Forslag om hjemmel til å skattlegge utenlandske selskapers og arbeidstakeres inntekt og formue knyttet til akvakultur mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Det vises til høringsnotat av 2. april 2024 fra Finansdepartementet. Høringsnotatet gjelder hjemmel til å skattlegge utenlandske selskapers og arbeidstakeres inntekt og formue knyttet til akvakultur mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen.
Dette høringssvaret er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for fangst, fiskeri og havbruk. Lovutvalget for fangst, fiskeri og havbruk består av Gerd Aaland Fagerli (leder), Tore Fjørtoft, Kenneth Mikkelsen, Erik Staurset Andresen og Ask Økland.
Advokatforeningen vil i det følgende knytte kommentarer til virkeområdet for havbruk/akvakultur og havrettskonvensjonen.
3 Advokatforeningens merknader
I høringsnotatet punkt 3.3.3. om saklig virkeområde er det redegjort for akvakulturlovens saklige virkeområde, som følger av lovens § 2. Videre er flg. beskrivelse tatt inn om det som antas å bli det fremtidige havbruket til havs:
«Ettersom havbruk til havs er en industri under utvikling og det ikke finnes produksjon til havs ennå, er det ikke klart hvordan produksjonen vil foregå. Mest sannsynlig vil settefisk fraktes ut fra kysten i brønnbåt, for å stå i anlegg til havs inntil slaktevekt. Dette kalles tradisjonelt for matfiskfasen. Deretter vil fisken fraktes med båt til slakteri på land, eller direkte til markedet i Europa. Produksjonsbegrepet i akvakulturloven dekker aktiviteten inntil fisken avlives.» (egen utheving)
Dette innebærer at fisken som skal produseres til havs, vil bli fraktet dit fra land/kysten. Videre vil det være tale om matfisk som vil befinne seg i øvre sjølag.
Det er videre grunn til å tro at det i starten vil være tale om matfisk av laks, ørret og regnbueørret, jf. det faktum at det er i lakstildelingsforskriften kapittel 4 det nå er tatt inn et nytt kapittel om lokaliteter til havs.
Akvakulturloven § 3 inneholder en bestemmelse om geografisk virkeområde. Der er det angitt at akvakulturloven gjelder både i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen. I forarbeidene til loven er det ikke gjort nærmere rede for geografiske virkeområde. Heller ikke forholdet til havrettskonvensjonen er drøftet. Det antas å ha sammenheng med at havbruk til havs ikke var et aktuelt tema da akvakulturloven ble vedtatt i 2005.
I høringsnotatet fra 2. april 2024 er det i punkt 3.2 inntatt en redegjørelse om kyststatens jurisdiksjon etter havrettskonvensjonen. Om kontinentalsokkelen står flg.:
«Kyststatenes rett til å utforske og utnytte ressursene på kontinentalsokkelen vokste frem i folkerettslig sedvane i årene etter andre verdenskrig og ble kodifisert i Genevèkonvensjonen om kontinentalsokkelen av 29. april 1958. Denne reguleringen har senere blitt videreført i havrettskonvensjonen av 10. desember 1982. Bestemmelsene om kontinentalsokkelen omtales i havrettskonvensjonen del VI.»
[..]
«Havrettskonvensjonen art. 77 nr. 1 gir kyststaten suverene rettigheter over kontinentalsokkelen for det formål å undersøke den og utnytte dens naturforekomster, herunder levende organismer tilhørende sedentære arter. Samtidig gir havrettskonvensjonen art. 80, jf. art. 60 nr. 1, kyststaten eksklusiv jurisdiksjon til å oppføre og til å tillate og regulere oppføring av kunstige øyer, innretninger og anlegg på egen kontinentalsokkel som benyttes for dette formål. Norges kontinentalsokkel er definert i kontinentalsokkelloven (lov 18. juni 2021 nr. 89). Loven definerer Norges kontinentalsokkel i tråd med havretten.» (egne uthevinger)
De levende organismene som kyststaten har suverenitet over på kontinentalsokkelen, synes følgelig å være begrenset til sedentære arter. Høyesterett har i HR-2019-282 (Snøkrabbe I) presisert innholdet i begrepet sedentære arter, se avsnitt 52:
«Jeg er enig i at betydningen av «sedentær» språklig sett ligger nær «ubevegelig» eller «stedfast». Men dette ordet kan ikke ses isolert. Under henvisning til hva jeg innledningsvis sa om betydningen av en traktats egne definisjoner av ord og uttrykk, peker jeg på at havrettskonvensjonen artikkel 77 nr. 4 inneholder en nærmere forklaring – «that is to say» – på hva som omfattes av begrepet sedentær. Etter ordlyden omfattes arter som enten er ubevegelige eller ute av stand til å bevege seg uten å være i konstant fysisk kontakt med havbunnen eller undergrunnen. Det er dette som er traktatens ord og uttrykk for hva som er en sedentær art. Hvordan begrepet sedentær er definert biologisk eller hva som ellers er vanlig språklig forståelse, er derfor av mindre interesse.» (egen utheving)
Videre vises til avsnitt 55 og 56 i dommen:
«En slik forståelse støttes også av konvensjonens kontekst. Det fremgår uttrykkelig av konvensjonen at både ubevegelige arter og arter som beveger seg i konstant kontakt med havbunnen, er sedentære. Det er vanskelig å se hvilke andre arter som skulle være omfattet enn de helt ubevegelige om en såpass snever forståelse som de ankende parter tar til orde for, skal legges til grunn. Alternativet «konstant fysisk kontakt med havbunnen» ville da være overflødig.
