Revidering av Felles retningslinjer for Statens barnehus
Vi viser til invitasjon av 20. september til å komme med innspill til revidering av Felles retningslinjer for Statens barnehus, med frist for å sende innspill den 31. oktober 2024.
Disse innspillene er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland.
Advokatforeningen har innspill til noen av de retningslinjene som er foreslått.
Punkt 1.1 presiserer målgruppen for barnehusene. Selv om avhør av mistenkte barn ikke automatisk skal skje på barnehusene, kan slike ordinære avhør foretas der når påtalemyndigheten etter nærmere vurderings-kriterier finner det mest hensiktsmessig. Etter Advokatforeningens erfaring er praksis at denne muligheten brukes noe ulikt i de forskjellige barnehusene. Der slike avhør ikke foretas, selv om det er den mest hensiktsmessige fremgangsmåten, er ofte begrunnelsen at det mistenkte barnet ikke er innenfor målgruppen. Advokatforeningen mener at man bør vurdere om målgruppen også bør utvides til å omfatte barn som er siktet etter straffeloven kap. 26. Slike avhør foretas allerede i dag ofte på barnehuset, eller ved bruk av barnehusets personell som støttefunksjon. Etter Advokatforeningens syn vil den barnefaglige kompetansen barnehusene besitter svært ofte være en stor fordel også for slike avhør, så fremt dette er forsvarlig sett hen til de rettsikkerhetsgarantier som her gjelder.
I punkt 1.2 fjerde avsnitt presiseres det at barnehusets ansatte må ha en god forståelse for objektivitets-pliktens innhold samtidig som man skal gi sårbare vitner god oppfølging og bistand. Etter Advokatforeningens erfaringer vil de ansatte her ofte stå i en svært vanskelig spagat. På den ene siden skal man legge til rette for en objektiv etterforsking som oppfyller straffeprosesslovens rettsikkerhetsgarantier, samtidig som den ansatte starter en konkret oppfølging av et sårbart vitne og reelt sett havner i en behandlerposisjon overfor vedkommende. Etter Advokatforeningens syn bør det vurderes om man i en slik situasjon bør sørge for at det ved eventuelle supplerende avhør vil være en annen ansatt som følger opp vitnet. Da vil man minimere den risikoen det er for at en person som er i en behandler-relasjon for vitnet vanskelig vil kunne være fullt ut objektiv.
I punkt 2.2 annet avsnitt presiseres det at alle fornærmede som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep skal få tilbud om en medisinsk undersøkelse, med mindre en slik undersøkelse åpenbart er unødvendig. Etter Advokatforeningens syn foreligger det strukturelle problemer som medfører at langt fra alle får et slikt tilbud i dag. Dette fordi det ikke er noen klare retningslinjer for hvem som skal initiere en slik undersøkelse, og kanskje særlig fordi det ikke er noen retningslinjer for hvem som skal samtykke og hvordan et slikt samtykke skal innhentes. Der barnet følges til avhøret av sine foreldre er dette selvsagt uproblematisk, men de aller fleste kommer i følge med ansatte i skole eller barnehage. Direktoratet bør ved en revidering vurdere om det er behov for nærmere retningslinjer om den konkrete fremgangsmåten i disse sakene.
Etter punkt 2.3 første avsnitt skal barnehuset kartlegge vitners behov for videre oppfølging og behandling. Det følger imidlertid av Pasientrettighetsloven § 4-1 at helsehjelp, med visse helt særegne unntak, kun kan skje etter samtykke. Etter § 4-4 i samme lov må samtykke for barn under 16 år som den klare hovedregel innhentes fra de som har foreldreansvar. Etter Advokatforeningens syn må kartlegging av behovet for helsehjelp anses som helsehjelp etter pasientrettighetsloven og samtykke som regel da også innhentes fra barnets foresatte. Advokatforeningen er kjent med at det har blitt foretatt slik kartlegging av behovet for helsehjelp uten at samtykke har blitt innhentet. Dette bør opphøre. Etter foreningen syn bør det presiseres at samtykke her må innhentes etter Pasientrettighetsloven § 4-1 jf. § 4-4 og § 4-3.
Det følger av strpl. § 93 g at en mindreårig som er fylt 15 år på egenhånd kan utøve sine rettigheter som fornærmet eller etterlatt. Advokatforeningen kan ikke se at dette skillet er berørt i retningslinjene og mener det bør tas inn en passus om når slike rettigheter utøves av fornærmede selv og når de utøves av vergen.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær