Forslag om innføring av regler om suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen til Finansdepartementet, publisert den 19. juni 2024, med høringsfrist 2. september 2024.
Høringen gjelder i hovedsak innføring av regler om suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen. Forslaget omfatter hovedsakelig endringer i suppleringsskatteloven med forskrift, men også enkelte tilknyttede endringer i skatteloven.
Denne høringsuttalelsen er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalget for skatterett. Lovutvalget for skatterett består av Cecilie Amdahl (leder), Hilde Annette Skougstad Gamkinn, Daniel M. H. Herde, Sverre Hveding, Lars Hegdal, Anders Nordli og Synne Bjotveit.
3 Kommentarer til de enkelte forslagene
3.1 Innledning
Advokatforeningen har merknader til de foreslåtte endringene som regulerer hvor modellreglene åpner for valg av løsning, eller ikke gir anvisning på noen bestemt løsning. Bestemmelser i utkast til endringer i suppleringsskatteloven som bygger direkte på modellreglene blir ikke kommentert.
Advokatforeningen vil imidlertid bemerke at man ser noen utfordringer med implementeringen av reglene som ikke er adressert av departementet. Det siktes særlig til at forslaget åpner for at et norsk datterselskap risikerer å skattlegges for inntekten til et utenlandsk søsterselskap, også om det norske selskapet går med underskudd. Reglene innebærer at norsk selskap uten inntekt eller med underskudd kan bli forpliktet til å dekke et annet selskaps skatt. Dette strider mot grunnleggende prinsipper i norsk skatterett, som skatteevne og forutberegnelighet. Slik reglene fungerer gjelder dette dessuten uavhengig av om søsterselskapet er hjemmehørende i et tradisjonelt lavskatteland hvor det ikke foreligger en norsk skatteavtale. Å skattlegge slike inntekter reiser kompliserte spørsmål i forhold til inngåtte skatteavtaler, internasjonale prinsipper om staters beskatningsrett, som krever en eller annen form for tilknytning til staten. Dette er problemstillinger som er reist internasjonalt mot reglene, og Advokatforeningen etterlyser Finansdepartementets vurdering av disse problemstillingene i forhold til norsk rett og norske skattytere, slik at Stortinget får et fullstendig beslutningsgrunnlag.
3.2 Beskatningsmekanismen og skattefordeling mellom konsernenheter i Norge
Advokatforeningen støtter forslaget om en separat skatteplikt for skattefordelingsbeløpet fremfor en løsning der man nekter fradrag ved beregningen av inntekt under ordinær foretaksbeskatning (lovutkastet § 2-10 andre ledd). Dette alternativet synes mest hensiktsmessig og best tilpasset for å holde suppleringsskattesystemet som et separat system, dvs. atskilt fra den øvrige selskapsbeskatningen.
I tillegg støtter Advokatforeningen forslaget om å innføre en regel om fordeling mellom norske konsernenheter som tilsvarer fordelingsmåten mellom jurisdiksjoner (konsernenhetens andel av antall ansatte og netto bokført verdi av fysiske eiendeler) (lovutkastet § 2-13).
3.3 Unntak for konsern i startfasen av internasjonal aktivitet
I den administrative veiledningen fra juli 2023 kapittel 4 og 5, fremgår det at jurisdiksjonene som innfører regler om nasjonal suppleringsskatt, har en valgadgang med hensyn til om bestemmelsene i modellreglene artikkel 9.3 skal gis anvendelse eller ikke. Jurisdiksjonene kan velge mellom tre løsninger, jf. omtalen i høringsnotatet punkt 2.6 og lovutkastet § 2-14 og § 2-20 andre ledd siste punktum.
Advokatforeningen mener løsning 2 fremstår som den mest balanserte tilnærmingen, ved å tilby målrettet lettelse til multinasjonale selskaper i deres innledende fase av internasjonal aktivitet, samtidig som den beskytter skattebasen til jurisdiksjoner med QDMTT. Imidlertid krever det nøye implementering for å unngå misbruk. Løsning 3 kan være mer gunstig for å fremme internasjonal vekst, men på bekostning av skatteinntekter, mens løsning 1 synes mer tilpasset for jurisdiksjoner med fokus på å opprettholde sine skattebaser uten unntak, men kan være mindre attraktivt for multinasjonale selskaper som ønsker å ekspandere internasjonalt.
3.4 Kommentar til forslag om redaksjonell endring av kapittel 2 i suppleringsskatteloven
Advokatforeningen har ingen kommentarer til de redaksjonelle endringene i kapittel 2 i suppleringsskatteloven (innføres nye deloverskrifter i kapittelet, § 2-4 får ny overskrift og nåværende § 2-6 flyttes og blir ny § 2-20).
4 Oppsummering
Advokatforeningen anbefaler løsning 2, av de tre skisserte valgmulighetene, som fremstår mest balansert når det gjelder om unntakene i modellreglene artikkel 9.3 skal gjelde for nasjonal suppleringsskatt (lovutkastet § 2-14 og § 2-20 andre ledd siste punktum).
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær