Høring

Forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger

Adressat
Energidepartementet
Skrevet av
Energirett, vannkraft, olje og gass
Sendt 16. april 2025

1    Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til høringsbrev og høringsnotat fra Energidepartementet av 10. mars 2025 hvor departementet foreslår ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger. Frist for å inngi høringsuttalelse er satt til 21. april 2025. 

Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for energirett, vannkraft, olje og gass. Lovutvalget består av advokatene Hallvard Gilje Aarseth, Marianne Andvord, Sverre Bjelland, Camilla Grytten, Uzma Sadaf Bhatti, Christian Poulsson, Frode Støle og Aksel Tannum som alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet. 

3    Advokatforeningens merknader 

3.1    Om Norgesprisordningen generelt

Strømstøtte til forbrukere har til nå vært regulert av midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadsloven). 

Departementet foreslår nå en ny permanent lov hvor forbrukerne skal kunne velge mellom strømstøtte som slår inn ved høy spotpris og en prissikringsordning (Norgespris) som vil gi mulighet til fast strømpris gjennom hele året. De foreslåtte ordningene er ment å skulle ha varighet til og med 2029. 

Advokatforeningen har forståelse for ønsket om å verne forbrukerkundene mot særlig høye strømpriser. Samtidig mener Advokatforeningen at den prissikringsordningen som nå foreslås vil kunne ha uheldige konsekvenser både for konkurransen i strømmarkedet og for det norske kraftsystemet samlet sett. 

En effektiv utnyttelse av kraftsystemet krever at kundene gis insentiver til strømsparing og til å vri forbruk til tider på døgnet hvor det er mindre press på kraftnettet. Innføring av timesmålere har nettopp vært gjort for å kunne tilrettelegge for strømstyring og effektiv utnyttelse av kapasiteten i kraftnettet. Ved innføring av en flat pris, slik kundene vil kunne oppnå ved å inngå avtale om Norgespris, svekkes disse insentivene. Departementet erkjenner i høringsnotatet at ordning vil svekke "insentivene til strømsparing, energieffektivisering og flytting av forbruk til timer med lavere pris". Om dette uttaler departementet videre at det er "vanskelig å anslå hvorvidt og i hvor stor grad Norgespris vil føre til høyere strømforbruk" og "i hvor stor grad Norgespris vil påvirke ulike situasjoner i kraftmarkedet." Også virkningen på husholdningens strømforbruk sammenlignet med dagens situasjon og dagens støtteordning er det ifølge departementet "vanskelig å anslå". Advokatforeningen vil for øvrig peke på at ordningen vil svekke signaler til forbrukerne knyttet til behov for ny kraftproduksjon ved økt kraftforbruk i samfunnet.

Etter Advokatforeningens syn er det en klar svakhet ved lovforslaget at departementet i det hele tatt ikke synes å ha foretatt beregninger eller analyser som vurderer 1) hvilke konsekvenser lovforslaget vil kunne ha for det norske kraftsystemet og 2) kostnadene forbundet med ordningen. Når det gjelder det siste, vil Advokatforeningen også peke på at uten et klart kostnadsbilde vil det være vanskelig å vurdere om det finnes alternative løsninger som burde utredes i parallell.

Advokatforeningen synes videre konsekvensen for aktørene i strømsalgmarkedet fremstår mangelfullt utredet. Advokatforeningen vil anta at en fast pris gjennom Norgesprisordningen vil gjøre at valg av strømleverandør fremstår mindre viktig enn det er i dag. Etter Advokatforeningens syn er det viktig at man sikrer god konkurranse også i strømsalgsmarkedet. 

Advokatforeningen påpeker i denne sammenheng at ufullstendige og manglende utredning av konsekvensene ved et lovforslag øker risikoen for at det vedtas regler som gir uønskede og utilsiktede virkninger, og som kan medføre sløsing med samfunnets ressurser.

3.2    Merknader til enkeltbestemmelser i lovforslaget

Advokatforeningen vil bemerke at lovforslaget inneholder en rekke ord og begreper (prissikringsbeløp, elspotpris, budområde mv.) som med fordel kunne vært definert i en innledende definisjonsbestemmelse for å gjøre loven mer tilgjengelig for leserne. 

Når det gjelder selve hovedbestemmelsen om Norgespris, inneholder bestemmelsen flere svært vage bestemmelser om videre utforming av ordningen. Det vises her eksempelvis til bestemmelsen i fjerde ledd som angir at fastsettelse av referansepris "skal ta utgangspunkt i prisbildet på strøm fremover". Det er uklart hva som ligger i dette, hvilken tidshorisont som vil være relevant mv. Det samme gjelder angivelsen om at prisfastsettelsen skal "sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen". 

I forslaget til § 8 annet ledd heter det at beregningen av prissikringsbeløp skal "ta hensyn til merverdiavgift". Hva som ligger i dette, kan etter Advokatforeningens syn med fordel presiseres nærmere i selve lovteksten. 

I forslag til § 12 gis departementet kompetanse til å gi "forskrift om opphør og justering av ordningene av hensyn til kraftsituasjonen". Forskriftskompetansen til departementet er her svært vid. I realiteten vil departementet i kraft av denne bestemmelsen kunne endre hele lovens ordning. Advokatforeningen mener det bør vurderes om departementets kompetanse bør rammes klarere inn.


                                           Vennlig hilsen

 

Siri Teigum                                                                       Merete Smith
leder                                                                                 generalsekretær