Forslag om ratifikasjon av endringer i vedtektene til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om aggresjonsforbrytelsen
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 28 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Det vises til Utenriksdepartementets høringsnotat av 16. desember 2024 med høringsfrist 21. mars 2025. Departementet foreslår en ratifisering av endringer i Den internasjonale straffedomstolens (ICCs) vedtekter om aggresjonsforbrytelsen, som ble vedtatt i Kampala i 2010, «Kampala- tillegget». Videre foreslår departementet innføring av et nytt straffebud om aggresjonsforbrytelsen i straffeloven, ny § 110 a.
Aggresjonsforbrytelsen er definert som en internasjonal forbrytelse mot freden som forbyr handlinger som utløser væpnet maktbruk og som normalt fører til krig mellom stater. Aggresjonsforbrytelsen utgjør en selvstendig straffbar handling og som skiller seg fra andre selvstendige straffbare handlinger som krigsforbrytelser.
Kun stater kan begå en aggresjonshandling og bare personer i statenes øverste politiske og militære organer kan være strafferettslig ansvarlig for slike handlinger. Straffansvar forutsetter at en aggresjonshandling er begått, og at den er så alvorlig at den på grunn av sin karakter, alvorlighetsgrad og omfang innebærer et åpenbart brudd på FN-pakten.
Denne høringsuttalelsen er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland.
3 Kommentarer
3.1 Ratifikasjon av Kampala-tillegget
En ratifikasjon av Kampala-tillegget vil gi ICC jurisdiksjon til å behandle saker om aggresjonsforbrytelser som er begått i Norge eller av norske borgere i utlandet, men bare der andre stater har ratifisert tillegget. En ratifikasjon vil som departementet klargjør ikke ha betydning dersom FNs sikkerhetsråd henviser en situasjon til ICC.
Advokatforeningen finner ikke å ha en konkret oppfatning om ratifisering av Kampala-tillegget, da dette fremstår som en utpreget politisk beslutning. Departementet fremhever at forslaget springer ut av Norges overordnede interesse i å fremme en verdensorden med respekt for folkeretten og et velfungerende multilateralt system. En eventuell ratifisering av Kampala-tillegget gir ikke et krav om innføring av et nasjonalt straffebud vedrørende aggresjonsforbrytelsen. Spørsmålet må således drøftes separat. Advokatforeningens syn på et nytt straffebud, fremkommer under pkt 3.2.
3.2 Nytt straffebud om aggresjonsforbrytelsen i Straffeloven
Etter ICCs vedtekter er det ikke nødvendig for Norge å innføre en særskilt nasjonal straffebestemmelse om aggresjonsforbrytelsen ved en eventuell ratifisering av Kampala-tillegget. Departementet viser i sin høring til at Norge bør innføre en egen straffebestemmelse i § 110 a i straffelovens kapitel 16. Det vises til departementets redegjørelse for hvordan ICC sitt regelverk er innrettet, inntatt i høringsnotatets side 20 flg. Etter departementets syn bør det innføres et eget straffebud om aggresjonsforbrytelsen i norsk rett, for å verne om de verdier aggresjonsforbrytelsen omfatter. Etter departementets syn vil det primært være internasjonal fred og sikkerhet og indirekte en angrepet befolknings rett til liv, helse, frihet og eiendom. Departementet mener videre det er viktig med et slikt straffebud slik at norsk politisk og militær ledelse kan stilles til ansvar, for det tilfellet at de skulle bli anklaget for aggresjonsforbrytelse som utløser engasjement fra ICC.
Etter Advokatforeningens syn, tilfredsstiller ikke forslag til nytt straffebud i strl § 110 a kravene til klarhet i lovgivningen. Klarhetskravet til lovgivningen er helt sentralt på strafferettens område. Uten tilstrekkelige klare lovhjemler vil det blant annet for borgerne være uforutsigbart hva som omfattes av straffbare handlinger. Uklare lovhjemler kan gi et større rom for tolkning og skjønn og derigjennom treffe vilkårlig. Prinsippet om klarhet i lovhjemler er nedtegnet i Grunnloven § 96 og Den Europeiske menneskerettighets konvensjonen art.7.
Det er ved tidligere vurderinger av spørsmålet om ratifisering av Kampala-tillegget pekt på blant annet risiko for politisering av domstolens virke. Dette gjør seg fortsatt gjeldende. Det er videre pekt på utfordringer knyttet til klarhet og forutsigbarhet i strafferetten. Advokatforeningen kan ikke se at dette stiller seg annerledes nå enn ved tidligere vurderinger.
Advokatforeningen bemerker at kravet til subjektiv skyld etter bestemmelsen fremstår for lite klart og forutsigbart. Skyldkravet er forsett. Likevel fremkommer i høringsnotatets gjennomgang av artikkel 8 bis nr. 2. at kriteriet om alvorlighet er et objektivt vilkår. Altså en subjektiv oppfattelse gjerningsmannen måtte ha hatt om en konkret situasjon, tilsidesettes ut fra hva som i objektiv forstand er en aggresjonshandling.
Innføring av ny strl § 110 a er beskrevet som et lite praktisk straffebud, og det stilles spørsmål ved behovet for innføring av straffebudet.
Etter Advokatforeningens syn, overlapper ny § 110 a de eksisterende straffebud som kriminaliserer de samme handlinger; strl §§ 111 og 112 og Grl § 1 i relativt stor grad. Advokatforeningen viser også til at Grunnloven § 26 innebærer et direkte forbud mot det som omfattes av aggresjonsforbrytelsen.
Dersom et nytt straffebud innføres, er det etter Advokatforeningens syn fordelaktig å også innta oppregningen av handlinger som kan utgjøre en aggresjonshandling, jf. artikkel 8 bis nr. 2. Dette vil øke klarheten i straffebudet.
Ved en eventuell innførelse av nytt straffebud i strl § 110 a, støttes departementets forslag om å innarbeide en ny henvisning i strl § 5, og forslaget om å innarbeide aggresjonsforbrytelsen i strl §91.
4 Avslutning/oppsummering
På denne bakgrunn går Advokatforeningen imot forslaget om å innføre et nytt straffebud om aggresjonsforbrytelsen i strl § 110 a.
Dersom straffebudet innføres, finner Advokatforeningen det riktig å anbefale at oppregning av handlinger i artikkel 8 bis nr. 2 inntas, samt de at de foreslått endringer i strl § 5 og 91 inntas.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær