Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

  1. 1 Om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker
  2. 2 Retningslinjer
  3. 3 Rettsoppnevnt sakkyndige – straffesaker
  4. 4 Rettsoppnevnt sakkyndige – sivile saker
  5. 5 Sakkyndige vitner - straffesaker
  6. 6 Sakkyndige vitner - Sivile saker

  1. Om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

    1. om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

      Retningslinjene er utarbeidet av Dommerforeningen, Riksadvokaten, Regjeringsadvokaten og Advokatforeningen.

      Retningslinjene er utformet med sikte på at de ikke bare skal være til bruk for de juridiske aktører i rettspleien, men også for de sakkyndige selv, for medier og for allmennheten for øvrig. Retningslinjene med de nærmere motiver finnes i rapporten «Kunnskapskløft og kommunikasjonsbehov» av 6. oktober 2014.

      Her kan du lese rapporten.

  2. Retningslinjer

    1. Retningslinje 1: Bruk av rettsoppnevnt sakkyndige

      Retningslinje 1 - Bruk av rettsoppnevnt sakkyndige 

      Ved avgjørelsen av om retten bør oppnevne sakkyndige, bør det tas hensyn til
      følgende:

      • Om det faktiske tema den sakkyndige er begjært oppnevnt for krever kunnskap ut over allmennkunnskap;
      • Om den form for sakkyndighet som begjæres, er av en slik karakter at domstolen vil ha nytte av det sakkyndige bevis;
      • Om det bevistema den sakkyndige er begjært oppnevnt for å belyse kan opplyses tilstrekkelig godt gjennom andre bevismidler.

    2. Retningslinje 2: Bruk av sakkyndige vitner

      Retningslinje 2 - Bruk av sakkyndige vitner

      Ved rettens vurdering av om et eller flere sakkyndige vitner skal tillates ført bør
      det legges vekt på følgende:

      • Om det faktiske tema det sakkyndige vitne føres for å belyse, krever kunnskap ut over allmennkunnskap;
      • Om den form for sakkyndighet det sakkyndige vitner føres om, er av en slik karakter at domstolen vil ha nytte av det sakkyndige bevis;
      • Om det bevistema det sakkyndige vitnet føres for å belyse, kan opplyses tilstrekkelig godt gjennom andre bevismidler.

      Det skal legges vekt på om den part som ønsker å føre sakkyndig vitne pretenderer at retten vil ha nytte av det sakkyndige vitnets bevisbidrag.

    3. Retningslinje 3: Opplysninger om sakkyndiges tilknytningsforhold

      Retningslinje 3 - Opplysninger om sakkyndiges tilknytningsforhold

      Rettsoppnevnt sakkyndig

      Før retten oppnevner sakkyndige i en sak, bør de aktuelle kandidater fremlegge sakkyndig en kort, skriftlig redegjørelse om forhold som kan antas å få betydning for deres mulige rolle som rettsoppnevnt sakkyndig, med mindre retten finner at særlige grunner gjør en slik redegjørelse unødvendig.

      Erklæringen bør inneholde opplysninger om:

      • Tilknytning til noen av partene i saken, eller andre aktører som f.eks. vitner, andre oppnevnt sakkyndige eller sakkyndige vitner. Herunder familietilknytning og vennskapsforhold til sakens parter eller andre berørte, samt nåværende og tidligere ansettelsesforhold, kollegiale samarbeidsrelasjoner, kontorfellesskap e.l.
      • Publikasjoner, kronikker, seminarinnledninger, tidligere sakkyndigoppdrag m.v. om det tema som skal være gjenstand for sakkyndig utredning
      • Om det sakkyndige tema i saken reiser faglig omstridte spørsmål og om det foreligger ulike retninger eller «skoler» i fagmiljøet, herunder hvordan den foreslåtte sakkyndige plasserer seg i denne debatten
      • Andre forhold som må antas å kunne ha betydning for den sakkyndiges uavhengighet

      Sakkyndig vitne 

      Et sakkyndig vitne bør etter vitneformaningen forespøres om tilknytningsforhold m.m. som kan ha betydning for det sakkyndige vitnets forklaring. Retten bør sørge for – enten gjennom egen utspørring eller ved å overlate dette til prosessfullmektigene – at følgende omtales.

      • Tilknytning til noen av partene i saken, eller andre aktører som f.eks. vitner, andre oppnevnt sakkyndige eller sakkyndige vitner, herunder familietilknytning og vennskapsforhold til sakens parter eller andre berørte, samt nåværende og tidligere ansettelsesforhold, kollegiale samarbeidsrelasjoner, kontorfellesskap e.l.
      • Publikasjoner, kronikker, seminarinnledninger, tidligere sakkyndigoppdrag m.v. om det tema som skal være gjenstand for sakkyndig utredning
      • Om det sakkyndige tema i saken reiser faglig omstridte spørsmål og om det foreligger ulike retninger eller «skoler» i fagmiljøet, herunder hvordan den foreslåtte sakkyndige plasserer seg i denne debatten
      • Andre forhold som må antas å kunne ha betydning for den sakkyndiges uavhengighet

      Rettsoppnevnt sakkyndig

      Før retten oppnevner sakkyndige i en sak, bør de aktuelle kandidater fremlegge sakkyndig en kort, skriftlig redegjørelse om forhold som kan antas å få betydning for deres mulige rolle som rettsoppnevnt sakkyndig, med mindre retten finner at særlige grunner gjør en slik redegjørelse unødvendig.

      Erklæringen bør inneholde opplysninger om:

      • Tilknytning til noen av partene i saken, eller andre aktører som f.eks. vitner, andre oppnevnt sakkyndige eller sakkyndige vitner. Herunder familietilknytning og vennskapsforhold til sakens parter eller andre berørte, samt nåværende og tidligere ansettelsesforhold, kollegiale samarbeidsrelasjoner, kontorfellesskap e.l.
      • Publikasjoner, kronikker, seminarinnledninger, tidligere sakkyndigoppdrag m.v. om det tema som skal være gjenstand for sakkyndig utredning
      • Om det sakkyndige tema i saken reiser faglig omstridte spørsmål og om det foreligger ulike retninger eller «skoler» i fagmiljøet, herunder hvordan den foreslåtte sakkyndige plasserer seg i denne debatten
      • Andre forhold som må antas å kunne ha betydning for den sakkyndiges uavhengighet

      Sakkyndig vitne 

      Et sakkyndig vitne bør etter vitneformaningen forespøres om tilknytningsforhold m.m. som kan ha betydning for det sakkyndige vitnets forklaring. Retten bør sørge for – enten gjennom egen utspørring eller ved å overlate dette til prosessfullmektigene – at følgende omtales.

      • Tilknytning til noen av partene i saken, eller andre aktører som f.eks. vitner, andre oppnevnt sakkyndige eller sakkyndige vitner, herunder familietilknytning og vennskapsforhold til sakens parter eller andre berørte, samt nåværende og tidligere ansettelsesforhold, kollegiale samarbeidsrelasjoner, kontorfellesskap e.l.
      • Publikasjoner, kronikker, seminarinnledninger, tidligere sakkyndigoppdrag m.v. om det tema som skal være gjenstand for sakkyndig utredning
      • Om det sakkyndige tema i saken reiser faglig omstridte spørsmål og om det foreligger ulike retninger eller «skoler» i fagmiljøet, herunder hvordan den foreslåtte sakkyndige plasserer seg i denne debatten
      • Andre forhold som må antas å kunne ha betydning for den sakkyndiges uavhengighet

    4. Retningslinje 4: Den sakkyndiges kvalifikasjoner

      Retningslinje 4: Den sakkyndiges kvalifikasjoner

      Rettsoppnevnt sakkyndig

      Den som foreslås som rettsoppnevnt sakkyndig bør selv kort skriftlig overfor  sakkyndig retten opplyse om hvilke kvalifikasjoner vedkommende har for å løse et foreslåtte sakkyndige oppdrag og også, der det er naturlig, hvilke tema den sakkyndige ikke anser å kunne foreta en vurdering av. Den sakkyndiges redegjørelse forelegges partene for uttalelse før oppnevning finner sted.

      Sakkyndiges vitne 

      Et sakkyndig vitne bør selv før forklaring gis opplyse om hvilke kvalifikasjoner vedkommende har for å løse sitt sakkyndige oppdrag, og også, der det er naturlig, hvilke tema den sakkyndige ikke anser å kunne foreta en vurdering av. Utarbeider det sakkyndige vitnet skriftlig erklæring som legges frem, bør en slik redegjørelse inntas i erklæringen.

      Rettsoppnevnt sakkyndig Den som foreslås som rettsoppnevnt sakkyndig bør selv kort skriftlig overfor sakkyndig retten opplyse om hvilke kvalifikasjoner vedkommende har for å løse det foreslåtte sakkyndige oppdrag og også, der det er naturlig, hvilke tema den sakkyndige ikke anser å kunne foreta en vurdering av. Den sakkyndiges redegjørelse forelegges partene for uttalelse før oppnevning finner sted.

      Sakkyndig vitne 

      		 Et sakkyndig vitne bør selv før forklaring gis opplyse om hvilke kvalifikasjoner vedkommende har for å løse sitt sakkyndige oppdrag, og også, der det er naturlig, hvilke tema den sakkyndige ikke anser å kunne foreta en vurdering av. Utarbeider det sakkyndige vitnet skriftlig erklæring som legges frem, bør en slik redegjørelse inntas i erklæringen.

    5. Retningslinje 5: Beviskrav, krav til årsakssammenheng og bevisvurderinger

      Rettsoppnevnt sakkyndig og sakkyndig vitne 

      Den sakkyndige bør redegjøre grundig for sine premisser og for terminolosakkyndig og gien som benyttes, blant annet hvilke årsakskrav som er lagt til grunn.

      Det bør klart fremgå når den sakkyndige foretar bevisvurderinger, og i tilfelle hvilket beviskrav (grad av sannsynlighet) som er anvendt.

      Den sakkyndige bør generelt redegjøre for tvil og eventuelt graden av tvil ved de enkelte funn.

      Det bør skilles mellom beskrivelsen av faktum og de faglige vurderinger som foretas på grunnlag av dette faktum, og det bør klart fremgå hvilke faktiske premisser den faglige vurderingen bygger på og hva som er grunnlaget for disse premissene.

    6. Retningslinje 6: Begjæring om oppnevning av sakkyndig og meddelelse om bruk av sakkyndig vitne

      Retningslinje 6 - Begjæring om oppnevning av sakkyndig og meddelelse om bruk av sakkyndig vitne

      Rettsoppnevnt sakkyndig

      Begjæringen om oppnevning av sakkyndig bør inntas i et eget prosesskriv og sakkyndig gi en beskrivelse av følgende forhold: 

      • Hva som skal bevises gjennom den rettsoppnevnt sakkyndige
      • Hvilken betydning det sakkyndige bevis vil ha i forhold til sakens øvrige bevisbilde
      • Hvilken form for sakkyndighet som utfra dette vil anses best egnet

      Begjæringen kan også inneholde utkast til mandat for den sakkyndige, og forslag til én eller flere personer som antas å gjøre tjeneste som sakkyndig.

      Dersom begjæringen inneholder forslag til sakkyndige, bør begjæringen i størst mulig grad også inneholde opplysninger om den sakkyndiges tilknytningsforhold til partene og om vedkommendes kvalifikasjoner, jf. retningslinje 3 og 4. Begjæringen bør forelegges den annen part til uttalelse før retten tar stilling til oppnevningsspørsmålet.

      Sakkyndig vitne

      En part som ønsker å føre et sakkyndig vitne, bør i prosesskriv gi opplysninger om følgende:

      • Hva som skal bevises gjennom den rettsoppnevnt sakkyndige
      • Hvilken betydning det sakkyndige bevis vil ha i forhold til sakens øvrige bevisbilde
      • Hvilken form for sakkyndighet som utfra dette vil anses best egnet

      I straffesaker bør det i bevisoppgaven angis hva som skal være tema for det sakkyndige vitnets forklaring.

      Rettsoppnevnt sakkyndig

      Begjæringen om oppnevning av sakkyndig bør inntas i et eget prosesskriv og sakkyndig gi en beskrivelse av følgende forhold: 

      • Hva som skal bevises gjennom den rettsoppnevnt sakkyndige
      • Hvilken betydning det sakkyndige bevis vil ha i forhold til sakens øvrige bevisbilde
      • Hvilken form for sakkyndighet som utfra dette vil anses best egnet

      Begjæringen kan også inneholde utkast til mandat for den sakkyndige, og forslag til én eller flere personer som antas å gjøre tjeneste som sakkyndig.

      Dersom begjæringen inneholder forslag til sakkyndige, bør begjæringen i størst mulig grad også inneholde opplysninger om den sakkyndiges tilknytningsforhold til partene og om vedkommendes kvalifikasjoner, jf. retningslinje 3 og 4. Begjæringen bør forelegges den annen part til uttalelse før retten tar stilling til oppnevningsspørsmålet.

      Sakkyndig vitne

      En part som ønsker å føre et sakkyndig vitne, bør i prosesskriv gi opplysninger om følgende:

      • Hva som skal bevises gjennom den rettsoppnevnt sakkyndige
      • Hvilken betydning det sakkyndige bevis vil ha i forhold til sakens øvrige bevisbilde
      • Hvilken form for sakkyndighet som utfra dette vil anses best egnet

      I straffesaker bør det i bevisoppgaven angis hva som skal være tema for det sakkyndige vitnets forklaring.

    7. Retningslinje 7: Mandatet

      Retningslinje 7 - Mandatet

      Rettsoppnevnt sakkyndig

      Mandatet for den sakkyndige bør opplyse om:

      • Hva den sakkyndige skal uttale seg om.
      • Hvilken metode den sakkyndige skal benytte
      • Hvilke fakta den sakkyndige skal bygge på.
      • At den sakkyndige bør gi uttrykk for tvil og hva som er årsaken til tvilen.
      • Oppdragets omfang.
      • Fristen for avslutningen av arbeidet.

      Den sakkyndige bør i mandatet gjøres oppmerksom på at det må sikres notoritet rundt eventuell bevisinnhenting fra den sakkyndige gjennom egne undersøkelser eller annen form for bevisinnhenting. Notoriet kan sikres eksempelvis gjennom notater, referat fra de forklaringer som er mottatt, eller ved å gi en selvstendig beskrivelse av hva disse bevisene har gitt av informasjon. 

      Før mandatet fastlegges, bør det forelegges for den sakkyndige til uttalelse. Den sakkyndige bør kommentere om mandatet er utformet på en slik måte at vedkommende kan løse oppdraget på forsvarlig vis.

      Mandatet bør etter den sakkyndiges kommentar forelegges partene til uttalelse
      før det endelig vedtas.

      Sakkyndiges vitne

      Den part som fører et sakkyndig vitne, bør opplyse om hvilket mandat vitnet
      har fått og hvilke egne undersøkelser vitnet har gjennomført.

      Rettsoppnevnt sakkyndig

      Mandatet for den sakkyndige bør opplyse om:

      • Hva den sakkyndige skal uttale seg om.
      • Hvilken metode den sakkyndige skal benytte
      • Hvilke fakta den sakkyndige skal bygge på.
      • At den sakkyndige bør gi uttrykk for tvil og hva som er årsaken til tvilen.
      • Oppdragets omfang.
      • Fristen for avslutningen av arbeidet.

      Den sakkyndige bør i mandatet gjøres oppmerksom på at det må sikres notoritet rundt eventuell bevisinnhenting fra den sakkyndige gjennom egne undersøkelser eller annen form for bevisinnhenting. Notoriet kan sikres eksempelvis gjennom notater, referat fra de forklaringer som er mottatt, eller ved å gi en selvstendig beskrivelse av hva disse bevisene har gitt av informasjon. 

      Før mandatet fastlegges, bør det forelegges for den sakkyndige til uttalelse. Den sakkyndige bør kommentere om mandatet er utformet på en slik måte at vedkommende kan løse oppdraget på forsvarlig vis.

      Mandatet bør etter den sakkyndiges kommentar forelegges partene til uttalelse
      før det endelig vedtas.
      Sakkyndig vitne Den part som fører et sakkyndig vitne, bør opplyse om hvilket mandat vitnet
      har fått og hvilke egne undersøkelser vitnet har gjennomført.

    8. Retningslinje 8: Den sakkyndiges utførelse av oppdraget

      Retningslinje 8 - Den sakkyndiges utførelse av oppdraget

      Felles 

      Den sakkyndige og det sakkyndige vitnet må sørge for å avklare om han har tilstrekkelig informasjon til å løse sitt oppdrag. Oppdaget skal løses på en objektiv måte i henhold til fagområdets standard for godt arbeid.

      Rettsoppnevnt sakkyndig

      Den rettsoppnevnt sakkyndige kan innhente informasjon fra parter m.m.
      sakkyndig innenfor rammene av mandatet. Det skal sikres notoritet rundt informasjonsinnhentingen, jf. retningslinje 7.

      Dersom den rettsoppnevnt sakkyndige ser behov for endring i mandatet, skal vedkommende straks underrette retten med kopi til partene. Det samme gjelder om han ikke får de opplysninger han trenger, eller av andre grunner finner det vanskelig å løse sitt oppdrag.

      Dersom den sakkyndige mottar opplysninger om forhold som anses som en særlig viktig premiss for den sakkyndige vurdering som skal foretas, bør begge parter gis anledning til å uttale seg om dette. Sakkyndig vitne Et sakkyndig vitne i sivile saker kan rette henvendelse til motparten for å få brakt faktiske forhold på det rene under sitt arbeid. Slik kontakt bør avtales med prosessfullmektigene. Det bør sikres notoritet rundt informasjonsinnhentingen. I straffesaker bør politiets sakkyndige vitner sikre at det er slik notoritet rundt eventuell bevisinnhenting som angitt i retningslinje 7. Dersom siktede engasjerer egne sakkyndige og ønsker å føre slike som vitner, bør det redegjøres for hvilke egne undersøkelser den sakkyndige baserer sine vurderinger på.

      Sakkyndig vitne

      Et sakkyndig vitne i sivile saker kan rette henvendelse til motparten for å få brakt faktiske forhold på det rene under sitt arbeid. Slik kontakt bør avtales med prosessfullmektigene. Det bør sikres notoritet rundt informasjonsinnhentingen.

      I straffesaker bør politiets sakkyndige vitner sikre at det er slik notoritet rundt eventuell bevisinnhenting som angitt i retningslinje 7.

      Dersom siktede engasjerer egne sakkyndige og ønsker å føre slike som vitner, bør det redegjøres for hvilke egne undersøkelser den sakkyndige baserer sine vurderinger på.

      Felles Den sakkyndige og det sakkyndige vitnet må sørge for å avklare om han har tilstrekkelig informasjon til å løse sitt oppdrag. Oppdaget skal løses på en objektiv måte i henhold til fagområdets standard for godt arbeid.
      Rettsoppnevnt sakkyndig

      Den rettsoppnevnte sakkyndige kan innhente informasjon fra parter m.m.
      sakkyndig innenfor rammene av mandatet. Det skal sikres notoritet rundt informasjonsinnhentingen, jf. retningslinje 7.

      Dersom den rettsoppnevnte sakkyndige ser behov for endring i mandatet, skal vedkommende straks underrette retten med kopi til partene. Det samme gjelder om han ikke får de opplysninger han trenger, eller av andre grunner finner det vanskelig å løse sitt oppdrag.

      Dersom den sakkyndige mottar opplysninger om forhold som anses som en særlig viktig premiss for den sakkyndige vurdering som skal foretas, bør begge parter gis anledning til å uttale seg om dette. Sakkyndig vitne Et sakkyndig vitne i sivile saker kan rette henvendelse til motparten for å få brakt faktiske forhold på det rene under sitt arbeid. Slik kontakt bør avtales med prosessfullmektigene. Det bør sikres notoritet rundt informasjonsinnhentingen. I straffesaker bør politiets sakkyndige vitner sikre at det er slik notoritet rundt eventuell bevisinnhenting som angitt i retningslinje 7. Dersom siktede engasjerer egne sakkyndige og ønsker å føre slike som vitner, bør det redegjøres for hvilke egne undersøkelser den sakkyndige baserer sine vurderinger på.
      Sakkyndig vitne  Et sakkyndig vitne i sivile saker kan rette henvendelse til motparten for å få brakt faktiske forhold på det rene under sitt arbeid. Slik kontakt bør avtales med prosessfullmektigene. Det bør sikres notoritet rundt informasjonsinnhentingen.

      I straffesaker bør politiets sakkyndige vitner sikre at det er slik notoritet rundt eventuell bevisinnhenting som angitt i retningslinje 7.

      Dersom siktede engasjerer egne sakkyndige og ønsker å føre slike som vitner, bør det redegjøres for hvilke egne undersøkelser den sakkyndige baserer sine vurderinger på.

    9. Retningslinje 9: Den sakkyndiges erklæring

      Retningslinje 9 - Den sakkyndiges erklæring

      Rettsoppnevnt sakkyndig

      Den sakkyndige bør som hovedregel avgi skriftlig erklæring.

      Den sakkyndiges erklæring bør inneholde blant annet:

      • Opplysninger om mandatet og den sakkyndiges kvalifikasjoner
      • Metode og fremgangsmåte som er benyttet
      • Begrepsbruk som er benyttet
      • Krav til årsakssammenheng og bevis
      • De faktiske forhold som legges til grunn og grunnlaget for dette
      • Den sakkyndiges faglige vurderinger
      • Eventuell faglig uenighet på området
      • Den sakkyndiges konklusjoner

      Sakkyndig vitne 

      Hvis det sakkyndige vitne skal fremlegge skriftlig erklæring, bør den inneholde: 

      • Opplysninger om mandatet og den sakkyndiges kvalifikasjoner
      • Metode og fremgangsmåte som er benyttet
      • Begrepsbruk som er benyttet
      • Krav til årsakssammenheng og bevis
      • Evt. faglig uenighet på området
      • Den sakkyndiges konklusjoner

    10. Retningslinje 10: Fremleggelse av den sakkyndiges arbeid i retten

      Retningslinje 10: Fremleggelse av den sakkyndiges arbeid i retten

      Rettsoppnevnt sakkyndig

      En rettsoppnevnt sakkyndig bør gis anledning til å fremstille resultatene av sine
      undersøkelser muntlig. Dokumentasjon av hele eller store deler av den sakkyndige rapport bør normalt utelates hvis den er sendt ut på forhånd.

      Den sakkyndige bør først avhøres av retten, og så av advokatene.

      Sakkyndig vitne 

      Et sakkyndig vitne bør gis anledning til å fremstille resultatene av sine undersøkelser muntlig. 

      Det sakkyndige vitne bør normalt først avhøres av den som har tilkalt det, deretter av motpartens advokat og til slutt av retten.

      Felles

      Retten bør legge en plan for avhør av rettsoppnevnt sakkyndig og sakkyndige
      vitner som tar best mulig hensyn til rettens behov for sakens opplysning.

      Sakkyndige og sakkyndige vitner bør være tilstede ved hverandres forklaring,
      særlig hvis det dreier seg om uenighet av betydning.

      Rettsoppnevnt sakkyndig En rettsoppnevnt sakkyndig bør gis anledning til å fremstille resultatene av sine undersøkelser muntlig. Dokumentasjon av hele eller store deler av den sakkyndige rapport bør normalt utelates hvis den er sendt ut på forhånd.

      Den sakkyndige bør først avhøres av retten, og så av advokatene.
      Sakkyndig vitne Et sakkyndig vitne bør gis anledning til å fremstille resultatene av sine undersøkelser muntlig. 

      Det sakkyndige vitne bør normalt først avhøres av den som har tilkalt det, deretter av motpartens advokat og til slutt av retten.
      Felles Retten bør legge en plan for avhør av rettsoppnevnt sakkyndig og sakkyndige
      vitner som tar best mulig hensyn til rettens behov for sakens opplysning.

      Sakkyndige og sakkyndige vitner bør være tilstede ved hverandres forklaring,
      særlig hvis det dreier seg om uenighet av betydning.

  3. Rettsoppnevnt sakkyndige – straffesaker

    1. Rettsoppnevnt sakkyndige – straffesaker

      Tema Kommentar Hjemmel
      Oppnevning

      Den som er rettsoppnevnt er pliktig til å påta seg vervet.


      Den sakkyndige bør før oppnevningen som regel forespørres om han er villig til å påta seg vervet.

      		 Strprl § 138 første og andre ledd
      Godtgjørelse Godtgjøres etter reglene i lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse mv.

      Fastsettelsen av salæret til de sakkyndige skjer etter reglene i salærforskiften.

      Omfattes av sakens omkostninger      		 Strprl § 138 tredje ledd

      Lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse mv. §§ 9 og 10

      Salærforskriften



      Strprl §§ 436 og 437
      Antallet sakkyndige Det skal som hovedregel oppnevnes en sakkyndig Strprl § 139
      Partenes innflytelse på personvalget Partene skal høres før oppnevning skjer. Er partene enige om personvalget, skal denne som regel oppnevnes Strprl § 141
      Habilitet Sakkyndige som er inhabile etter domstolloven §§ 106 og 108 bør ikke oppnevnes når det kan unngås Strprl § 142
      Mandat Retten fastsetter skriftlig mandat til den sakkyndige. Partene kan av retten pålegges å utarbeide forslag til mandag Strprl § 143  a
      Møteplikt Rettsoppnevnte sakkyndige har samme møteplikt som vitner Strprl § 143 første ledd
      Erklæring Den rettsoppnevnte sakkyndige agir som regel skriftlig erklæring Strprl § 143 andre ledd
      Tilstedeværelse i retten  - muntlig forklaring

      Avhøres etter de samme regler som gjelder for vitner. Kan være til stede under hele forhandlingen. 

      Retten kan tillate den sakkyndige å stille spørsmål til parter, vitner og andre sakkyndige

      		 Strprl § 144
      Forsikring Den sakkyndige skal avgi forsikring Strprl § 145
      Kontroll med den sakkyndiges arbeid Ekstern kontroll av den sakkyndiges erklæring i rettsmedisinkse spørsmål Strprl § 147
      Rettspsykiatriske undersøkelser - vilkår for oppnevning  Dersom det er nødvendig for avgjørelsen av saken, kan retten beslutte at siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse vd oppnevnte sakkyndige.  Strprl § 165 første ledd
      Rettspsykiatriske undersøkelser - obligatorisk Siktede skal alltid undergis rettspsykiatrisk undersøkelse når det er aktuelt å idømme eller opprettholde overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eller idømme overføring til anstalt under kriminalomsorgen. Strprl § 165 andre ledd
      Rettspsykiatriske undersøkelser - kontroll Ekstern kontroll av den sakkyndiges erklæring Strprl § 147

  4. Rettsoppnevnt sakkyndige – sivile saker

    1. Rettsoppnevnt sakkyndige – sivile saker

      Tema Kommentar Hjemmel
      Definisjon av det sakkyndige bevis "Sakkyndig bevis er en fagkyndig vurdering av faktiske forhold i  saken" Tvisteloven § 25-1
      Vilkår for oppnevning Retten kan oppnevne sakkyndige etter begjøring fra en part, elller av eget tiltak i saker uten fir rådighet Tvisteloven § 25-2 (1)
      Vilkår for oppnevning  Retten kan oppnevne sakkyndige når det er nødvendighet for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag Tvisteloven § 25-2 (1)
      Villkår for oppnevning Retten kan etter nærmere vilkår oppnevne sakkyndige for å sikre balase mellom partene Tvisteloven § 25-2 (2)
      Antall sakkyndige Det skal som hovedregel oppnevnes en sakkyndig  Tvisteloven § 25-3 (1)
      Partenes innflytelse på valget - krav til den sakkyndige Har partene begjæret samme sakkyndige oppnevnt, skal denne som hovedregel oppnevnes. Den sakkyndige må ha den nødvendige kyndighet og erfaring Tvisteloven § 25-3 (2)
      Habilitet En sakkyndig som ville vært inhabil som dommer, skal ikke oppnevnes Tvisteloven § 25-3 (3)
      Mandat

      Retten fastsetter den sakkyndiges mandat. 

      Partene kan av retten pålegges å utarbeide forslag til mandat

      		 Tvisteloven § 25-4
      Skriftlig erklæring

      Den sakkyndige skal som hovedregel avgi skriftlig erklæring.

      Flere sakkyndige kan som hovedregel avgi felles erklæring.

      		 Tvisteloven § 25-5 (1)
      Møteplikt

      Den sakkyndige har plikt til å møte for å avgi forklaring i rettsmøte

      		 Tvisteloven § 25-5 (2)
      Tilstedeværelse i retten

      Kan være tilstede under forhandlingene. Retten skal tillate den sakkyndige å stille spørsmål til parter, vitner og andre sakkyndige når det er nødvendig for å utføre sakkyndigoppdraget. 

      		 Tvisteloven § 25-5 (3)
      Muntlig forklaring - forsikring 

      Den sakkyndige avgir muntlig forklaring, og avhøres etter de samme regler som for vitner.

      Skal avgi forsikring.

      		 Tvisteloven § 25-5 (4)
      Godtgjørelse - sakskostnader

      Godtgjøres etter reglene i lov om vidners og sakkyndiges godtgjøres mv.

      Fastsettelsen av salæret til de sakkyndige skjer etter regelene i salærforskriften.

      Saksøker dekker utgiftene til sakkyndige, med mindre det i lov er fastsatt noe annet.

      Utgiftene til sakkyndige omfattes av partenes sakskostnader.

      Lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse mv. §§ 9 og 10

      Salærforskriften

      Rettsgebyrloven § 2 andre ledd

      Tvisteloven § 20-5

  5. Sakkyndige vitner - straffesaker

    1. Sakkyndige vitner - Straffesaker

      Tema Kommentar Hjemmel

      Tilstedeværelse i retten
      - Forklaring
      - Forsikring

      Sakkyndige vitner avgir forklaring etter samme regel som for vitner. De kan være til stede under hele forhandlingen. Avgir forsikring som rettsoppnevnte sakkyndige.

      Straffeprosessloven inneholder ikke regler om at det sakkyndige vitnet kan stille spørsmål, men i praksis synes retten å tillate at sakkyndig vitne stiller spørsmål.

      		  
      Godtgjørelse

      Dekkes av den som fører vitnet. Retten kan etter omstendighetene tilkjenne sakkyndige vitner godtgjørelse som for oppnevnte sakkyndige. 

      Omfattes av omkostningne ved straffesaker

      Lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse mv. § 10 siste ledd

      Salærforskriften § 5

      Strprl § 436, 437

  6. Sakkyndige vitner - Sivile saker

    1. Sakkyndige vitner - Sivile saker

      Tema Kommentar Hjemmel
      Føring av sakkyndigbevis En part kan føre vitne som sakkyndig bevis Tvisteloven § 256-6 (1)
      Skriftlig erklæring Den sakkyndige kan fremlegge skriftlig erklæring dersom partene er enige om dette eller dersom det gis adgang til å avhøre den sakkyndige Tvisteloven § 21-12 (2)

      Tilstedeværelse i retten
      - forklaring
      - forsikring

      		 Sakkyndige vitner avhøres etter reglene for vitner. De kan følge forhandlingene i sin helhet, og kan tillates å stille spørmsål til parter, vitner og sakkyndige. Avgir forsikring som vitner.  Tvisteloven § 25-6 (2)

      Godtgjørelse

      		 Dekkes av den parten som fører vitnet. Omfattes av partenes sakskostnader Tvisteloven § 20-5
Til toppen