge er konvensjonen bindende, og det er kritikkverdig at de ulike tjenestetilbyderne ikke gis tilstrekkelig opplæring i hvordan denne gruppens grunnleggende menneskerettigheter skal sikres. 

I de avsluttende merknadene til Norges første rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, ble det løftet en bekymring om at «(…) mennesker med nedsatt funksjonsevne med samisk bakgrunn og barn med nedsatt funksjonsevne fra familier med innvandrerbakgrunn har dårlig tilgang til offentlige tjenester på grunn av kommunikasjonsproblemer, kulturforskjeller og liten kunnskap om velferdssystemet,».  

Likestillings- og mangfoldsutvalget fremhever i foreliggende utredning at denne gruppen fortsatt opplever en rekke tilleggsbelastninger som følge av at de er del av flere minoritetsgrupper. Advokatforeningen deler utvalgets bekymring knyttet til mangel på kompetanse i hjelpeapparatet, når det kommer til funksjonshindringer og minoritetsbakgrunn. Staten har en positiv plikt til å sørge for at denne gruppen ikke opplever diskriminering i møte med offentlige tjenester, og det er da nødvendig med et økt fokus på virkemidler mot samvirkende diskrimineringsårsaker. 

Advokatforeningen deler videre utvalgets synspunkt om at det bør opprettes et mer målrettet tilbud for oppfølging av søsken til funksjonshindrede barn.

3.3  Til kapittel 8 – Oppvekst, fritid og deltakelse for funksjonshindrede barn og unge

Advokatforeningen mener i likhet med utvalget at det er svært viktig å få på plass tiltak som gjør at oppvekstsvilkårene for barn og unge med funksjonshindringer når samme nivå som andre barn og unge. Å gi funksjonshindrede barn og unge rett til nødvendig assistanse for å kunne leve frie og selvstendige liv gjennom en forbedret, utvidet og helhetlig assistansetjeneste fremstår som et fornuftig tiltak. Videre støtter Advokatforeningen forslaget om at ansvaret for dette legges til staten, fremfor kommunene, for å gjøre det til et reelt likestillingsverktøy. 

Advokatforeningen støtter også forslaget om at kommuneledere i oppvekst og kulturavdelinger sørger for tilstrekkelig opplæring i CRPD og rettighetene til funksjonshindrede barn og unge inn mot trenere og andre voksenpersoner som spiller en rolle innenfor fritidsaktiviteter.

Barn og unges rett til blant annet lek og fritid er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 31, og underbygger at det er særlig viktig at også barn og unge med funksjonshindringer får anledning til å delta på meningsfylte fritidsaktiviteter. Advokatforeningen mener tiltakene som foreslås i kapittel 8 har gode grunner for seg, men har ingen særlige merknader utover det som er sagt i avsnittet over.

3.4  Til kapittel 9 – Grunnskole og videregående opplæring

Barn og unges rett til opplæring og utdanning er nedfelt i Grunnloven § 109. Grunnloven er ikke omtalt av utvalget i boks 9.1 hvor det gis en oversikt over nasjonale føringer om retten til opplæring. Advokatforeningen mener tiltakene listet opp i kapittel 9.8 er viktig for å ivareta barn og unge med funksjonshindringers grunnleggende rettigheter. Advokatforeningen er positiv til tiltakene utvalget foreslår.  

3.5  Til kapittel 10 – Høyere utdanning

Advokatforeningen er positive til utvalgets forslag i 10.4. Advokatforeningen vil særlig understreke betydningen av at Lånekassen ikke anser pasientskadeerstatning og eventuelle forsikringssummer som formue ved beregninger av om en student har rett til studiestøtte. Dagens praksis kan bidra til å forsterke forskjeller, fremfor å utjevne forskjeller. Advokatforeningen vil av lignende grunner også uttrykkelig støtte forslaget om å tydeliggjøre for høyere utdanningsinstitusjoner at de har et ansvar etter loven når det gjelder likestilling og tilrettelegging for at også studenter med funksjonshindringer kan delta.

3.6  Til kapittel 11 – Arbeid, sysselsetting og karrieremuligheter

Advokatforeningen vil særlig gi merknad til punkt 11.8 «Utvalgets forslag til tiltak» til følgende forslag fra utvalget: 

«Det må utredes hvordan man bedre kan kombinere trygd/arbeid/utdanning, slik at det blir enklere og mer lønnsomt å arbeide. Fleksibiliteten til å veksle mellom uføretrygd og arbeid må videreføres og styrkes» (s. 194).

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, etter bla arbeidsmiljøloven §4-6 og likestillings- og diskrimineringsloven § 22, er ikke nevnt i forbindelse med de foreslåtte tiltak. En vurdering av tilretteleggingsplikten bør inngå i den videre utredningen av «hvordan man bedre kan kombinere trygd/arbeid/utdanning».  

Til følgende forslag fra utvalget: 

«Aktivitets- og redegjørelsesplikten utvides til å gjelde alle offentlige virksomheter, uavhengig av størrelse, og i private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 10 ansatte» (s. 194).

Advokatforeningen erfarer at mange arbeidsgivere ikke kjenner til aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 flg. og mener at arbeidet med å bekjentgjøre den eksisterende plikten vil være viktig uavhengig av nedslagsfeltet og om dette utvides.  Ved en eventuell utvidelse bør det slik Advokatforeningen ser det, vurderes om dette kan gjøres likt på tvers av diskrimineringsgrunnlagene, av hensyn til å unngå et fragmentert diskrimineringsvern.

3.7  Til kapittel 13 – Samfunnsdeltakelse for funksjonshindrede voksne

Advokatforeningen tiltrer beskrivelsen utvalget gir av hverdagen for mange voksne med funksjonshindringer. Generelt er Advokatforeningen positiv til tiltakene som beskrives i punkt 13.9. Advokatforeningen vil særlig fremheve viktigheten av at forslagene til tiltak som legger til rette for at voksne med funksjonshindringer skal få reell ytringsfrihet, tros- og religionsfrihet og en reell mulighet til å delta i demokratiet. Advokatforeningen er også positiv til tiltak som bevisstgjør politiet om hatkriminalitet mot voksne med funksjonshindringer

                                                      Vennlig hilsen  

Jon Wessel-Aas                                                                  Merete Smith
leder                                                                                    generalsekretær