Utredning om revisjon av finansforetaks taushetsplikt for forskningsformål
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 28 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringsbrev av 30. august fra Finansdepartementet, med høringsfrist den 22. november 2024.
Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for bank, finansiering og valuta. Lovutvalget for bank, finansering og valuta består av Carine Lindman-Johannesen (leder), Eirik Solem, Jan Bjørnsen, Elisabeth Eriksson, Hillevi Torngren Myhre, Hanne Sanne og Hilde Høksnes.
3 Advokatforeningens merknader
Advokatforeningen støtter i hovedsak forslagene som presenteres i høringsnotatet, da formålet med utleveringen av opplysningene er av en slik karakter at det kan være en god begrunnelse for å gjøre unntak fra finansforetaks taushetsplikt. Forslaget til utforming av lovbestemmelsen synes imidlertid å forutsette at det dreier seg om fysiske dokumenter som oppbevares hos finansforetaket, jf. vilkåret som kan stilles om «hvorvidt opplysningene skal kunne tas ut av finansforetakets lokaler», osv. Det er mulig at dette er fordi foranledningen for utredningen var en sak om spørsmål om innsyn i arkivmateriale fra perioden 1940 til 1950, som antakelig er et fysisk arkiv.
For at bestemmelsen skal stå seg bedre over tid bør ordlyden tilpasses slik at den også enda klarere dekker informasjon som utelukkende er elektronisk lagret. Vi foreslår derfor følgende endringer i ordlyden:
«Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan Finanstilsynet bestemme at et finansforetak kan gi opplysninger til bruk for forskning om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser, og om medvirkning til slike forbrytelser.
Til vedtak som nevnt i første ledd kan det knyttes vilkår. Disse kan bl.a. gi bestemmelser om hvorvidt opplysningene skal kunne tas ut av finansforetakets lokaler hvordan det skal gis tilgang til opplysningene, hvem som skal ha ansvar for håndtering av utleverte opplysningene det gis tilgang til og hvem som skal ha adgang til dem, om oppbevaring eller lagring, tilbakelevering eller tilintetgjøring sletting av opplysningene, om hvorvidt forskerne skal ha adgang til å henvende seg til eller innhente nærmere opplysninger om dem det er gitt opplysninger om, og om bruken av opplysningene for øvrig.
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med forskningsoppgaven forskningsarbeidet plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger undergitt taushetsplikt som er mottatt fra et finansforetak. Opplysningene kan bare brukes slik det er nødvendig for forskningsarbeidet og i samsvar med vilkår for dispensasjonen. Brudd på taushetsplikten straffes etter straffeloven § 209.»
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær