Adgangen til å gi rettsråd og opptre i rettergang i advokatloven
Gjeldende rett er i utgangspunktet at ervervsmessig rettshjelpsvirksomhet krever advokatbevilling. Det er imidlertid en rekke unntak fra denne hovedregelen, jf. domstolloven § 218:
- Rettshjelpere (jurister) kan gi rettsråd, jf. § 218 annet ledd nr. 1
- Revisorer kan bistå med selvangivelser, skatteklager og lignende, jf. § 218 annet ledd nr. 2
- Personer med kompetanse på spesielle rettsområder (for eksempel sosionomer innenfor helserett) kan gi rettsråd på de aktuelle områdene, jf. § 218 annet ledd nr. 3
- Spesielle rettshjelpstiltak (for eksempel Juss-Buss) kan gi rettsråd, jf. § 218 annet ledd nr. 3
- Utenlandske advokater kan yte rettsråd etter nærmere regler i advokatforskriften, jf. § 218 annet nr. 4
- Integrert rettshjelp kan være tillatt som bitjeneste til en hovedvirksomhet. For eksempel kan arkitekter gi rettsråd i forbindelse med en byggesak, jf. § 218 femte ledd
Advokatloven fastsetter at enhver kan yte rettslig bistand utenfor rettergang. Jurister som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet, må stille sikkerhet for erstatningsansvar som kan pådras. Det stilles ikke særskilte krav til andre.
I tråd med ønsket fra våre medlemmer, har Advokatforeningen arbeidet for at domstollovens regulering av adgangen til å gi rettsråd, i det vesentlige videreføres. Vi mener at de nye reglene vil gi publikum vanskeligheter med å orientere seg blant tilbyderne av rettshjelp, og at mange vil ha dårlige forutsetninger for å vurdere kvaliteten på den bistand som tilbys.
Samtidig er vi tilfreds med at reglene om hvem som kan yte juridisk bistand etter reglene i straffeprosessloven og reglene om fri rettshjelp, ikke endres. Det er her tale om saker av stor velferdsmessig betydning for den enkelte. I disse sakene er det helt nødvendig at den som har rett på bistanden, sikres bistand av god kvalitet.
Reglene om hvem som kan opptre som prosessfullmektig videreføres i det vesentligste.