Forslag til endringer i barneloven mv. som gjelder likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen av forslag til endringer i barneloven mv. – «Likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd», publisert den 18. juni 2024, med høringsfrist den 8. september 2024.
Høringen gjelder endringer i barneloven og har som overordnet formål å styrke ivaretakelsen av barnets beste, ved å forebygge foreldrekonflikter og legge til rette for likestilt foreldreskap.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for barne- og familierett, arv og skifte. Lovutvalget består av Hanne Skråmm (leder), Agnieszka Bakanova, Camilla Hagen, Trude Sem Langfeldt, Anders Lorvik Navjord, Charlotte Marie Ringkjøb og Cathrin Myre Skram, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Overordnede kommentarer
Innledningsvis vil Advokatforeningen uttrykke at formålet med lovendringen – å styrke barns rett til å være «den viktigste i eget liv» og å styrke foreldrenes mulighet til samarbeid rundt barnet, er en ønsket stadfesting av barnets beste som det viktigste prinsipp i saker som omhandler barn.
I høringens punkt 5.2 om problembeskrivelse, så kjenner Advokatforeningen igjen de utfordringer som brukes som eksempler fra det praktiske liv. Særlig er hensynet til at økonomiske forhold kan komme i konflikt med hensynet til barnets beste, noe som advokater erfarer. Det er viktig at de velferdsordninger som tilbys virker til barnets beste og ikke for å sikre ytelser til den enkelte forelder.
Under punkt 5.3 refereres det til forskning knyttet til ulike bostedsordninger. Advokatforeningen vil be departementet også om å se hen til nylig publiserte artikkel: «Interparental Conflict and Children’s Depressive and Anxiety Symptoms in Four Residence Arrangements» (Morbech et al., 2024) , som også gir gode perspektiver på konsekvenser en foreldrekonflikt kan få for barnet.
3.1 Begrepsbruken
I høringens punkt 5.6 foreslås det endringer i flere av begrepene som benyttes i dag. Endringen forstås slik at dette vil gi seg praktiske utslag i separate regler om fordelingen av beslutningsmyndighet mellom foreldrene, som igjen gjør spørsmålet om hvor barnet bor uavhengig av hvem som bestemmer mest. Advokatforeningen er enig i at det vil kunne virke konfliktdempende at det ved samlivsbrudd tas utgangspunkt i delt beslutningsmyndighet før foreldre blir enige om bosted og samvær for barnet. Skille mellom beslutningsmyndighet på en side og samvær/bosted på den annen vil etter foreningens syn legge til rette for at foreldrene i større grad ser hen til hva som vil være den beste løsningen for barnet – og ikke til sin egen posisjon for innflytelse og medbestemmelse. Det kan også være grunn til å tro at en slik løsning kan bidra til større fleksibilitet, ved at etter hvert som barnet blir eldre og uttrykker sin mening klarere – vil kunne være rom for foreldrene å gjøre enkle endringer i samværsspørsmålet, uten at en av de mister medbestemmelse.
Advokatforeningen er enig i at begrepene «bostedsmyndighet» og «beslutningsmyndighet ved samvær», ikke er begreper som benyttes i dagligtale, og ei heller i rettslig forstand. Begrepene slik de er forklart kan tjene som «hjelp for tanken», men bør ikke brukes i større grad enn nødvendig.
Når det gjelder begrepsbruken, er foreningen enig med departementet i at begrepet «bostedsmyndighet» – lett kan misforståes til å være bestemmende for barnets faste bosted. Begrepet vil dermed ikke intuitivt si noe om innholdet. Avveiningene departementet tilkjennegir rundt begrepsbruk på s 34 og 35 støttes. Advokatforeningen mener at begrepet foreldrefullmakt gir et godt inntrykk av hvordan begrepet skal forstås. Begrepet kan dog gi konnotasjoner til fullmaktsordningen og vergemål, hvor sistnevnte er tett knyttet til foreldreansvar. Det er derfor en viss risiko for forvirring eller utvanning av foreldreansvarbegrepet. Et alternativt begrep til «foreldrefullmakt» kan være «foreldremyndighet».
En sannsynlig problemstilling er bruken av begrepet «foreldrefullmakt» med den definisjon departementet forutsetter hvoretter forelderen «kan representere barnet», jf. utkastets § 7-3(1). Det å representere barnet er i dag en oppgave som ligger til foreldreansvaret i kraft vergemålet for den umyndige, jf. vergemålsloven § 16 og § 17. Det kan derfor virke forvirrende å innta adgang til «representasjon» i lovutkastet § 7-3. Det fremgår av høringsnotatet at eksempler på avgjørelser som kan tas av foreldre med «foreldrefullmakt» ikke er ment å innebære noen realitetsendringer fra dagens avgjørelser som ligger til bostedsmyndigheten. En ren «representasjon» kan i dag ikke sies å omfattes av bostedsmyndigheten. Advokatforeningen mener derfor at bestemmelsens ordlyd er dekkende for den beslutningsmyndighet som skal omfattes uten at «kan representere barnet» inntas i lovteksten.
Når det gjelder begrepsbruk i andre «tilstøtende» lover, så mener Advokatforeningen at det i størst mulig grad må harmoniseres, slik at unødvendige misforståelser unngås. Nødvendige endringer i annet lovverk forutsettes å komme på plass, ref. høringens punkt 5.6.4.
For Advokatforeningen er det viktig at ett av de bærende hensynene bak lovendringen – å fremme samarbeid mellom foreldrene - også gjør det mulig å ta konkrete og individuelle valg for det enkelte barn. Advokatforeningen mener at det vil være til barnets beste at foreldrene har full avtalefrihet til å bli enige om det samværet og bosted som passer best i sitt eget tilfelle uten at lovgiver pålegger et utgangspunkt om delt bosted. Det vil kunne argumenteres for at det eksempelvis vil kunne være enklere å bli enige om en ulik fordeling av samvær, når man har lik beslutningsrett i relasjon til barnet.
Å fordele beslutninger mellom foreldrene vil på en annen side ofte kunne by på vanskeligheter, og disse må i størst mulig grad ikke rettsliggjøres. Å ruste familievernkontorene for økt sakstilgang vil være en viktig faktor i så måte. Advokatforeningen vil bemerke at den økte arbeidsmengden for meklere fordrer en oppdatering av godtgjørelse for eksterne meklere.
I høringens punkt 5.6.6 gjennomgås det hvorvidt det skal videreføres et krav om «særlige grunner» for å fastsette delt foreldrefullmakt og delt bosted. Advokatforeningen er enig med departementet i at kravet om «særlige grunner» ikke skal videreføres for domstolenes fastsettelse av delt «foreldrefullmakt» og delt bosted/lik samværsrett. Advokatforeningen viser på dette punkt til sitt tidligere inngitte høringssvar til barnelovutvalgets forslag til ny barnelov.
3.2 Flytting innenlands
Dagens regelverk rundt flytting innenlands har i praksis vist seg i liten grad å verne om samværene som barnet har. Advokatforeningen støtter derfor departementets forslag og mener at samværets vern styrkes ved lovfesting av tre måneders varslingsfrist for innenlands flytting og fastsettelsen av fire ukers saksbehandlingstid for behandling av midlertidige avgjørelser. Dette vil gi samværsforeldre uten foreldrefullmakt en reell adgang til å reise eventuelle bekymringer og få hjelp fra domstolene før barnet har flyttet.
3.3 Bidragsordningen
Advokatforeningen støtter i all hovedsak departementets forslag i nærværende høring, men vil bemerke at en helhetlig løsning for å forebygge foreldrekonflikt og legge til rette for likestilt foreldreskap også må omfatte en revisjon av bidragsordningen. Advokatforeningen erfarer at de økonomiske hensyn, som endringer i bidragsklassen, ofte er en drivende faktor for konflikter mellom foreldre. Barnebidragsordningen i dagens form utgjør derfor en slik motivasjonsfaktor som departementet selv omtaler på side 23 i høringsnotatet. Advokatforeningen vil fortsette sin gjennomgang av ordningen og imøteser departementets videre arbeid på dette punkt.
3.4 Samværshindring
Advokatforeningen mener at utfordringene i saker der samvær hindres, ofte også rammes av at det er flere kontaktformer som hindres. Av denne grunn vil vi lansere begrepet «kontakthindring» ettersom dette omfatter alle typer hindringer, herunder at det hindres eller på andre måter saboteres kontakt på telefon og digitale treffpunkter, i tillegg til fastsatte fysiske treff og regulære samvær. I virkeligheten avskjæres barnet fra enhver kontakt med en av barnets foreldre. Kontakthindring hindrer enhver form for relasjonsbygging og beskriver alvoret i situasjonen på en bedre måte enn at det kun fokuseres på kontaktformen samvær.
Advokatforeningen er enig i at det bør innføres en tidsfrist for behandling av disse sakene for domstolene tilsvarende andre tvangssaker. Advokatforeningen har tidligere tatt til orde for en fire ukers frist, men vi mener nå at i disse sakene bør det vurderes en to ukers frist for muntlig behandling i domstolen. Vi ser at i akuttsaker etter barnevernloven og fengslingssaker i straffesaker evner de profesjonelle parter å møte slike frister, og det burde være overkommelig også i kontakthindringssakene der det haster med å få opprettholdt kontakt før skadelige virkinger befester seg.
Advokatforeningen mener videre at det bør etableres en fast ordning, mal om man vil, for gjennomføring av eventuell fysisk henting og gjennomføring i disse sakene. Vår erfaring er at de ulike rettskretser i samarbeid mellom domstol, politi og barnevernstjenester håndterer disse ulikt. Det bør utredes hvorledes effektivitet og klare ansvarslinjer kan utarbeides i en fast mal slik vi ser konturene av i saker med barnebortføringssakene på nasjonalt nivå.
Videre mener Advokatforeningen at ordningen med støttet og beskyttet tilsyn også bør allokeres til disse sakene, slik at det i en midlertidig fase – mens saken opplyses grundigere – kan benyttes tilsyn ved oppstart av eller under samvær for å sikre gjennomføring fremfor at all kontakt stanser opp. Tilsynsordningen bør også tilføres betydelig flere timer enn dagens ordning. Det vil sikre mer omfattende kontakt i saker der kontakt ansees best for barna, men der det likevel er nødvendig med bistand enten i forbindelse med overleveringer eller også under samværene.
Advokatforeningen er sterkt uenig i en utvidelse av obligatoriske meklingstimer. Det er vår erfaring at i de saker som ender i domstolene, er det obligatoriske meklingskravet et forsinkende element uten reell funksjon for partene. Advokatforeningen vil lansere et forslag om at det bør utredes en ordning der advokatene gis bevilling til å mekle mellom partene innen en kort tidsfrist, slik vi opererer med i arbeidsretten. En slik ordning vil sikre rask mekling med klargjøring av partenes anførsler og reelle forsøk på en løsning. Ved brudd i slik mekling, vil partene raskt og effektivt kunne bringe konflikten inn for domstolen uten ytterligere tidsspille.
4 Mekling ved samlivsbrudd og foreldretvistsaker
Advokatforeningen støtter i hovedsak departementets forslag til endringer i barneloven knyttet til meklingsordningen. Vi har enkelte kommentarer og merknader som fremgår av de aktuelle bestemmelsene i punkt 4 nedenfor.
4.1 Kapittel 10 Mekling
Advokatforeningen er enig i at det ikke bør pålegges foreldrene utvidet mekling ved foreldretvister. I saker som har behov for en snarlig rettslig avklaring, forlenges prosessen grunnet krav om meklingsattest. Det bør vurderes om det i gitte tilfeller kan være unntak fra et slikt krav.
Vår erfaring er at en dommer er tydeligere og har bedre forutsetninger til å ha en god dialog med foreldrene. Domstolene har også krav til fremdrift i prosessen, mens familievernkontoret styres av hvilke ressurser som er tilgjengelige.
Et alternativ til mekling er forhandlinger hos advokat, slik som i arbeidsrettstvister. Her kan en av partene kreve forhandlinger innen to uker, og skrive protokoll fra møtet som oversendes retten ved tvist.
Til § 10-1 Formål med mekling
Advokatforeningen er positiv til innføringen av to underkategorier av mekling; familieveiledning og foreldretvistmekling. Vi er også positive til de nye begrepene. Begrepet foreldretvist beskriver sakene mer presist enn det gamle begrepet barnefordeling.
Til § 10-3 Gjennomføring av mekling
Bestemmelsen gir adgang til å fastsette forskrift om gjennomføring av mekling, herunder at det kan gis regler i forskrift om meklingsattest. Bakgrunnen for dette er at det skal kunne gis regler om utvidet meklingsattest. En utvidet meklingsattest vil kunne gi domstolen nyttig informasjon, men det vil kunne ta mye tid og være kostnadsdrivende. En slik ordning må uansett utredes nærmere.
4.2 Kapittel 11 Handsaming av foreldretvistar m.m. i retten
Til § 11-9 Førebels avgjerd
Advokatforeningen er positive til at bestemmelsen gir dommeren en plikt til å treffe midlertidige avgjørelser i enkelte tilfeller, og at det settes en frist på fire uker. Vi ser at fristen også kunne ha vært kortere for eksempel to uker.
I saker med kontakthindring og hvor det sendes begjæring om midlertidig avgjørelse, bør det utarbeides en mal for saksbehandling basert på den som i dag foreligger ved kidnapping til utlandet. Vi erfarer at praksisen er ulik i hele landet og at mangelen på en mal på hvordan dette skal saksbehandles medfører at man mister verdifull tid som ikke er til barnas beste.
Til § 11-11 Saksgang for retten
Bestemmelsen andre ledd innfører en plikt til å vurdere om det vil være tjenlig å henvise partene tilbake til mekling. Advokatforeningen mener dagens ordning hvor avtaler nedfelles i retten under rettsmøtet, er en bedre ordning der partene kommer til en enighet. Vi kan vanskelig se i hvilke tilfeller det vil være hensiktsmessig og til barnas beste å henvise partene tilbake til mekling.
5 Avslutning/oppsummering
Advokatforeningen støtter i hovedsak departementets forslag til endringer i barneloven, men har noen konkrete innspill basert på vår praktiske erfaring med foreldretvister. Det anbefales at dette følges opp.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær