Tips fra Advokatforeningen til traineer og kommende advokatfullmektiger

Som jusstudent lærer man mye materiell og prosessuell juss, men lite om hvilke krav som stilles til deg dersom du velger å starte en yrkeskarriere i advokatbransjen. Overgangen fra studentlivet til en hverdag som advokatfullmektig kan derfor oppleves som overveldende. Formålet med denne artikkelen er å gjøre overgangen litt mindre skummel ved å opplyse om et sentralt regelverk som alle advokater og fullmektiger må forholde seg til, nemlig Regler for god advokatskikk.

Regler for god advokatskikk er yrkesetiske regler som sier noe om hvordan advokater skal opptre. Dette regelverket finner man i advokatforskriften kapittel 12. En del av bestemmelsene er skjønnsmessige og kan derfor gi lite veiledning. Da er det nyttig å kjenne til at Advokatforeningen har utarbeidet en kommentarutgave til Regler for god advokatskikk med utfyllende kommentarer til hver enkelt bestemmelse, og med henvisninger til praksis fra disiplinærmyndighetene som håndhever regelverket. Kommentarutgaven finner du på Advokatforeningens hjemmeside.

Det kan være betryggende å vite at de aller fleste advokater opptrer i samsvar med de advokatetiske reglene. Likevel er det enkeltadvokater som hvert år klages inn til Disiplinærnemnden, fordi det hevdes at advokaten har opptrådt i strid med god advokatskikk eller tatt for høyt salær. Nemnden vil da ta stilling til om advokaten skal frifinnes eller felles for brudd på regelverket. Dersom det foreligger brudd, kan nemnden ilegge kritikk, irettesettelse eller advarsel, hvor sistnevnte reaksjon er den mest alvorlige.

Ved klage på fullmektig må fullmektigens prinsipal også klages inn da det er prinsipalen som fullt ut er ansvarlig for fullmektigens arbeid og eventuelle feil. En typisk fullmektigfeil som ofte ender med kritikk fra Disiplinærnemnden, er de tilfeller hvor fullmektigen henvender seg til motparten selv om motparten er representert ved advokat. For å unngå og begå denne feilen er det viktig å ha kunnskap om Regler for god advokatskikk punkt 5.3, som lyder:

«En advokat skal ikke henvende seg direkte til motparten når denne er representert ved advokat i den sak henvendelsen gjelder, uten at sterke grunner taler for det og det ikke har vært mulig å få kontakt med advokaten, som snarest skal orienteres om henvendelsen og grunnen til den».

Denne regelen er gitt for å beskytte motparten mot å bli utsatt for påvirkning, både når det gjelder sakens faktiske og rettslige sider. Har motparten engasjert advokat, skal man som den klare hovedregel respektere det. Bestemmelsen praktiseres strengt av Disiplinærnemnden, og det medfører nesten automatisk fellelse dersom motparten blir kontaktet direkte, med mindre unntaket kommer til anvendelse. For eksempel viser disiplinærpraksis at det er i strid med forbudet i punkt 5.3 å sende kopi av brev til motpartens advokat direkte til motparten. Forbudet gjelder også der det offentlige er motpart.

Direkte henvendelser til motpart vil kun være berettiget dersom det foreligger "sterke grunner», og det «ikke har vært mulig å få kontakt med advokaten». Vilkåret «sterke grunner» innebærer at det må dreie seg om et spørsmål av stor viktighet for advokatens klient og at henvendelsen ikke kan utstå til et senere tidspunkt. For at det andre vilkåret om at det «ikke har vært mulig å få kontakt med advokaten» skal anses oppfylt, må det kunne bevises at det har vært gjort store anstrengelser fra advokatens side for å oppnå kontakt.

Disiplinærnemnden har uttalt at en advokat kan holdes ansvarlig dersom en av hans eller hennes traineer henvender seg til motparten. Skal du være trainee under studietiden, bør du derfor være bevisst punkt 5.3. Undersøk alltid om motparten er representert ved advokat før du henvender deg til motparten. Og skulle feilen allerede være begått, orienter din prinsipal snarest om dette.