Videre må det etter mitt syn forutsettes at formålet med definisjonen av sedentære arter var å utelukke arter som også har andre naturlige måter å bevege seg på enn ved konstant kontakt med havbunnen» (egne uthevinger)
Dette innebærer at fisk i vannmassene over bunnen, og som ikke er i konstant kontakt med havbunnen, ikke er en del av kyststatens suverenitet på kontinentalsokkelen.
Videre er det i høringsnotatet punkt 3.2 redegjort for kyststatens jurisdiksjon etter havrettskonvensjonen for økonomisk sone. Her fremgår blant annet:
«Havrettskonvensjonen art. 56 nr. 1 fastslår at kyststatene i den eksklusive økonomiske sonen har suverene rettigheter for det formål å undersøke og utnytte, bevare og forvalte så vel levende som ikke-levende naturforekomster i vannmassene over havbunnen, på havbunnen og i undergrunnen, og med hensyn til annen virksomhet med sikte på økonomisk utnyttelse.
Videre følger det av art. 60 nr. 1 at kyststaten har enerett til å oppføre og til å tillate og regulere oppføring, drift og bruk av innretninger og anlegg for de formål som er fastsatt i art. 56 nr. 1, og for andre økonomiske formål. Kyststaten har eksklusiv jurisdiksjon over slike anlegg.» (egne uthevinger)
I høringsnotatet er det videre inntatt en redegjørelse om departementets vurderinger og forslag om geografiske virkeområdet i punkt 3.3.2.
Når det gjelder kontinentalsokkelen, legger Finansdepartementet til grunn at Norge har en eksklusiv rett til å regulere «undersøkelse og utnyttelse av sedentære arter på kontinentalsokkelen.» Dette tilsier etter Advokatforeningens syn at matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret ikke faller inn under Norges jurisdiksjon etter havrettskonvensjonen, jf. Snøkrabbe I-dommen.
Adgangen til å utøve jurisdiksjon over den økonomiske sonen er knyttet til «undersøkelse og utnyttelse av naturforekomster», jf. havrettskonvensjonen art. 56 nr. 1 og art. 60 nr. 1. Ordlyden «naturforekomster», kan peke på det er gjelder forekomster av arter som naturlig befinner seg i den økonomiske sonen. Det vil ikke være tilfelle for matfisk av laks, ørret og regnbueørret som blir fraktet fra kysten og ut til havs.
Havrettskonvensjonen art. 56 nr. 1 åpner også opp for at kyststaten kan ha «annen virksomhet med sikte på økonomisk utnyttelse». Det kan tilsi at oppdrett av matfisk av laks, ørret og regnbueørret eventuelt kan plasseres inn i denne kategorien. På den annen side er ikke havbruk nevnt i den nærmere eksemplifiseringen. Der er kun «energiproduksjon fra vann, strømmer og vind» nevnt.
Art. 60 nr. 1 bekrefter for begge kategorier at kyststaten kan etablere anlegg som ivaretar de nevnte formål i art. 56 nr.1.
Oppsummert kan det synes som om Norge innenfor den økonomiske sonen har hjemmel til å regulere havbruk av matfisk og beskatte utenlandske selskap og ansatte, men hjemmelen kan med fordel klargjøres.
For den delen av den kontinentale sokkelen som ligger utenfor den økonomiske sonen, foreligger ikke hjemmel for å gi lover og regler om matfiskproduksjon og beskatte utenlandske selskap og ansatte som deltar i slik produksjon.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær