Forslag til endringer i allmenngjøringsloven og sektorlovgivning med hensyn til skipsfart

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2  Sakens bakgrunn

Advokatforeningen viser til høringsbrevet fra Nærings- og fiskeridepartementet, publisert 1. mai 2024, med høringsfrist 12. juni 2024. Høringen gjelder forslag til endringer i allmenngjøringsloven og sektorlovgivningen med hensyn til skipsfart. 

Denne høringsuttalelsen er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for arbeidsrett og lovutvalg for samferdsel og sjø-, luft-, og annen transportrett inklusive sjøforsikring. Lovutvalget for arbeidsrett består av Oddvar Lindbekk (leder), Tina Storsletten Nordstrøm, Nina Gundersen Sandnes, Christian Backe og Eirik Edvardsen. Lovutvalget for samferdsel og sjø-, luft- og annen transportrett består av Anders Svinø (leder), Simone Ingeberg, Herman Steen, Linn Kvade Rannekleiv og Oddbjørn Slinning. Samtlige har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle området.

3    Kommentarer

3.1   Overordnet

Forslaget bygger på forslag om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel, som ble sendt på høring av Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 («2022-forslaget»). I 2022-forslaget ble det foreslått innført en egen særlov om norske lønnsvilkår for skip i norsk innenriksfart og skip som yter maritime tjenester på norsk sokkel og i økonomisk sone. 

Bakgrunnen for 2022-forslaget var en høy andel utenlandske skip innen kystfart, cruise og visse offshore-segment hvor ansatte har lønnsnivå som delvis ligger betydelig under norsk nivå. Formålet med lovforslaget var å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv ved å sikre arbeidstakere norske lønns- og arbeidsvilkår for å beskytte arbeidstakerne, hindre sosial dumping og motvirke lavtlønnskonkurranse.

På bakgrunn av høringsutspill til 2022-forslaget har departementet gått bort fra sitt tidligere lovforslag om en egen særlov for norske lønnsvilkår. Departementet har i stedet foreslått at krav om norske lønnsvilkår gjennomføres i allmenngjøringsloven for skipsfart innenriks, og gjennom krav til rettighetshavere for maritime tjenester offshore i sektorlovgivningen. 

Innholdsmessig er det nye forslaget for øvrig i stor grad likt ved at det er norsk innenriksfart og maritime tjenester som reguleres, og ved at det avgrenses mot skip i internasjonale farvann. Sammenlignet med 2022-forslaget er det imidlertid for cruiseskip seilasen mellom norske havner, og ikke tiden i norske farvann, som er avgjørende for om de seiler i norsk innenriksfart. Videre er det til forskjell fra 2022-forslaget ikke krav om at skip må ha en bestemt periode med aktivitet på norsk sokkel.   

Advokatforeningen avga den 31. august 2022 høringsuttalelse til 2022-forslaget. 

Departementets målsetting med det nye lovforslaget er å sørge for et rettferdig og anstendig arbeidsliv og en mer likeverdig konkurransesituasjon i norske farvann og på norsk sokkel. Bakgrunnen er at det til dels er store lønnsforskjeller mellom utenlandske og norske sjøfolk i norsk innenriksfart. 

3.2  Folkerettslig rammeverk – punkt 5

Departementet foretar i punkt 5 i høringsuttalelsen en gjennomgang av forholdet til Norges folkerettslige forpliktelser, inkludert EØS-rettslige forpliktelser, ved innføring av norske lønnsvilkår om bord på utenlandske skip. I 2022-forslaget ble også forholdet til det folkerettslige rammeverket vurdert. 

Advokatforeningen ga kommentarer til det folkerettslige rammeverket i forbindelse med 2022-høringen, som fortsatt er relevant, og kan i stor grad vise til kommentarene som ble fremsatt der. 

Hva gjelder kabotasjeforordningen ((EØF) nr. 3577/92), så sluttet Advokatforeningen under 2022-høringen seg til departementets konklusjon om at formuleringen «spørsmål med hensyn til besetning» må forstås slik at den ikke omfatter lønn og andre arbeidsvilkår som ikke angår mannskapets sammensetning og antall. Samtidig påpekte Advokatforeningen i sine kommentarer til 2022-høringen at spørsmålet i en større sammenheng må betraktes som uavklart frem til det foreligger avklarende dom fra EU-domstolen eller EFTA-domstolen. Advokatforeningen ønsker i dag å understreke at flere sentrale rettskilder taler for at en regulering av lønnsvilkår for ansatte på EU/EØS-flaggede skip omfattes av formuleringen i Kabotasjeforordningen.  
Kabotasjeforordningen innfører prinsippet om fri bevegelighet i EØS for sjøtransporttjenester innad i en medlemsstat (maritim kabotasje). Forordningen angir at «alle spørsmål med hensyn til besetning» skal være flaggstatens ansvar, med mindre skipet er mindre enn 650 bruttotonn. Den engelskspråklige versjonen av forordningen benytter uttrykket "all matters related to manning"; den svenske "i alla frågor som rör bemanning"; og den danske "alle anliggender vedrørende bemanding".

Departementets syn er at formuleringen må forstås slik at den ikke omfatter regulering av mannskapets lønnsvilkår.

Advokatforeningen bemerker at det er vanskelig å lese inn en begrensning i forordningens ordlyd om at mannskapets lønnsforhold ikke skal være omfattet av begrepet "alle spørsmål med hensyn til besetning". Den engelske, svenske og danske versjonen av forordningen tilsier heller ikke at mannskapets lønnsforhold ikke favnes av ordlyden. 

Formålet til Kabotasjeforordningen, slik den fremkommer av forordningens innledning, er liberalisering av maritim kabotasje og opphevelse av restriksjoner. At lønns- og arbeidsvilkår kan utgjøre en restriksjon på fri bevegelighet for tjenester i EØS-området er anerkjent av departementet i høringsnotatet. En ordlydstolkning hvor mannskapets lønnsforhold omfattes, synes da å være i tråd med Kabotasjeforordningens formål.

Videre har EU-kommisjonen i tre tolkningsuttalelser publisert henholdsvis i 2003, 2006 og 2014 konkludert med at begrepet «alle spørsmål med hensyn til besetning» slik det er brukt i Kabotasjeforordningens artikkel 3(2), skal omfatte minstelønnsbestemmelser.  

Advokatforeningen er enig med departementet i at man i EU- og EØS-rettslig metode skal vektlegge ordlyd, kontekst og formål tyngst, og ordlyd og formål synes å tale mot departementets tolkning av Kabotasjeforordningen. Hva gjelder EU-kommisjonens tolkningsuttalelser skal man være varsom med å tillegge slike etterarbeider betydelig rettskildemessig vekt, men samtidig tilsier både homogenitetsprinsippet (som er et EØS-rettslig prinsipp) og lojalitetsprinsippet i EØS-avtalen artikkel 3 at slike tolkningsuttalelser tillegges vekt i den grad de gir uttrykk for en felles forståelse. EU-kommisjonens tolkningsuttalelser synes ikke å ha blitt utfordret av noe EU/EØS-land tidligere. 

På denne bakgrunn støtter Advokatforeningen at departementet innleder en nærmere dialog med ESA om den EØS-rettslige forståelsen av Kabotasjeforordningen artikkel 3, og at tolkningen avklares før allmenngjøringsloven eventuelt gis anvendelse på EU/EØS-flaggede skip. 

3.3    Forslag til endringer i allmenngjøringsloven – punkt 6

3.3.1    Innledning 

Allmenngjøringsloven gjelder i dag kun for skip som er registrert i norsk ordinært skipsregister (NOR), jf. allmenngjøringsloven § 2 nr. 2. Departementet forslår at allmenngjøringslovens virkeområde i § 2 nr. 2 utvides slik at allmenngjøring av tariffavtaler omfatter alle skip i innenriksfart uavhengig av register, herunder skip registrert i norsk internasjonalt register (NIS) og i utenlandsk register. 

Bakgrunnen for endringen fra 2022-forslaget var høringsinnspill der det ble gitt tilbakemelding om at forslaget griper for langt inn i partenes autonomi og tradisjonen med å overlate lønnsdannelsen til partene. Departementet vurderte det av den grunn som hensiktsmessig å tilpasse det tidligere forslaget til allmenngjøringsordningen. 

Endringen vil bety at organisasjoner med innstillingsrett kan kreve allmenngjort lønnsvilkårene som gjelder i en landsomfattende tariffavtale hvor organisasjonen er part, på alle skip i norsk innenriksfart. Tariffnemnden kan, på grunnlag av slik begjæring, fatte vedtak om at den landsomfattende tariffavtalen helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter, i en bransje eller del av en bransje, jf. allmenngjøringsloven § 5. 

Advokatforeningen har ingen merknader til at krav om norsk lønn på skip i innenriksfart gjennomføres ved bruk av allmenngjøringsloven. Allmenngjøringsordningen er, som departementet viser til i høringsuttalelsen, kjent for arbeidslivets parter og en etablert del av den norske arbeidslivsmodellen. Advokatforeningen mener bruk av allmenngjøringsloven gir rom for fleksibilitet og tilpasninger gjennom at det i utgangspunktet er arbeidslivets parter som begjærer allmengjøring, og at Tariffnemnda (med tre nøytrale medlemmer og et medlem hver fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden) foretar en prøving av allmengjøringen og rekkevidden av denne.  

3.3.2    Skip i innenriksfart – punkt 6.3

Skip i innenriksfart omfatter etter lovutkastet § 2 nr. 2 skip som frakter last eller passasjerer mellom norske havner på fastlandet, cruiseskip som i det vesentlige seiler mellom norske havner på fastlandet og skip som yter andre maritime tjenester i territorialfarvannet ved fastlandet. 

Forslaget innebærer at skipsfart mellom havner på Svalbard, mellom norsk havn på fastlandet og Svalbard, eller i farvannet ved Svalbard, ikke omfattes. 

I lovforslaget avgrenses det mot skip i utenriksfart. Skip som anløper utenlandsk havn før eller etter seilas mellom norske havner, anses å være i innenriksfart fra de forlater første norske havn til de anløper siste norske havn, jf. lovutkastet § 2 nr. 2, tredje ledd. Skip som seiler fra utenlandsk havn til norsk havn vil derfor ikke omfattes, men påfølgende seilas mellom norske havner vil omfattes.

Det avgrenses videre mot arbeidstakere på fiske- og fangstfartøy, forsvarets skip og andre statlige skip som brukes utenfor næringsvirksomhet, jf. lovutkastet § 2 nr. 2 siste ledd. 

Advokatforeningen har ikke merknader til den foreslåtte avgrensningen av hvilke skip og situasjoner under seilas som skal omfattes av allmenngjøringsloven. Det forutsetter at alle tilfeller som bør omfattes, er dekket. 

a)    Skip i kystfart – punkt 6.3, bokstav a

Departementet foreslår for det første i lovutkastet § 2, nr. 2 andre ledd bokstav a, å omfatte skip som frakter last eller passasjerer mellom norske havner på fastlandet, med unntak for skip som utelukkende tar om bord last eller passasjerer som skal til eller kommer fra utenlandsk havn. 

Departementet har, i motsetning til 2022-forslaget, ikke definert eller beskrevet nærmere i lovutkastet hva som menes med «norske havner». I 2022-forslaget var norske havner definert i § 3, hvor det bl.a. fremgikk at øvrige ilandstigningspunkter langs kysten var omfattet, for å klargjøre at også cruiseskip som setter i land og tar ombord passasjerer utenfor konvensjonelle havner skulle omfattes. Advokatforeningen bemerker at det bør vurderes å klargjøre i lovteksten hva som omfattes av norske havner for å sikre klarhet og unngå avgrensningsspørsmål.

Lovforslaget angir at det er frakt mellom havner «på fastlandet» som er avgjørende. Dette begrepet var ikke benyttet i 2022-forslaget. Begrepet «fastlandet» kan ha ulik betydning. I enkelte sammenhenger kan det bety et stort sammenhengende landområde, men ikke øyer. Advokatforeningen stiller derfor spørsmål ved om det av klarhetshensyn bør presiseres i lovteksten hva som menes med «fastlandet» og om det omfatter øyer (med unntak av Svalbard).

Definisjonen av kystfart er i lovforslaget knyttet til frakt mellom norske havner på fastlandet. Lovforslaget gir ikke anvisning på om eventuell allmenngjort tariffavtale vil gjelde i den tiden slike skip oppholder seg utenfor norsk territorialt farvann på reise mellom to norske havner. Advokatforeningen mener derfor at det bør vurderes om hvorvidt allmenngjorte tariffavtaler kan (og i så fall skal) være gjeldende i den tiden skipet befinner seg utenfor norsk territorialt farvann, og om dette i så fall bør klargjøres i lovteksten.

b)    Cruiseskip – punkt 6.3 bokstav b

I lovutkastet § 2 nr. 2 andre ledd bokstav b foreslår departementet for det andre å omfatte cruiseskip hvor mer enn halvparten av seilasen målt i tid seiler mellom norske havner på fastlandet, og at dette skal gjelde tilsvarende for cruiseskip som utelukkende opererer ut fra en norsk havn. 

Lovutkastet inneholder, i motsetning til 2022-forslaget, ingen definisjon av «cruiseskip». Etter Advokatforeningens syn vil det være en fordel å definere i lovteksten hva som menes med cruiseskip for å sikre klarhet og unngå avgrensningsspørsmål. 

Lovutkastet gir anvisning på at det avgjørende for om bestemmelsen kommer til anvendelse, er om tiden mellom norske havner, inklusive tiden som tilbringes i norske havner under innenriksseilasen, utgjør mer enn halvparten av «seilasen» målt i tid. Det fremgår ikke av lovutkastet hva som inngår i seilasen ut over tiden mellom norske havner. Advokatforeningen stiller derfor spørsmål ved om det bør klargjøres i lovteksten hva som inngår i seilasen for å sikre klarhet med hensyn til allmenngjøringslovens virkeområde.    

Advokatforeningen bemerker at kommentarene til bokstav a ovenfor om skip i kystfart når det gjelder klargjøring av begrepet «norske havner på fastlandet» og om allmenngjøringen gjelder i tiden skipet oppholder seg i internasjonalt farvann mellom to norske havner, gjelder tilsvarende for cruiseskip. 

c)    Andre maritime tjenester – punkt 6.3 bokstav c

Departementet foreslår for det tredje i lovutkastet 2 nr. 2 andre bokstav c å omfatte skip som yter andre maritime tjenester i norsk territorialfarvann ved fastlandet. Det fremgår av høringsnotatet at dette i hovedsak vil være skip som ikke utfører transportoppdrag, men hvor skipet benyttes i forbindelse med arbeidsoperasjoner. For maritime tjenester knyttet til havbruksinstallasjoner antar departementet at det er lite trolig at allmenngjøring blir nødvendig, da det er foreslått særregulering i sektorlovgivningen med krav til rettighetshavere knyttet til slike installasjoner, jf. punkt 3.4 nedenfor. Videre antar departementet at skip som i lengre perioder utøver stasjonær virksomhet vil kunne være omfattet av arbeidsmiljøloven, da det kan dreie seg om virksomhet som ikke anses som sjøfart iht. aml. § 1-2.

Advokatforeningen er enig i at skip som utøver stasjonær virksomhet i lengre perioder vil kunne omfattes av arbeidsmiljøloven, men slik at grensen for hva som skal anses som «sjøfart» ikke er helt klar. Ut over dette har Advokatforeningen ikke kommentarer til departementets utkast. 

3.3.3    Allmengjøringsvedtakets innhold – punkt 6.4

I lovutkastet til ny § 6 andre ledd foreslår departementet en presisering om at Tariffnemnda kun kan treffe vedtak om allmenngjøring av de deler av tariffavtalen som gjelder lønnsvilkår, og ikke øvrige arbeidsvilkår. Bakgrunnen for forslaget er at vedtak om allmenngjøring av øvrige arbeidsvilkår vil ha nær sammenheng med operasjonelle og bemanningsmessige forhold på skipet som kan få virkning ut over tiden skipet er i norske farvann. Advokatforeningen er enig i departementets vurderinger på dette punkt. 

Lovutkastet § 6 andre ledd annet punktum gir nemnda anledning til å fastsette andre lønnsvilkår enn det som følger av tariffavtalen i særlige tilfeller. Departementet viser til at slik adgang foreligger etter gjeldende lov, og at denne adgangen må ses i sammenheng med at det ikke skal allmenngjøres i større utstrekning enn nødvendig for å sikre utenlandske arbeidstakere likeverdige lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidstakere. Departementet viser til at nemnda vil kunne ta hensyn til de særskilte forholdene som gjør seg gjeldende med hensyn til beskatning, og eventuelt fastsette andre lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av tariffavtalen. Advokatforeningen er enig med departementet på dette punkt, da det vil kunne gi fleksibilitet hvor særskilte forhold gjør seg gjeldende. 

3.3.4    Etterlevelse av allmenngjøringsforskriftene – punkt 6.5

Arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten er pliktsubjektet for allmenngjøringsvedtaket. Departementet viser til at arbeidsgiver ofte vil være rederiet, men at det også kan være annet internt selskap i konsernet eller bemanningsselskap. For å sikre etterlevelse av lønns- og arbeidsvilkår som følge av allmenngjorte tariffavtaler, pålegges oppdragsgiver og oppdragstaker en rekke plikter gjennom allmenngjøringsregelverket, jf. allmenngjøringsloven § 11 og 12 samt forskrift av 22. februar 2008 (forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett). Disse pliktene omfatter informasjonsplikt, påseplikt, innsynsrett og solidaransvar.

Departementet foreslår at det gjøres endring i forskriften om informasjons- og påseplikt og innsynsrett for å klargjøre at rederier skal påse at lønnsvilkår hos sine leverandører og underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Departementet viser til at rederier har en lignende påseplikt etter skipsarbeidsloven § 2-4 nr. 1. Advokatforeningen slutter seg til departementets klargjøring av pliktsubjektet for påseplikten, som da vil harmonere med reguleringen i tilknyttet regelverk. 

Departementet foreslår videre at tillitsvalgte får innsynsrett etter allmenngjøringslovens alminnelige bestemmelser iht. allmenngjøringsloven § 11 sjette ledd, og ikke en særskilt undersøkelsesrett om bord på skipene slik som foreslått i 2022-forslaget. Advokatforeningen støtter departementets forslag, som fremstår som hensiktsmessig av hensyn til rettsenhet. 

Allmenngjøringsloven § 13 etablerer solidaransvar for den som setter ut oppdrag, og som innebærer at denne er ansvarlig for forpliktelsene oppdragstakerne nedover i en kontraktskjede har til å betale lønn etter allmenngjøringsforskriften. For det tilfelle at arbeidsgiver er en annen enn rederiet, foreslår departementet en endring i allmenngjøringsloven § 13 annet ledd som etablerer solidaransvar for rederiet med arbeidsgiver for utbetaling av lønn som følger av vedtak om allmenngjøring. Departementet viser til at rederier på norske skip etter skipsarbeidsloven § 2-4 (3) er solidarisk ansvarlig med arbeidsgiveren for utbetaling av lønn. Advokatforeningen er enig med departementet i at det er en hensiktsmessig regulering som da vil harmonere med reguleringen for norske skip etter skipsarbeidsloven.

3.3.5    Tilsyn og sanksjoner – punkt 6.6

Departementet foreslår i lovutkastet § 11 at Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med at vilkår som følger av vedtak om allmenngjøring for arbeidstakere for skip, blir overholdt. Videre foreslås det at Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med at oppdragsgivers plikter etter § 12 blir overholdt. På bakgrunn av at oppdragsgiver ofte kan være virksomheter på land, har departementet vurdert om også Arbeidstilsynet bør ha en rolle, og anmoder om høringsinstansens syn på dette. 

Advokatforeningen støtter departementets forslag om at Sjøfartsdirektoratet er tilsynsmyndighet. Som det fremgår av høringsnotatet, fører Sjøfartsdirektoratet i dag tilsyn med skip etter norsk og internasjonalt regelverk. Advokatforeningen mener derfor at det fremstår som en hensiktsmessig og effektiv måte å gjennomføre tilsynet på. Advokatforeningen har ingen klar oppfatning av om Arbeidstilsynet bør ha en rolle i tilsynsvirksomheten overfor oppdragsgivere etter § 12. Etter Advokatforeningens syn vil det ved vurderingen av om Arbeidstilsynet bør ha en slik rolle, bl.a. være sentralt om dette er hensiktsmessig og bidrar til et mer effektivt tilsyn.

Departementet foreslår videre i lovutkastet § 11 at Sjøfartsdirektoratet skal ha vanlige beføyelser med hensyn til gjennomføring av tilsyn, forvaltningstiltak og sanksjoner, i tråd med bestemmelsene i skipssikkerhetsloven.  Det foreslås endringer i skipssikkerhetsloven §§ 52, 56 og 57, slik at både rederi og arbeidsgiver kan ilegges overtredelsesgebyr for manglende utbetaling av lønn iht. vedtak om allmenngjøring for arbeidstakere på skip. Advokatforeningen mener dette fremstår som en hensiktsmessig regulering da den harmonerer med forvaltningstiltak og sanksjoner som finnes i skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven, som både næringen og Sjøfartsdirektoratet er kjent med. Det vil også være harmoni med de forvaltningstiltak og sanksjoner som gjelder etter arbeidsmiljøloven, og som derfor bidrar til rettsenhet. 

3.4    Forslag til endringer i sektorlovgivningen – punkt 7

Departementet foreslår at det i gjøres endringer i petroleumsloven, havenergilova, havbunnsmineralloven, lov om andre undersjøiske naturforekomster og akvakulturloven, hvor regjeringen gis fullmakt til gjennom forskrift å oppstille krav til rettighetshavere etter disse lovene ved bruk av maritime tjenester offshore. Rettighetshaver vil være den som har tillatelse til å utøve en bestemt næringsvirksomhet utenfor norskekysten i henhold til de relevante sektorlovene. 

Forslaget innebærer en vesentlig endring fra 2022-forslaget ved at pliktsubjektet endres fra rederi til rettighetshaver. Bakgrunnen for endringen var bl.a. høringsutspill fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden om at det bør stilles krav til rettighetshaverne, og en ny vurdering fra Utenriksdepartementet som tilsa at det var en bedre folkerettslig løsning å stille krav til rettighetshaverne. 

Sektorlovene inneholder i dag ingen regulering av lønn for ansatte på norske og utenlandske skip som leverer maritime tjenester til den som er rettighetshaver etter dette lovverket. I lovutkastet er det foreslått at regjeringen får fullmakt til å gi forskrift om at rettighetshaver skal sørge for at ansatte på skip som leverer maritime tjenester til den aktuelle næringsvirksomheten, skal ha «lønnsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av landsomfattende tariffavtaler for skipsfart». Departementet skriver at det tas sikte på å foreslå en felles forskrift som fastsetter de konkrete krav til rettighetshaverne i de ulike næringene innenfor den relevante sektorlovgivningen, og at det i hovedsak vil være at rettighetshaver skal stille krav i sine kontrakter med leverandører og underleverandører av maritime tjenester om at arbeidstakere om bord på skip skal gis norske lønnsvilkår ved leveranse av maritime tjenester.

Departementet skriver at i utgangspunktet vil alle maritime tjenester som ytes i forbindelse med tillatelser eller tilsagn gitt til undersøkelser eller konsekvensutredning, utbygging/etablering og drift og avslutning, være omfattet. Departementet tar sikte på at det i den felles forskriften beskrives nærmere hvilke maritime tjenester knyttet til de ulike havnæringene som skal omfattes.

Advokatforeningen har ikke innvendinger mot at de foreslåtte reglene for sektorlovgivningen gjennomføres som forskrift. Etter Advokatforeningens syn vil det gi mulighet for å vurdere nærmere behovet, omfanget og innholdet i slike krav i forbindelse med utarbeidelse av forskriften, på tilsvarende måte som ved allmenngjøring av tariffavtaler etter allmenngjøringsloven.
Departementet vil i forskriften legge opp til at sektormyndighetene skal føre tilsyn med at rettighetshaverne oppfyller kravene som stilles. Advokatforeningen har ingen merknader til at sektormyndighetene gjennomfører tilsyn med oppfyllelse av kravene som fastsettes i forskriften, og legger til grunn at det ved fastsettelsen av forskriften gjøres en vurdering av om den aktuelle sektormyndigheten har kompetanse og kapasitet til å følge opp og håndheve regelverket.

                                                  Vennlig hilsen 

Jon Wessel-Aas                                                              Merete Smith
leder                                                                               generalsekretær