Forslag til endringer i reindriftsloven og tilhørende endringer i jordskiftelova

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 28 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til høringen av forslag til endringer i reindriftsloven og tilhørende endringer i jordskiftelova, publisert den 1. juli 2024, med høringsfrist den 1. oktober 2024.

Høringen gjelder oppfølgning av beslutning av februar 2023 om å gjennomføre en helhetlig revisjon av reindriftsloven, i tråd med regjeringens politiske plattform (Hurdalsplattformen). Endringsforslaget har tre hovedtemaer: Reindriftens interne organisering, reindriftens erstatningsbestemmelser og reindriftens tilgang til jordskifteretten ved interne forhold.

Denne høringsuttalelsen er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for reindrifts- og samerett. Lovutvalget består av advokat Brynjar Østgård (leder), advokat Knut Helge Hurum, advokat Jon-Andreas Lange og advokat Stig Gøran Hagen, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet. 

3    Kommentarer til de enkelte forslagene

Advokatforeningen vil innledningsvis gi uttrykk for at det hadde vært ønskelig med en samlet gjennomgang av hele reindriftsloven, og ikke bare enkelte sider av loven. Ved en samlet gjennomgang kunne man bedre ha fått loven generelt i samsvar med både rettsutviklingen på dette felt og den faktiske næringsutviklingen i reindriften.

Advokatforeningen ser det dog som positivt at man ajourfører rettstilstanden på de felter forslaget omfatter.

I kapittel 2 høres forslag som gjelder krav til siidaandelsleders deltakelse i siidaen, overføring av siidaandel og avvikling av siidaandel.

Advokatforeningen noterer seg forslaget om siidaandelsleders deltakelse i siidaens drift, samt reglene om overføring og avvikling. Advokatforeningen ser positivt på disse forslagene.

I kapittel 3 høres forslag som gjelder overføring av myndighet til årsmøtet og utvidelse av distriktets bruk av distriktskassen.

Advokatforeningen noterer seg forslaget, og har ingen særskilte merknader til dette.

I kapittel 4 høres forslag om endring i bestemmelsene om bruksregler, ny modell for reduksjon av reintall som et alternativ til dagens reduksjonsbestemmelser og forslag om å innta reindriftens gjeterhytter i distriktsplan.

Advokatforeningen ser det som positivt at man søker å forbedre rettstilstanden når det gjelder reintallsreduksjon, slik at problemet med posisjonering forhåpentligvis blir løst, eller i alle fall minsket.
I hvilken grad lovforslaget vil fungere godt på dette feltet, må man nok høste erfaring for å bedømme. Advokatforeningen vil derfor anbefale at reindriftsmyndighetene følger nøye med hvordan en revidert lov vil fungere og om dens ambisjoner realiseres.

I kapittel 5 høres forslag om endringer i reindriftslovens regler om reindriftens erstatningsansvar. Her foreslås det å endre på reindriftens solidaransvar slik at bestemmelsene blir i samsvar med HR-2018-872-A (Femund-dommen).

Advokatforeningen ser det som positivt at erstatningsreglene for reindriften søkes bragt i samsvar med de alminnelige regler, og således også inkluderer både reglene om skadelidtes medvirkning og reglene om lemping. 

Videre ser Advokatforeningen positivt på den foreslåtte justering av solidaransvaret

Det er imidlertid et spørsmål om forslaget burde gått lenger når det gjelder gjerdeplikt. Høyesteretts praksis også når det gjelder landbrukets beitedyr, går i retning av at det blir stadig vanskeligere å kreve erstatning for skade på innmark, om grunneieren ikke passer på innmarken ved å gjerde den inn, jf. HR-2022-2068-A. I saker som gjelder samisk reindrift vil en i tillegg kunne søke om konfliktforebyggende midler som dekker kostnadene med å føre opp gjerde. Etter Advokatforeningens syn bør det helst ikke kunne kreves erstatning for skade på innmark om en ikke har gjerdet inn innmarken, når skade fra rein er del av gjentagende problem, eller eiendommen ligger nært et reintrekk eller en flyttlei, eller andre områder som anvendes hyppig til reindrift. 

Hva gjelder medvirkning og lemping, sier departementet i høringsnotatet følgende: 

«Departementet foreslår å lovfeste gjeldende rett ved å ta inn en henvisning til skadeerstatningslovens §§ 4-1, 5-1 og 5-2 i forslag til reindriftsloven § 67 siste ledd, for slik å tydeliggjøre at prinsippene om medvirkning og lemping også gjelder her. 

Reglene om skadelidtes medvirkning og lemping av erstatningsansvaret vil eksempelvis kunne komme til anvendelse ved etablering av nydyrkingsfelt i et reinbeiteområde. Tilsvarende vil kunne gjelde ved redyrking av gammel eng hvor engen over tid har ligget brakk og vært utnyttet som reinbeite. I slike tilfeller er det departementets vurdering at reindriften sjelden vil komme i erstatningsansvar, dersom engen eller feltet ikke er hensiktsmessig gjerdet inn.»

Advokatforeningen kan ikke se at dette er helt i samsvar med Femund-dommen, som ikke begrenser unntakene fra erstatningsansvar til de eksemplene som fremgår i departementets merknad. Advokatforeningen vil peke på dommens avsnitt 108 -110 og 114 -115. 

Den avgrensning som synes å fremkomme i departementets merknad, vil heller ikke være en rimelig avgrensing, eller henge godt sammen med Høyesteretts nyere praksis for andre beitedyr. Advokatforeningen tillater seg å anbefale at loven knyttes tettere opp mot Høyesteretts premisser. Det kan naturligvis være lovteknisk utfordrende, men man antar at lovproposisjonen vil være et egnet sted for nærmere presisering, slik at de føringer som fremgår av dommen reflekteres i den måten loven praktiseres på.

I kapittel 6 høres forslag om å hjemle forskrifter om tilskudd etter reindriftsavtalen i reindriftsloven.

Advokatforeningen noterer seg forslaget, og har ingen særskilte merknader til dette.

I kapittel 7 høres forslag om nye regler om reindriftens adgang til å benytte jordskiftelovas virkemidler i saker internt i reindriften.

Advokatforeningen ser det som positivt at jordskifteinstituttet legges til rette for reindriftens behov for løsninger, på samme måte som ellers når det gjelder konkurrerende bruk av fast eiendom.

I kapittel 8 foretas en vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslagene.

Advokatforeningen har ikke merknader til departementets vurderinger.

4    Avslutning – oppsummering

Advokatforeningen ser i all hovedsak positivt på lovforslaget, om enn det hadde vært ønskelig med en fullstendig og samlet gjennomgang av reindriftsloven.

Videre har Advokatforeningen visse merknader til utformingen av erstatningsreglene.

                                            Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                        Merete Smith
leder                                                                                   generalsekretær