Forslag til endringer i forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 28 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 3. september med høringsfrist den 24. september 2024.
Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for bank, finansiering og valuta og lovutvalg for IKT og personvern. Lovutvalget for bank, finansering og valuta består av Carine Lindman-Johannesen (leder), Eirik Solem, Jan Bjørnsen, Elisabeth Eriksson, Hillevi Torngren Myhre, Hanne Ringnes Sanne og Hilde Høksnes. Lovutvalget for IKT og personvern består av Malin Tønseth (leder), Knut-Erik Jakhelln, Kari Gimmingsrud, Christopher Sparre-Enger Clausen, Eirin Helen Hauvik, og Gry Steen Hvidsten.
3 Advokatforeningens merknader
Advokatforeningen støtter at media og interesseorganisasjoner skal få innsynsmulighet i registeret og har ingen kommentarer til denne delen av høringsnotatet. Det samme gjelder tilgang til opplysninger om uoverensstemmelser.
Advokatforeningen stiller imidlertid spørsmål ved om det er hensiktsmessig å la det være tilstrekkelig at aktører som hevder å være berettiget til å få tilgang til registeret, selv skal avgi en erklæring som bekrefter at de er berettiget til å få tilgang, slik som departementet legger opp til i punkt 2.3.6. En selvdeklarasjonsordning synes å åpne for misbruk. Personer med kriminelle hensikter vil for eksempel kunne opplyse om at de representerer en sivilsamfunnorganisasjon på uriktig grunnlag. Advokatforeningen kan ikke se at det å gi uriktige opplysninger i en slik selverklæring vil utgjøre brudd på straffeloven § 221, er tilstrekkelig til å avbøte risikoen for eventuelt misbruk. Personer som i utgangspunktet har kriminelle hensikter, og som ser mulighet for å utnytte informasjon fra registeret til dette formålet, vil neppe la seg avskrekke særlig av risikoen for straff som følge av uriktig selvdeklarasjon. De eventuelle negative konsekvensene av at informasjonen fra registeret blir utlevert på urettmessig grunnlag vil ikke enkelt kunne reverseres dersom informasjonen først er utlevert.
Advokatforeningen har videre kommentarer til punkt 2.3.6 om søk på fysiske personer. Vi mener at rapporteringspliktige bør få mulighet til å søke på personer for å se hele oversikten over hvilke selskaper personen eier, som ledd i kundetiltak i hvitvaskingsloven kapittel 4. Dette mener departementet at kun offentlige myndigheter skal få tilgang til i dag. Innsyn på person er viktig for å kunne se på hvitvaskingsrisikoen til en person som helhet. Dette er viktig for å overholde forpliktelsene i hvitvaskingsloven § 9. Videre vil det være påkrevd for å avdekke forhold som utgjør høy risiko etter hvitvaskingsloven § 17, for eksempel nettverk og stråmenn, samt for å utføre forsterkede kundetiltak i henhold til samme bestemmelse. Å stå som reell rettighetshaver for veldig mange selskaper kan være en indikasjon på komplekse eierstrukturer for å skjule midler, stråmannsvirksomhet og skatteunndragelse. Ved å få innsyn i hvilke selskaper som eies av samme person er det lettere å følge pengestrømmer mellom selskapene, slik at dette kan avdekkes. I tillegg kan det vise hvilke bransjer personen er involvert i og om disse er høy-risiko. Ved å få innsyn blir det mulig for rapporteringspliktige å sette inn riktige tiltak i det enkelte tilfellet, for å kunne rapportere dette til Økokrim.
Departementets begrunnelse for begrensningen er for det første at det ikke er påkrevd etter verken femte eller sjette hvitvaskingsdirektiv. Det er det ikke, for direktivet er ikke så detaljert på dette. Det er ikke omtalt, så det legges heller ingen begrensninger på det. For det andre skriver departementet:
«Departementet ser også hen til EU-domstolens vurderinger i Sovim-avgjørelsen. På det nåværende tidspunktet er departementet derfor ikke trygg på at det er tilstrekkelig grunnlag for å gi tilgang til samlet uttrekk av register over reelle rettighetshavere, og dermed søkbarhet på fysiske personer, for andre enn offentlige myndigheter. Departementet understreker at dette kan vurderes på et senere tidspunkt, særlig i lys av øvrige endringer som kan bli nødvendige som ledd i å gjennomføre den nye antihvitvaskingspakken.»
Det er viktig å merke seg at Sovim-avgjørelsen overhodet ikke berører innsyn for rapporteringspliktige. Artikkel 30 (5) (b) i femte hvitvaskingsdirektiv som berører rapporteringspliktiges rett til innsyn er ikke omtalt eller berørt av avgjørelsen og avgjørelsen legger ingen begrensninger for rapporteringspliktiges innsyn i registeret. Det er jo de rapporteringspliktige som er bakgrunnen for at femte (og sjette) hvitvaskingsdirektiv i det hele tatt eksisterer. Det blir da vanskelig å argumentere for at rapporteringspliktige ikke skal ha innsyn på den mest formålstjenlige måten for å forhindre og avdekke hvitvasking. Hensikten bak regelverket tilsier at slik tilgang gis.
Advokatforeningen viser til at Sovim-avgjørelsen ikke tilsier at den etablerte pressen ikke vil kunne få tilgang til å søke på enkeltpersoner. Dommen fastslår kun at nødvendigheten av tilgang må vurderes opp mot personvernhensyn. Advokatforeningen har tidligere pekt på at pressen har en viktig rolle i arbeidet med å avdekke forhold som hvitvasking, skatteunndragelse, terrorfinansiering mv.. Advokatforeningen oppfatter at adgangen til å kunne gjøre søk på en mest mulig formålstjenlig måte, herunder foreta kryssøk, fremstår som sentral for at pressen kan bidra godt i dette arbeidet. Advokatforeningen mener derfor at departementet burde utredet dette nærmere, herunder vurdert om hensynene som taler for at pressen skal gis adgang til å gjøre søk på enkeltpersoner må anses å veie tyngre enn hensynet til personvernet.
Det er videre lagt inn en begrensning på hvem som bør få tilgang til opplysninger om mindreårige. Det ser nesten ut som en inkurie ved at man har lagt inn samme begrensning for andre rapporteringspliktige enn de som sto i den opprinnelige forskriftsteksten. Endringen er heller ikke omtalt i høringsnotatet. På samme måte som for endringen i § 3-9 annet ledd, bør femte ledd inkludere alle rapporteringspliktige. Det finnes ingen begrunnelse for at akkurat dette innsynet begrenses. Femte hvitvaskingsdirektiv skiller for øvrig ikke mellom typen rapporteringspliktige som skal få tilgang.
Advokatforeningen foreslår derfor følgende endringer i utkast til forskriftsendringer:
§ 3-11 femte ledd skal lyde:
(5) Tilgang til registeret forutsetter at de tilgangsberettigede tilpasser seg registerførers tekniske løsninger og at tilgangsberettigelsen kan verifiseres. Tilgang for andre enn offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven § 4 kan ikke innebære uttrekk fra registeret eller søkbarhet på fysisk person.
§ 3-9 femte ledd skal lyde:
(5) Unntaket fra tilgang i tredje og fjerde ledd gjelder likevel ikke for offentlige myndigheter som nevnt i § 3-11 første ledd og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven § 4 første ledd bokstav a, b, c, e, g, h til k, n og o.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær