Advokatforeningens bransjestatistikk
Innhold
Menneskene
Advokatforetakene
- Vekst og realvekst siste år
- Andel av totalomsetning etter størrelse
- Vekst i realomsetning siden 2014
- Vekst i realomsetning per advokat siden 2014
- Vekst i realomsetning per advokat etter størrelse
- Hvorfor synker omsetningen i 2023?
- Allmenadvokater
- Geografisk fordeling
- Organisasjonsform - Firma med én advokat
- Organisasjonsform - Firma med flere advokater
Om statistikken
Advokatforeningens bransjestatistikk oppdateres årlig. Statistikken er utarbeidet ved hjelp av data fra Tilsynsrådet, Brønnøysundregistrene og Domstolsadministrasjonen. Gjeldende statistikk omfatter regnskapsåret 2023. Statistikk for 2024 kommer i etterkant av at regnskapstallene er klare fra Brønnøysund sensommeren 2025. Beskrivelse av kilder og metode finner du her.
Menneskene
Antallet advokater i Norge er i vekst. Fra 2014 til utgangen av 2023 har antallet advokater og advokatfullmektiger økt med 26 prosent, fra å ha 1,8 advokater og advokatfullmektiger pr tusen innbygger i 2014, har vi nå 2,1.
I løpet av 2023 ble det 309 flere advokater og advokatfullmektiger i Norge. 767 nye advokatfullmektiger kom til, 248 advokater kom tilbake etter en tid uten aktiv bevilling, og 711 forlot advokatyrket. Ved utgangen av 2023 var det 9 354 advokater og 2 305 advokatfullmektiger i landet.
I løpet av de første ti månedene av 2024 har det blitt 220 flere advokater og advokatfullmektiger i landet.
De siste årenes vekst i antall advokater følger en økning i antallet nyutdannede jurister.
Gjennomsnittsalderen blant advokater er 48 år, inkluderer man fullmektiger er den 45 år.
Blant advokatfullmektiger er 63 prosent kvinner, mot 42 prosent av advokater. Det er flere kvinnelige enn mannlige advokater i alle årskull under 41 år, og motsatt for alle årskull over 41 år.
Kvinnelige advokater velger seg i større grad til andre sektorer enn advokatforetak, overgangen skjer særlig i alderen 30-40 år.
Kvinnene som blir i advokatforetakene jobber i mindre firma enn menn. Kvinnelige advokater som jobber andre steder enn i advokatforetak jobber hovedsakelig i det private næringsliv som internadvokater, men kvinnelige advokater er også overrepresentert i organisasjoner og det offentlige. Figurene under lar deg se fordelingen for henholdsvis kvinner og menn.
Figurene over gir et øyeblikksbilde over hvor advokater og advokatfullmektiger i ulike aldre jobber, fordelt på kjønn. Det er imidlertid ikke gitt at dagens 30-åringer vil velge likt som dagens 40-åringer når de når samme alder. Advokatforeningens analyser av bevegelser mellom arbeidssteder i 2023, tyder imidlertid på at trendene fortsetter – kvinner går i større grad vekk fra de store advokatforetakene enn menn, og flere av dem forlater også advokatyrket helt (og dermed statistikken vist over).
Figuren under viser hvor stor andel av advokater mellom 30 og 40 år som forlot landets 40 største advokatforetak mellom 2022 og 2023. Kvinner i denne alderen var over 50% mer tilbøyelig til å forlate segmentet, enn menn.
Resultatet er at kvinneandelen er høyere for internadvokater, organisasjonsadvokater og offentlig ansatte advokater, enn for advokater som jobber i advokatforetak. Dette gjelder for alle aldersgrupper. Selv om kvinneandelen er lavere i advokatforetak enn på andre arbeidssteder, jobber flertallet av kvinnelige advokater i advokatforetak.
Over halvparten av landets advokatfullmektiger, uavhengig av kjønn, jobber i de 43 advokatforetakene i landet som har over 20 advokater. Figuren under viser en oversikt over hvor henholdsvis landets advokatfullmektiger og advokater jobber. Klikk på knappene for å endre gruppe.
Hvor landets advokater og advokatfullmektiger arbeider har endret seg en del de siste årene. Det har blitt relativt flere som arbeider som internadvokater i næringslivet – størrelsen på gruppen har økt med nesten 50 prosent de siste ti årene. Antallet som arbeider i henholdsvis advokatfirma, organisasjoner, og det offentlige, har på sin side økt med mellom 20 og 30 prosent i samme tidsrom. Det kom til 123 flere internadvokater i løpet av 2023, og disse utgjør nå 18 prosent av landets advokater og advokatfullmektiger.
Samtidig har det skjedd en stor endring innad i advokatfirmaene. Mens antallet som arbeider i advokatfirma med over 20 advokater har økt med over 50 prosent, har antallet som arbeider i avokatfirma med én advokat sunket med nesten 20 prosent.
Grunnet konsilideringer var det ett færre advokatforetak med over 20 advokater på slutten av 2023 enn det var i 2022 – men 178 flere advokater og advokatfullmektiger jobbet i disse, som nå teller 43 firma
Antallet advokatforetak med én advokat ble redusert med 70 i løpet av året, det er nå 1397 slike foretak i landet. Under 13 prosent av landets advokater og advokatfullmektiger jobber nå i slike foretak, opp mot 20 prosent i 2014.
Advokatforetakene
Advokatforetakene som helhet fikk 148 flere advokater og advokatfullmektiger fra 2022 til 2023. Omsetningen i advokatforetakene vokste på sin side ganske lite, for andre år på rad. Nominelt vokste omsetningen med 6,7 prosent, noe som utgjør en realvekst på 1,1 prosent.
Som tidligere år vokste omsetningen til landets 40 største advokatforetak raskere enn resten av markedet. Forskjellen er imidlertid mindre enn tidligere år.
Landets 15 største advokatforetak står for over halvparten av omsetningen i markedet. De neste 85 står for over en fjerdedel. De 100 største står dermed for nesten fire femtedeler av totalomsetningen, mens de resterende 1 862 firmaene står for rundt én femtedel.
De siste årenes lave vekst kommer etter flere år med jevnt høy realvekst for bransjen. Advokatforetakene som helhet omsatte for 25 milliarder kroner i 2023. Grafen under viser veksten for advokatforetakenes totalomsetning justert for inflasjon, altså realomsetningen.
Samtidig har det blitt flere mennesker i advokatforetakene i løpet av perioden, så veksten i inflasjonsjustert omsetning per advokat og advokatfullmektig i alle landets advokatforetak ser ganske annerledes ut.
Som figuren over viser var også veksten i realomsetning per person stabilt høy de siste fem årene fram til 2021, men bransjen har altså opplevd en markert nedgang langs denne dimensjonen i løpet de siste to årene. Hver advokat og advokatfullmektig omsatte for 2,6 prosent mindre i 2023 enn i 2021, justert for inflasjon.
Vekst i ulike segmenter
Veksten per advokat og advokatfullmektig har også vært forskjellig i segmentene i bransjen. Figuren under viser gjennomsnittlig realvekst per person for firma av ulike størrelser 1). Merk at utgangspunktet er ulikt, så kurvene sier ingenting om nivået, kun prosentvis vekst fra 2014 til 2023.
Hvorfor synker realomsetningen per advokat?
Allmenadvokater
Når det gjelder firma med en portefølje som dreier seg mer mot personmarkedet kommer nedgangen i løpet av de siste to årene på toppen av en vedvarende svak trend. De aller minste firmaene har, som vist over, opplevd en nedadgående trend over lengere tid. Særlig gjelder dette firma som jobber for det offentlige på rettshjelpssatsen. Denne satsen har, som figuren under viser, vokst mindre enn inflasjonen over lang tid, på tross av en reell styrkelse i løpet av 2024.
Figuren under viser vekst i omsetning per advokat og advokatfullmektig for firma som hadde minst én utbetaling fra Domstolsadministrasjonen i 2021, det vil si at de hadde minst ett oppdrag på rettshjelpssatsen dette året 2). I tillegg er det kun tatt utgangspunkt i firma med under 20 advokater, dette for å utelate store forretningsadvokater med sporadiske oppdrag på rettshjelpssatsen. Figuren viser med tydelighet at blant disse "allmenadvokatene" har de med en høy andel saker på rettshjelpssatsen opplevd den klart sterkeste realnedgangen over perioden.
Geografi
Rettshjelpssatsens reelle svekkelse har hatt ulik påvirkning på advokater avhengig av hvor i landet de praktiserer. I mer spredtbygde strøk har advokater en mer divers portefølje enn i større byer, hvor advokatene gjerne er spesialister. Advokater i spredtbygde strøk har i snitt en større andel av sin omsetning på rettshjelpssatsen, noe som har ført til at de har opplevd en realnedgang i sin omsetning over lengere tid.
Foreløpig er den geografiske spredningen av advokater i landet ganske god, men vi ser at antallet privatpraktiserende advokater per 1000 innbygger har blitt noe redusert i spredtbygde strøk samtidig som det har vært en økning ellers i landet.3)
Når det gjelder hvor i landet advokatene jobber, er det helt klart flest advokater per innbygger i Oslo. Advokatene ellers i landet er forholdsvis jevnt fordelt, selv om det er flere advokater per innbygger i de større byene. Kartet under viser antall advokater per 10 000 innbygger i landets økonomiske regioner. For mer om denne inndelingen, og fordelingen av ulike typer advokater, se vår rapport Advokater klare for innsats.
Type foretak
Trenden med at stadig flere advokatforetak med én advokat organiserer seg som aksjeselskap (AS) framfor enkeltpersonforetak (ENK) fortsetter. 38 prosent av alle slike foretak er nå organisert som AS, mot 22 prosent i 2014.
Blant firma med flere advokater ble det færre som valgte organisasjonsformen delt ansvar (DA) i løpet av 2023, med en nedgang fra 21 til 19 prosent.
Metodikk og kilder
Advokatforeningens bransjestatistikk er utarbeidet ved å sammenstille registerdata fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, med regnskapsdata fra Brønnøysundregistrene. I tillegg er det brukt statistikk fra Domstolsadministrasjonens regnskap for å identifisere advokater med oppdrag på rettshjelpssatsen. Tall på utdannede jurister er fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Inflasjonsjustering er gjort ved hjelp av konsumprisindeksen fra Statistisk Sentralbyrås tabell 08184. Innbyggertall fra tabell 07459.
De fleste grafene med historiske data starter i 2014, dette er fordi det er det første året hvor vi har tilgang på god statistikk fra Tilsynsrådet. De historiske seriene har enkelte utfordringer når det gjelder omsetningen til firma som har avsluttet sin virksomhet eller fusjonert. Aggregert omsetning i bransjen er i alle serier basert på hele populasjonen, men serier med vekst i omsetning på segmentsnivå er basert på et utvalg bestående av de 85-95 prosent av firmaene vi klarer å følge hvert år. Fordelingen av personer mellom segmenter er basert på hele populasjonen, men estimeringsteknikker er brukt for å få en sammenlignbar tidsserie over perioden.
1) Veksten til et segment over tid er ikke en klart definert størrelse. I løpet av de årene vi har god statistikk for, har det vært stor bevegelse i markedet. Antall firma med mange advokater har vokst, antall firma med én advokat har gått ned, og det har blitt langt flere advokater totalt sett. Sammenligner vi omsetningen til alle firma med ett gitt antall advokater i 2023 og 2014, sammenligner vi på mange måter epler og pærer. Figuren tar derfor utgangspunkt alle firma gruppert etter størrelse hvert utgangsår. Figuren viser altså akkumulert årlig vekst for det som har vært gjennomsnittsfirma i gruppen hvert av de 9 årene.
2) Det er tatt utgangspunkt i 2021 for å avgjøre hvor stor andel saker ulike firma har på rettshjelpssatsen, dette fordi 2021 er siste år hvor vi har tilfredsstillende statistikk på området tilgjengelig.
3) Innbyggertall er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Grunnet kommunereformer er det tatt utgangspunkt i befolkningstallet i 2022 ved gruppering av kommuner. I tabellen som viser antall advokater per innbygger er det tatt utgangspunkt i befolkningstall i 2022 og 2015, men utvalget er begrenset til de kommunene som ikke ble oppsplittet i perioden (og dermed inngår i SSBs tabell 07459 «sammenslåtte serier» for begge år)
Metodikk og kilder er endret en del fra bransjestatistikken som ble publisert før 2020, sammenlignbarheten med tidligere publiserte rapporter er derfor begrenset.
Dersom du har spørsmål eller innspill til bransjestatistikken, inkludert ønsker rundt fremtidige publiseringer, vennligst ta kontakt med Advokatforeningens samfunnsøkonom på . Alle innspill og kommentarer mottas med takk.