Høring

Forslag til ny naturskadeforsikringslov mv.

Adressat
Justis- og beredskapsdepartementet
Skrevet av
Forsikringsrett
Sendt 25. september 2024

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til høringsnotat fra Justis- og beredskapsdepartementet av 24. juni 2024, med høringsfrist 25. september 2024. 

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for forsikringsrett. Lovutvalget består av Kyrre Rørstad, Birgitte H. Knudtzon, Eivind Landmark Tandrevold, Alexander Plows, Anette Fjeld og Frithjof Herlofsen (leder).  

3    Innledende kommentarer

Advokatforeningen er i det vesentligste enig i utkastet til ny naturskadeforsikringslov. Loven vil bidra til kodifisering av gjeldende rett, opprydning og til å gjøre bestemmelsene lettere tilgjengelig. 

Advokatforeningens bemerkninger til skadeforebyggende tiltak er kommentert i tilknytning til de aktuelle bestemmelsene. 

4    Skadeforebygging i naturskadeforsikringsordningen 

4.1    Innledning og overordnete utgangspunkter 

Advokatforeningen er enig med departementet i at naturskadeforsikringsordningen bør ivareta hensynet til skadeforebygging innenfor sitt virkeområde, og at det i dette ligger en naturlig avgrensning mot (1) forebygging av skader som ikke er omfattet av naturskadeforsikringsordningen og (2) behovet for å styrke offentlige myndigheters arbeid med skadeforebygging. På samme måte som departementet, kommenterer Advokatforeningen nedenfor skadeforebyggende elementer, som etter foreningens syn hører naturlig hjemme under naturskadeforsikringsordningen.

4.2    Eksisterende skadeforebyggende elementer 

4.2.1    Saksbehandling i selskapene og Norsk naturskadepool. Utligning av utgifter til rettslige prosesser 

Advokatforeningen støtter departementets forslag om å forskriftsfeste gjeldende praksis, her ved å innta i forskriftens § 31 at forsikringsforetakenes kostnader ved eventuelle rettslige prosesser utlignes etter nærmere retningslinjer i skadehåndboken. Advokatforeningen antar at det finnes rasjonelle, praktiske grunner til å velge henvisning til skadehåndboken fremfor å forskriftsfeste disse retningslinjene.

4.2.2    Avkorting 

Advokatforeningen er i hovedsak enig i departements forslag om klargjøring av reglene om avkortning i lovforslaget § 9, som i det vesentlige viderefører naturskadeforsikringsloven § 1 syvende ledd, men som også legger til at det ikke gis erstatning for skade på byggverk oppført i strid med forbud etter pbl. §§ 28-1 andre ledd og 13-1. Å skille ut reglene om avkortning i en egen bestemmelse fremstår som en lovteknisk klok løsning. 

Advokatforeningen bemerker at forslaget til § 9 tredje ledd i ny naturskadeforsikringslov fremdeles (som i nåværende § 1) oppstiller som vilkår for ansvarsfrihet at «skaden er av en slik art som forbudet gjelder». Dette vilkåret knytter seg til lov om sikring mot naturskader § 22, som bestemmer at «[v]edtaket skal angi hvilke eiendommer [bygge- og deleforbudet] gjelder og hva slags skade det er grunn til å regne med». Imidlertid oppstiller verken pbl. § 28-1 eller § 13-1 tilsvarende krav til presisering av «skade det er grunn til å regne med». Det kan derfor spørres om unntaksregelen i forslaget til § 9 tredje ledd er anvendelig i tilfeller der vedtak etter pbl. ikke presiserer hvilke tidligere og/eller potensielle skader det er grunn til å regne med. Etter Advokatforeningens syn kan denne delen av lovteksten med fordel klargjøres.

Advokatforeningen påpeker også at det i lovforslaget § 9 ikke er foreslått bestemmelser om tidsfrister for å påberope avkortning, slik det er i forsikringsavtaleloven § 4-14. Da forsikringsselskaper ofte behandler skader underlagt naturskadeordningen sammen med skader som kun reguleres av forsikringsavtaleloven, kan det være hensiktsmessig å klargjøre at samme regler skal gjelde. Dette vil kunne bidra til rettsenhet, men Advokatforeningen har ikke på nåværende tidspunkt vurdert andre konsekvenser av å innføre en tilsvarende frist i naturskadeforsikringsloven.

4.2.3    Regress 

Advokatforeningen støtter departementets vurdering om at det ikke er grunn til å foreslå endringer i de materielle reglene om regress. Etter Advokatforeningens syn er det ikke naturlig med en spesialregulering av disse reglene i naturskadeforsikringsloven. De eksisterende alminnelige reglene i skadeserstatningsloven synes tilstrekkelige.

Samtidig ser Advokatforeningen at dersom lovgiver av hensyn til skadeforebygging ønsker å fremme en mer aktiv bruk av regress, kan det vurderes å forskriftsfeste rutinen om skriftlige vurderinger ved skader av en viss størrelse. Dette vil synliggjøre og forankre dagens praksis, og kan eksempelvis gjøres gjennom et tillegg i naturskadeforskriften § 26. 

Det er uklart for Advokatforeningen om og hvordan sakskostnadene forbundet med forfølgning av regresskrav behandles av poolen. «Skadeoppgjørskostnader» er i forskriftens § 31 definert som «kostnadene medlemmene i poolen pådrar seg i forbindelse med oppgjør av naturskader innenfor naturskadeforsikringsordningen», som ikke nødvendigvis omfatter regress. Usikkerhet omkring kostnadsdekning (hvis kostnadene ikke dekkes av motparten i regressomgangen) kan potensielt utgjøre et hinder for å forfølge regresskrav. Det kan være hensiktsmessig å klargjøre at selskapene også kan – eller ikke kan – avregne utgifter pådratt i en eventuell regressomgang.

4.2.4    Relokalisering ved fare for ny naturskade 

Advokatforeningen støtter departementets forslag om endringer i reglene for relokalisering og anser det som fornuftig å ha regler som er i tråd med gjeldende praksis. Dette sikrer konsistens og forutsigbarhet i regelverket.

Advokatforeningen er også enig i at det er hensiktsmessig å samle reglene om relokalisering av bygninger i én paragraf i naturskadeforsikringsloven, noe som vil bidra til et mer oversiktlig og brukervennlig regelverk.

Når det gjelder forslaget om ettersyn og vedlikehold av sikringstiltak, ser Advokatforeningen rasjonale bak å skille mellom offentlig eide og privateide bygg, særlig med tanke på at offentlige eiendomsbesittere ofte har større ressurser og kompetanse til å ivareta slike oppgaver. Det er imidlertid ikke naturlig for Advokatforeningen å ta stilling til om dette vil bidra til økt bruk av reglene om sikring og ettersyn som alternativ til relokalisering, om økt bruk av reglene om sikring og ettersyn som alternativ til relokalisering er ønskelig, eller om offentlige eiendomsbesittere vil være bedre i stand til å gjennomføre ettersyn og vedlikehold enn forsikringsselskaper.

4.2.5    Egenandeler 

Advokatforeningen finner det ikke naturlig å ta stilling til størrelsen på egenandeler under naturskadeordningen, da balansen mellom skadeforebyggende effekter av en høy egenandel på den ene siden, og belastningen en stor egenandel medfører for skadelidte (særlig de som ikke har hatt mulighet til å forebygge skaden), primært er en ikke-juridisk avveining.

Når det gjelder de lovtekniske aspektene, er egenandelen etter gjeldende regler fastsatt i forskrift til et nominelt beløp. Advokatforeningen mener at det er gode grunner til å regulere egenandelen jevnlig fremover. En jevnlig, mindre justering av egenandelen vil speile utviklingen i kostnadene forbundet med skadeoppgjør og bidra til å unngå at ujevne, men meget betydelige økninger slår mer tilfeldig ut for forsikringstakerne. Av de foreslåtte alternativene fra departementet, fremstår en ordning hvor egenandelen fastsettes til 10 % av folketrygdens grunnbeløp (G) som mest fornuftig. Denne løsningen er mer tilgjengelig enn en regulering basert på konsumprisindeksen. Advokatforeningen kan ikke se at det er en avgjørende fordel med alternativet med et nominelt beløp at egenandelen da blir et rundt tall.

Dersom en ordning for jevnlig regulering av egenandelen innføres, bør skjæringstidspunktet for reguleringen fastsettes i forskrift. Hvis egenandelen reguleres årlig, fremstår det naturlig at egenandelen skal være den som gjaldt i året skaden oppstod. 

4.2.6    Veiledning om forebygging av naturskader 

Advokatforeningen er enig i departementets forslag om å ikke innføre særskilte regler om veiledning om forebygging av naturskader. 

4.2.7    Deling av opplysninger om skader til bruk i offentlige myndigheters skadeforebyggende arbeid 

Advokatforeningen deler departementets syn på at deling av opplysninger om naturskader eller fare for naturskader allerede er tilstrekkelig regulert, og kan heller ikke se at det er behov for regelendringer om deling av skadeopplysninger.

4.3    Solidaritetsprinsippet

Kritikken av solidaritetsprinsippet innehar politiske spørsmål som det ikke er naturlig at Advokatforeningen uttaler seg om.

I den grad prinsippet videreføres, er Advokatforeningen enig i at prinsippet om lik premie bør lovfestes, bl.a. for å kodifisere gjeldende rett, samt å styrke prinsippets rettslige gjennomslagskraft. På generelt grunnlag ønsker Advokatforeningen å legge til at solidaritetsprinsippet er så innarbeidet at om prinsippet ikke lenger skal gjelde, vil det kreve en ytterligere revisjon av ordningen med tilhørende lovverk.

4.4    Lanserte forslag om finansiering av forebyggende tiltak gjennom naturskadeforsikringsordningen 

Klimatilpassingsutvalget, Naturfareforum og Gjerdrum-utvalget har foreslått å benytte naturskadeforsikringsordningen for finansiering av forebyggende tiltak før og etter skade. 

Forslagene innebærer en omlegging av det som i dag naturlig hører inn under naturskadeforsikringsordningen. Advokatforeningen mener at det er naturlig at forsikringsselskapene selv mener noe om dette. 

5    Definisjonen av naturskade 

Advokatforeningen er enig i at en definisjon av naturskade er naturlig og lovteknisk gunstig. En kodifisering av gjeldende rett bidrar til klarhet og forutsigbarhet. 

Naturskader har en snever definisjon, der man tar utgangspunkt i at skadeårsaken må være en direkte følge av et naturfenomen.

Advokatforeningen mener at en legaldefinisjon bør være så klargjørende som mulig. Ved revisjon av loven, vil det bidra til klarhet om all vesentlig praksis kodifiseres. Forutsigbarhet vil være en fordel både for sikrede og for forsikringsselskapene som skal forvalte ordningen. Forutsigbarhet vil også være med på å redusere skadebehandlingstiden og eventuelt også antall klager. 

Advokatforeningen mener derfor at i den grad isgang skal regnes som en naturskade, bør fenomenet omfattes av definisjonen.

6    Ansvarsgrense 

Advokatforeningen har ikke kommentarer til forslaget om økt ansvarsgrense.

7    Tilsyn med Norsk naturskadepool 

Tilsyn fra Finanstilsynet vil være mer omfattende enn det kontrollsystemet som har vært. Med økt ansvar, kan risikoen for interessekonflikter mellom deltakende forsikringsselskaper i poolen øke og behovet for reguleringer vil være viktige. Det er derfor viktig med et nøytralt kontrollorgan som allerede har erfaring fra forsikringsbransjen.

Advokatforeningen er derfor enig i at det er fornuftig med tilsyn fra Finanstilsynet som kan avhjelpe interessekonfliktene mellom de selskapene som er tilknyttet poolen. 

8    Avkastning av naturskadekapital i forsikringsselskapene 

Advokatforeningen tar ikke stilling til spørsmålene knyttet til avkastningen av naturskadekapital. 

9    Økonomiske og administrative konsekvenser 

Advokatforeningen har ingen kommentarer utover det som er kommentert under andre punkter til høringsnotatet.

10    Merknader til naturskadeforsikringsloven

Til § 1 – Formål 
Advokatforeningen er enig i at de bærende formålene med ordningen bør fremgå av loven. 

Det fremheves i formålsbestemmelsen at ordningen gir tilgang til naturskadeforsikring på «rimelige vilkår». Det bør presiseres om dette gjelder forsikringsvilkårene eller premien.

Formålene som er ført opp, er en blanding av formål relatert til forsikringsselskaper og til forsikringstakerne. Denne sondringen bør komme klarere frem.

Formålsparagrafen viser også til at ordningen skal «ivareta hensynet til skadeforebygging». Advokatforeningen mener at dersom skadeforebygging vil bli en større del av naturskadeforsikringsordningen, bør dette enten presiseres i lovverket eller i forskrift. Ved presisering i forskrift, vil det være naturlig med en henvisning til dette i loven, for å få frem betydningen av de endringene som er gjort, bl.a. ved å understreke hvor ansvaret hører hjemme i eksempelvis gjentakelsessaker eller hvor man har bygget i strid med tillatelser.

Til § 2 – Ufravikelighet
Advokatforeningen er enig i den rettstekniske oppbygningen. 

Til § 3 – Definisjoner
Advokatforeningen viser til kommentarene i punkt 5. 

En forenkling av definisjonen av «forsikringstaker» og «sikrede» tilpasset naturskadeforsikringsordningen fremstår hensiktsmessig. 

Til § 4 – Tegning av naturskadeforsikring ved brannforsikring. Avgrensninger
Advokatforeningen mener at departementet med fordel kan presisere hvorvidt brannforsikring er en forutsetning, eller om det også går an å kjøpe deltakelse i naturskadepoolen på separat grunnlag.

Til § 6 – Manglende tillatelse til reparasjon eller gjenoppbygging
Advokatforeningen er enig i at en samling av reglene gjør dem lettere tilgjengelig. 

Til § 8 – Egenandel og ansvarsgrense
Det vises til drøftelsene under punkt 4.2.5 og 6. 

Til § 9 – Avkortning
Det vises til drøftelsen i punkt 4.2.2.

Til § 10 – Underretning til kommunen om fare for naturskade
Advokatforeningen er enig i at meldeplikten bør gjelde naturskader som omfattes av naturskadeforsikringsloven. 

Til § 13 - Tilsyn
Det vises til punkt 7. 

Til § 15 – Forsikringstakeres melde- og avgiftsplikt ved avtale om brannforsikring med forsikringsforetak som ikke er medlem i poolen
For Advokatforeningen fremstår et straffeansvar for en forbruker, som ikke undersøker om forsikringsforetaket er medlem av Norsk naturskadepool og melder fra om dette, lite egnet.

11    Merknader til endringer i naturskadeforsikringsforskriften 

Naturskadeforskriften av 26. januar 2024 skal tre i kraft 1. januar 2025. 

§ 4
Advokatforeningen mener at det er mest hensiktsmessig at unntakene også fremgår av loven. En naturlig plassering vil være i lovens § 3, som definerer hva som er naturskade.

§ 6
Advokatforeningen er enig i at det er hensiktsmessig at reglene om endring av egenandelen følger av forskriften. 

12    Merknader til endringer i andre forskrifter 

Advokatforeningen har ingen bemerkninger til endringer i øvrige forskrifter som er en konsekvens av lovforslaget.


                                                      Vennlig hilsen

 

Siri Teigum                                                                            Merete Smith
leder                                                                                      generalsekretær